Hestesport

Hester har blitt brukt av mennesker i flere tusen år, og er også blant de dyrene som har blitt brukt innen flest ulike områder. I dag er brukes hester i økende grad til sport og rekreasjon – men ofte går dette på tvers av hestens egne interesser.

I 2020 teller det nasjonale hesteregisteret i Norge over 82 000 hester.1 Hester har høyere status enn mange andre dyr i vårt samfunn. Mange private eiere er opptatt av å gi hesten et godt liv, og kan bruke timer på stell og mosjon hver dag. Allikevel lever våre tamhester i gjennomsnitt kortere enn viltlevende hester, og de får ofte problemer med skader og sykdommer.2 I mange tilfeller er rutiner for bruk og hold av hest først og fremst basert på å ivareta vår egen lettvinthet og komfort fremfor deres behov – dette trenger ikke engang være noe den enkelte er klar over.

Mange hester verdsettes imidlertid kun for bruksverdien, og må bøte med døden om de ikke lenger kan oppfylle eiernes krav og ønsker. Hesten kan bli et redskap for underholdning for den enkelte eier, i form av show og konkurranser. Dette innebærer et liv der hestens behov og velferd blir mindre viktig enn prestasjoner og inntjening. Hestesport og veddeløp er også en stor og pengesterk industri – hvor dyrene ikke er familiemedlemmer, men middel til målet om penger.

Trav og galoppløp

Rikstoto gis konsesjon for fem år av gangen for å drive organisert veddeløp med hest, herunder trav og galoppløp. Det arrangeres travløp nesten daglig fordelt over 11 travbaner, og mer enn 5500 travhester deltar på til sammen over 4500 løp årlig.3 Spillomsetningen på travløp i Norge var ca. 3,6 milliarder i 2018.4

Det Norske Travselskap (DNT) er sentralforbundet for travsporten i Norge. I DNTs verdigrunnlag står det: “Omsorg og velferd for hesten som individ skal prege all vår virksomhet”, og “travsporten skal utøves på hestens premisser”.5 Men virksomheten i seg selv påfører hester en unødvendig risiko for skader og belastninger som hestene ikke har valgt selv, og bare det å konkurrere med et dyr er utvilsomt underholdning på menneskets premisser. I tillegg har DNT som mål å “øke avlen”,6 samtidig som det er en stor og kjent utfordring med såkalte “avdanka travere”, som det er lite marked for. Dette gjør at mange travhester slaktes unge, eller blir kasteballer fordi de gjerne er billige i kjøp, samtidig som nye "konkurransehåp" avles frem. Hensyn til dyrene må derfor vike for økonomiske interesser.

"Ikke sjeldent gis det bøter eller utestengelse av kusker som følge av "grov sjenering" av hestene, "høy skriking" mot hestene, eller "ureglementert driving"."

Norge er den eneste nasjonen der pisk er forbudt i trav. Det er allikevel en pågående debatt om å tillate pisk, fordi noen mener kusker driver på enda verre måter uten, ved mer rykking i hestens munn, høylytt roping i løpsbanen og lengre tømmeavstand mellom hesten munn og tømmeløkkene for at slagene mot hestens bakpart skal bli sterkere.7 Ikke sjeldent gis det bøter eller utestengelse av kusker som følge av "grov sjenering" av hestene, "høy skriking" mot hestene, eller "ureglementert driving".8 Andre drivemetoder er lovlige, som for eksempel å sette ørepropper med snor på i ørene på hesten, og trekke disse ut under løpet for at hesten skal få en stressreaksjon og løpe fortere. Draskylapper er også en norsk oppfinnelse der skylappene dras ned bak øynene på hesten under løpet for å drive hesten til å løpe raskere.9

Det er unaturlig for en hest å trave i de hastighetene som er i travløp, en hest vil velge å slå over i galopp, og da senke hodet. For å holde hesten travende til tross for høy fart, brukes blant annet “sjekk” og “sjekkbitt”. Et sjekkbitt er en tynn metallstang som ligger oppe i hestens munn, og fra hver side av bittet går en lærrem (sjekk) som møtes i pannen og går over hodet på hesten og ned på ryggen, slik at hesten kan få smerter i munnen dersom den prøver å senke hodet. Samtidig kan det også brukes sperrestropp som hindrer hesten i å løfte hodet for høyt, i tillegg til hodestenger for å hindre hesten i å bevege hodet til den ene siden.10

"Det er mange fysiske risikoer hesten utsettes for ved menneskers bruk."

På grunn av smerter eller ubehag, enten direkte fra bittet i munnen, eller indirekte ved f.eks. skader i nakken, vil noen hester prøve å legge tungen over bittet for å lette trykket. Da kan hesten også i verste fall svelge tungen mens den løper, som er dødelig. Travsporten forklarer dette med at hesten “leker med tungen”, eller “ikke konsentrerer seg fullt på sine oppgaver” og binder opp hestens tunge med tungestropp både under løp og trening.11 Dette er forbudt i andre kjørekonkurranser med hest. Dersom hesten har på tungestroppen over lengre tid under trening eller konkurranse, kan dette stoppe blodtilførselen til tungen og skade den permanent.12

Det er mange fysiske risikoer hesten utsettes for ved menneskers bruk. I følge veterinær-rapporter er halthet viktigste årsak til konsultasjon.13 Betennelser på sener og ligament, krysslammelse og leddlidelser kan være en direkte konsekvens av riding eller kjøring.14 Det er også generelt høyere forekomst av stressrelaterte magesår på hester i konkurranseløp, sammenlignet med hobbyhester.15 Stress etter løp er også en vanlig årsak til spiserørforstoppelse der foret setter seg fast i spiserøret.16 Hard, langvarig anstrengelse er også en av grunnene til forfangenhet hos normalvektige travere, samt sene – og ligamentskader, som er en veldig utbredt blant konkurransehester.18

"Fra 1994 til 2018 døde 4905 hester på veddeløpsbaner i England."

Galoppsporten er liten i Norge, sammenlignet med trav, og foregår kun på Øvrevoll. Ca. 400 hester blir trent til galoppløp i Norge.19 Sporten er størst i England, der mange hester får alvorlige skader eller dør hvert år. Fra 1994 til 2018 døde 4905 hester på veddeløpsbaner i England.20 Også galopphester har økt risiko for skader som leddbetennelser, seneskader, muskelproblemer, krysslammelser og en rekke andre slitasjeskader, noen ganger også brudd som følge av hard bruk.21 Magesår er dokumentert i 80-90 % av galopphester i trening, og kan skyldes for høyt stressnivå under trening eller oppstalling.22 Under løp er det ikke uvanlig å sette en blendkappe over hodet på hesten slik at den ikke kan se, bare for i det hele tatt å få den inn i startboksen.23

Lov om fremvisning av dyr i §6 sier at: ”Dyr kan bare benyttes som ridedyr dersom de er egnet til slik bruk ut fra bl.a. art, størrelse og alder”. Men innriding og innkjøring av hester blir utført lenge før hesten er ferdig utviklet. Travhestene blir vanligvis innkjørt når de er litt over ett år gamle og kan starte noen løp ved to års alder,24 og galopphestene kan starte sitt første veddeløp med rytter også i toårsalderen.25 Dette til tross for at de siste vekstplatene i hestens ryggsøyle og nakke ikke er ferdig utviklet før hesten er minst fem år gammel.26

"Ved å studere hestens anatomi vil man se at en hest ikke er bygd for å kunne bære en rytter lengre enn noen minutter uten å påvirkes av dette fysisk, selv ikke når den er fullvoksen."

Ved å studere hestens anatomi vil man se at en hest ikke er bygd for å kunne bære en rytter lengre enn noen minutter uten å påvirkes av dette fysisk, selv ikke når den er fullvoksen. Zschokke publiserte den første undersøkelsen om fleksibilitet av ryggvirvlene og oppdaget at gjennomsnittlig senking av ryggen under vekten 50-80 kg er hele 4 cm. I en annen undersøkelse med flere hundre hester, hadde flertallet forandringer av mer eller mindre alvorlig grad i ryggsøylen i ung alder.27

Ridekonkurranser

Norges Rytterforbund har rundt 32500 medlemmer,28 og gir lisens i Norge til å konkurrere innenfor ni grener. De største og mest kjente konkurransegrenene i Norge er sprang og dressur.

Sprangkonkurranser utgjør hele 80 % av de som har utløst lisens.29 Å hoppe over store hindre er unaturlig for hester, selv om de i naturen hopper over mindre hindre som stokker og bekker. I konkurranser kan hindrene være opp til 160 cm høye.30 Høye hindre kan være skremmende, og flere hester opplever smertefulle slag med bakbeina mot hinderet før de lærer å unngå dette. Når hesten lander fra hinderhopp vil den ene foten være i bakken først og ta hele vekten, og i en dårlig landing overbelastes både fot, hals og rygg. Hester som brukes i sprang er derfor også mer utsatt for slitasje-skader i leddene.31

"Høye hindre kan være skremmende, og flere hester opplever smertefulle slag med bakbeina mot hinderet før de lærer å unngå de."

Dressurhesten blir gjerne kalt ridesportens “ballettdanser” - øvelsene skal se lette ut for hesten å utføre og det skal gi inntrykk av at rytteren ikke “gjør noenting”. I virkeligheten er mange dressurøvelser meget tunge og vanskelige å utføre for hesten,32 og rytterens utstyr kan være smertefullt. Dressurhester på høyere nivåer kan leve et isolert liv med hyppige og lange transporter og oppstalling. Hestene er ofte dyre hester og frykt for skader gjør at disse hestene kanskje blir enda mer isolert fra andre hester enn “billigere” hester.33

En bevegelig, men samtidig “samlet” hest, er et av hovedmålene innen dressur. Dette betyr at hesten bør legge mer vekt på bakbeina og har disse mer under seg, enn det den normalt ville ha gjort, slik at fremparten blir lettere og mer bevegelig. Samtidig skal hestens nakke være buet. Dette får man til ved rytterens vekt, ved å dytte sjenkler (hæler) i siden på hesten, samt med bittet.34 En “fri samling” som betyr at hesten løfter ryggen og buer nakken av seg selv, forekommer naturlig i lek og galopp, men i dressuren prøver man å fremtvinge det samme inntrykket av eleganse og kraft hos dyret, under menneskers kontroll. Men det unaturlige bevegelsesmønsteret fremtvunget under rytter, er noe mange hester egentlig ikke er fysisk sterke nok til å klare og det kan gi skader.35 Minutter med en slik tvunget holdning av rygg og nakke ved hjelp av bitt, kan være nok til å gjøre skade på beskyttelsen av ryggmargen.36

Ridekonkurranser kan for mange føles som et stort press, på grunn av forventninger fra publikum, venner, familie og ikke minst trenere. Premier, plasseringer og status er for noen også noe man jobber hardt for å oppnå. Det er også vanlig å konkurrere med andres hester, og noen kan oppleve det som et press å oppnå resultater for å vise at man er en verdig rytter for hesten, og ikke bli byttet ut med noen andre. Det kan være fristende å ta snareveier ved hjelp av utstyr som presser hesten mer, for å oppnå resultater.

"Dessverre er det ikke uvanlig at hester blir straffet for negativ atferd, fordi rytteren og treneren mangler kunnskapen som skal til for å «lese» hesten og forstå hvorfor hesten oppfører seg slik."

- Hestevelferdsutvalget

I 2014 oppnevnte Norges Rytterforbund et hestevelferdsutvalg som skulle samle “ny og dypere kunnskap” for å kunne anvende hesten på en “etisk forsvarlig måte”. I rapporten skrev utvalget at: «Dessverre ser vi i konkurranse litt for ofte hester som strever i øvelsene, virker presset og utilfreds og ikke har den fysikken som skal til for å oppnå den nødvendige samlingen, smidigheten og balansen. Det er risiko for at slike hester settes under utilbørlig press av ryttere og trenere med hjelp av bitt, pisk og sporer. Dette kan lett lede inn i en ond sirkel av motstand, frykt og dårlig hestevelferd. Dessverre er det ikke helt uvanlig å høre «menneskelige» forklaringer på motstand, av typen «han er så frekk», «han er så smart», «han vet det er stevne». (...) Dessverre er det ikke uvanlig at hester blir straffet for negativ atferd, fordi rytteren og treneren mangler kunnskapen som skal til for å «lese» hesten og forstå hvorfor hesten oppfører seg slik. Både spenninger, motstand, aggresjon og apati kan være tegn på stress, smerte og frykt. Avstraffelser vil ikke løse problemet, men heller føre inn i en ond sirkel og gi dårlig dyrevelferd."37

Smertefullt utstyr

Både oppstalling, transport og treningsmetoder er momenter ved hestekonkurranser som kan gi dårlig dyrevelferd. Men også mye av utstyret i seg selv er direkte smertefullt eller skadelig og ville trolig blitt regnet som dyremishandling dersom det ble innført i dag. Rytterforbundets hestevelferdsutvalg undersøkte risikoen ved ulike former for hesteutstyr som er i bruk, og fant at “Selv korrekt tilpasset utstyr med lav iboende risiko for å påføre hesten skade eller lidelse kan være negativt for hestens velferd (...) En ubalansert rytter som dunker hesten i ryggen, sparker med sjenklene og napper med tøylene, vil åpenbart påføre hesten skade og lidelse, uavhengig av hva slags utstyr han bruker. Men skaden vil selvfølgelig bli større ved bruk av bitt og sporer (…)“38

"Mye av utstyret er i seg selv direkte smertefullt eller skadelig og ville trolig blitt regnet som dyremishandling dersom det ble innført i dag."

Hesten er et byttedyr og vil så langt de kan prøve å skjule sin smerte, og alle signaler om smerte må derfor tas alvorlig. Hestevelferdsutvalget bekrefter at "Særlig hestens munn, mule og neserygg, men også sjenkelleiet, er åpenbart svært følsomme områder."39 Alle disse områdene påføres hesten smerte under riding, ved helt "vanlig" utstyr.

Pisk: I konkurransesammenheng er pisk lovlig i sprang, noen galoppløp og lavere klasser i dressur og feltritt. Langpisk brukes i kjøring og voltige. Det er ikke lovlig å bruke pisk som avstraffelse, og harde piskeslag skal medføre sanksjon under konkurranser. Det er allikevel lov med et "lett slag på bogen eller bak salen" ved "ulydighet", eller et par ganger gjennom et ritt.40 Det er altså lov å slå hesten, men bare "litt". Pisk er for allmennheten oppfattet som et straffemiddel. Det ville vekket store reaksjoner dersom noen brukte pisk i f. eks. hundetrening, uansett om hundene ble slått hardt eller ikke, fordi bare det å ha et strafferedskap nær dyr vekker avsky. Det er også kjent at pisken brukes til nettopp straff av hester i Norge, både under konkurransetrening og hobbybruk.41 Bare av piskens tilstedeværelse under konkurransen, kan hesten prestere bedre på grunn av frykt etter tidligere hendelser. Pisken deles gjerne ut til elever på rideskoler, dersom hesten ikke "hører etter". Som en rideskole skriver: "I hestebutikken vår selger vi (...) pisk og det du måtte trenge".42

Bitt: Forskjellige typer bitt er påbudt i alle klassene innen dressur, feltritt, mounted games, kjøring, trav og for høyere klasser i dressur er svært skarpe kandarbitt obligatorisk.43 I følge Hestevelferdsutvalget er "risikoen for dårlig dyrevelferd er sannsynligvis større enn ved andre typer utstyr." Hestens munn er svært følsom, og naturligvis ikke tilpasset å ha en stor metallstang plassert der. Hesten må flytte tungen for at bittet skal få plass. Bitt kan slite vekk emaljen på tennene, gi trykkskader og blåmerker i ganen og sår og betennelser i munnvikene, munnen og tungen er vanlige funn ved veterinærundersøkelser.44 Alle typer skader i bløtvevet i munnen er svært smertefulle og hesten kan prøve å komme unna bittets effekt ved å løpe unna smerten ("løpe ut"), bukke, steile, gape, riste på hodet eller presse hodet inn mot brystet.45 Hesten kan da oppfattes som stri, rampete eller ulydig og påføres et enda skarpere bitt.

Nesereim: For å komme unna bittet hender det at noen hester gaper. Neseremmens oppgave er å forhindre dem i å gjøre dette. Stram neserem kan påføre hesten ubehag og skader, og den kan skape motstand så den virker mot sin hensikt. Hestevelferdsutvalget undersøkte bruken av neserem og fant følgende: "En stram rem kan presse slimhinnen på innsiden av kinnene mot jekslene (...) hindre den naturlig bevegelsen av tungen og underkjeven (....) Blodgjennomstrømningen i området kan hemmes, og hesten kan komme i en konstant stressituasjon. En stram lav neserem vil klemme mot den nedre, myke delen av nesegangen og hindre fri passasje av luft. Over tid kan en stram rem lage et søkk i nesebenet eller nesebrusken. En så kraftig påvirkning av benstrukturer, brusk og underhudsvev gir åpenbart dårlig hestevelferd. Bøyler, kjeder og knotter av metall eller annet hardt materiale kan gjøre neseremmen til et temmelig skarpt hjelpemiddel. Slikt utstyr er i handelen og ikke eksplisitt forbudt i NRYFs gjeldende grenreglementer, men må regnes som uforsvarlig".46

"Enkelte typer utstyr kan innebære en så høy risiko for dårlig hestevelferd at utstyret uansett ikke bør brukes og bør være forbudt i konkurranse"

- Hestevelferdsutvalget

Sporer: Sporer som settes på rytterens støvler, er også obligatorisk i flertallet av de høyere klassene innen dressur, og valgfritt i sprang og feltritt. Selv om det er forbudt å påføre hesten smerter ved sporene, er det mye feilaktig bruk under trening og hobbyridning, som fører til blant annet smertefulle sporesår. Hestevelferdsutvalget mener sporer kan utgjøre et større dyrevelferdsproblem enn pisk, og at "enkelte typer utstyr kan innebære en så høy risiko for dårlig hestevelferd at utstyret uansett ikke bør brukes og bør være forbudt i konkurranse".47

Innspenningstøyler: Ulike typer hjelpetøyler er tillatt i konkurranser innen voltige, sprang, feltritt og distanseritt. Hjelpetøyler er en måte å tvinge “samling” frem hos hesten ved å forhindre den i å løfte hodet, ved at det festes to ekstra tøyler fra bittet og ned til salgjorden mellom hestens frambein, eller på hver side. Dersom hesten prøver å løfte hodet vil det bety vondt i munnen, og hesten “gir opp” å prøve. Ved smerter eller ubehag kan hesten vise fysiske tegn som pisking med halen, tanngnissing, legge tungen over bittet eller vise motvilje mot å gå frem. Også rytterforbundets utstyrsveiledning sier at "for kraftig innspenning vil øke frustrasjonsnivået hos hesten og den kan ”se etter andre fluktveier” som steile, bukke, hive seg rundt med mer.»48 Innspenningstøyler kan lett justeres slik at de tvinger hesten i en nakkeposisjon som kan påføre den skader, belastninger og pusteproblemer. Noen innspenningstøyler kan gi en effekt som ligner på "rollkur", som er en svært kritisert treningsmetode, som mange forbinder med dyremishandling. Hestevelferdsutvalget har uttalt at "Det er grunn til å bekymre seg over risikoen for dårlig hestevelferd på grunn av feilaktig bruk av hjelpetøyler, særlig hos mindre erfarne ryttere."49

En rekke andre tvangsmidler eksisterer også innenfor hestesporten. Eksempelvis er følgende beskrivelse av gjenstander tatt ordrett fra «Travets ordbok» på Trav24.no:50

Sjekk: «Det er den læremmen som går fra hestens hode og ned på ryggen/manken. Et sjekkbitt festes i munnen, på hver side går det en lærrem som møtes i pannen og går over hodet på hesten og ned på ryggen/manken. Har en stabiliserende effekt og forhindrer hesten i å ta hodet ned mellom frambena.»

Drasjekk: «Er en sjekk som kusken kan justere når hesten er i fart. En lærrem går fra hestens hode og helt bak til kusken. Noen ganger kan det være en fordel og dra hestens hode opp litt underveis i løp.»

Gapegrime: «En tynn lærgrime som sitter under hodelaget. Gir hesten en følelse av å ikke kunne åpne munnen like godt og dermed konsentrere seg om det den skal.»

Gomtrøkker: «En skarp variant av et sjekkbitt som gjør at hester som “henger” i sjekken og er dumstri blir bedre. Gomtrøkker finnes i utallige varianter og skarpheter.»

Hodestang: «Det er en stiv stang som blir festet ved hestens manke og i en ring i hestens hodelag. Den hjelper til med å holde hodet rett når hesten skal trave slik at han ikke kan vri hodet til motsatt side av der hvor hodestangen er festet.»

Jordblender: «Noen hester er skvetten og redd for alt som beveger seg. De får ofte hjelp av en jordblender slik at de ikke ser så mye nedover, men heller konsentrerer seg om det de skal, nemlig trave.»

Kikkerthodelag: «Noen lærbiter er sydd sammen slik at hesten kun ser rett frem i to relativt små hull.»

Skylapper: «En hest blir ofte stri/tar ekstra i når den mister synet bakover. De fleste (skylapper) har den misjon at de skal få hesten til å konsentrere seg maksimalt, og ikke minst svare på andre hester når de ser dem på siden.»

Sperrestropp: «Noe man fester under magen på hesten i selen, som går mellom frambena og opp under haken på hesten og forhindrer den i å slå opp hodet.»

Tungestropp: «En lærrem som man binder hestens tunge med. Brukes på hester som ikke konsentrerer seg fullt på sine oppgaver. Flere hester leker med tungen og da kan de få den over bittet i munnen, det kan i verste fall ende med at hesten svelger sin egen tunge. Noe som igjen kan føre til død.»

Ørehette/propper: «Er noe man har over ørene til hesten i løp. Når man drar dem av får hesten kald og frisk luft inn i ørene, noe som igjen gjør at noen får et ekstra gir mot slutten av løp. Kan også benyttes uten drasnor for at hesten skal høre mindre lyder o.l, ofte benyttet på hissige hester.”

Oppstalling – til hestens eller menneskets beste?

Hester i fangenskap får ikke beveget seg på langt nær så mye som den gjør i det fri, og bevegelse er ofte konsentrert innenfor korte perioder (f.eks. riding) for deretter å stå helt stille på boks eller bundet på spiltau. Også uteområdene for mange hester er mangelfulle, med små paddocker hvor de heller ikke får utfolde seg.

I Norsk forskrift for velferd hos hest står det at ”Hester som står oppstallet i boks, skal ha daglig trening eller sikres mulighet for fri bevegelse i minst 2 timer per dag (…) Kravet om fri bevegelse gjelder ikke dersom helsemessige forhold hos hesten eller vær og føreforhold tilsier noe annet.” Dette vil derfor si at man, med loven i hånd, kan la hesten stå oppstallet i en ordinær hesteboks på 3×3 meter, alene 24 timer i døgnet, om været er dårlig. En hest kan også stå oppstallet 22 timer i døgnet og bli ridd de to resterende timene, i stedet for å bevege seg fritt i luftegård. Det er heller ingen regler i Norge for at hester må stå sammen med andre hester.51

"Hesten kan stå oppstallet i en ordinær hesteboks på 3×3 meter, alene 24 timer i døgnet, om været er dårlig."

En hesteboks er ikke hvilestedet hesten naturlig ville ha valgt, da en slik boks hindrer mulighet for flukt og bevegelse, og isolerer hesten fra fysisk kontakt med flokken. En hesteboks føles mer naturlig for et menneske som “huleboer”, enn for en hest, og det kan derfor være vanskelig for oss å fullt ut forstå hvorfor en lun boks med ny flis og halm ikke er det hesten ønsker seg. Hesten kan også se ut til å ville gå inn, og nærmest "tripper" ved gjerdet når eieren kommer. Dette trenger ikke være relatert til at hesten fryser eller liker boksen, men stallens forutsetninger gjør allikevel boksen til det beste alternativet for den - fôring utføres gjerne rett etter hesten er tatt inn, og paddockene utendørs kan være kjedelige, i tillegg til at en hest gjerne ikke vil stå igjen alene når andre hester tas inn.

Mange hester står isolert i boksene hele natten og store deler av dagen, og stress og kjedsomhet er vanlig å se. Mangel på stimuli eller stress kan gi utslag i stereotyp adferd som luftsluking, krybbebiting, sirkling, veving (beveger seg fra side til side) eller aggressiv oppførsel. Dette er kjente problemer hos oppstallede hester og blir ofte kalt “uvaner” som forsøkes avvennes, eller hindret ved hjelp av spesialutstyr. Halsrem er et eksempel på slikt utstyr, som presser mot hestens svelg og hindrer hesten i å svelge luft, og påfører derfor hesten lidelser uten å forandre årsaken til adferden.52

"Ved tradisjonell oppstalling vil hesten være fraskilt andre hester hele eller mesteparten av døgnet. De kan i noen tilfeller se, men ikke berøre hverandre. Dette er en stressende situasjon for en hest."

Ved tradisjonell oppstalling vil hesten være fraskilt andre hester hele eller mesteparten av døgnet. De kan i noen tilfeller se, men ikke berøre hverandre. Dette er en stressende situasjon for en hest. Stress kan også gi seg utslag i fysiske sykdommer – blant annet kolikk.53 Dette er hyppigere i staller der hester står adskilt, enn ved utegang hvor hestene er sammen.54 I en norsk undersøkelse svarte 43 % av deltakende hesteeiere, at deres hest hadde hatt kolikk.55 Behandlingstrengende kolikk hadde ifølge Stortingsmeldingen om dyrevelferd fra 2002/2003 en forekomst på fem tilfeller per 100 hester per år under norske forhold.56

I tradisjonell oppstalling av hest er det også vanlig å sette sko på hestene. Men skoen har en skadelig effekt på høvene og reduserer hovens naturlige støtdempende kapasitet med 70-80 %. Skoen hindrer også hovmekanismens sirkulasjons- og blodpumpende funksjon, og hjertet belastes unødig.57 Også Norges rytterforbund skriver i sin utstyrsveiledning at dersom hesten ikke blir sårbeint eller underlaget ikke blir for glatt, vil det være bedre for hesten og hovens anatomi å ikke bruke sko.58

  1. ”Kanaliseringspolitikken er svekket”, Felleskjøpet, Samvirket #1/2020, s. 57. Hentet fra: https://issuu.com/felleskjopet/docs/2020-01-samvirke_web
  2. «Et sunt og naturlig hesteliv», Dr. Hildur Strasser, Lynne Forlag (2003)
  3. "Årsberetning og regnskap", Det norske travselskap (2018) http://www.travsport.no/Global/www.travsport.no/Administrasjonen/%C3%85rsberetning%20DNT%202018.pdf
  4. «Årsrapport 2018», Rikstoto, https://www.rikstoto.no/globalassets/reports-and-forms/arsrapport_2018.pdf
  5. "Strategiplan trav 2020", Det norske travselskap http://www.travsport.no/DNT_Files/Trav%202020/Strategiplan%20trav2020_webfil.pdf
  6. “Norsk avlsplan for varmblods travhester 2015», Det norske travselskap http://www.travsport.no/PageFiles/8044/Norsk%20avlsplan%20for%20varmblods%20travhester2015_20160407102843.pdf
  7. "Travskolen Kompendium", Det norske travselskap (2008) http://www.travsport.no/DNT_Files/Kunnskapsparken/travskolen_kompendium_liten_fil.pdf
  8. "Bøtelister på nett", Det norske travselskap http://www.travsport.no/Leangen/Sport/Botelister
  9. "Travskolen Kompendium", Det norske travselskap (2008) http://www.travsport.no/DNT_Files/Kunnskapsparken/travskolen_kompendium_liten_fil.pdf
  10. "Travets ordbok", Trav 24, http://www.trav24.no/Travets-Gule/Travets-ordbok
  11. "Travets ordbok", Trav 24 http://www.trav24.no/Travets-Gule/Travets-ordbok
  12. "Bestemmelser om utstyr", Det norske travselskap http://www.travsport.no/PageFiles/197988/Utstyrsliste%20pr.%201.1.2017.pdf ; "Konkurransereglement for kjøring", Norges rytterforbund (2018) https://www.rytter.no/wp-content/uploads/kr-ix-2018.pdf
  13. "Det du trenger å vite om hestens helse", Kieran O, Brien (til norsk ved Torunn Knævelsrud), Tun Forlag (2008)
  14. "Sene og ligamentskader hos hest", fagblogg, Bjerke dyrehospital, 29.11.2010 http://www.rikstotoklinikkene.no/sene-og-ligamentskader-hos-hest/ ; "Det du trenger å vite om hestens helse", Kieran O, Brien (til norsk ved Torunn Knevelsrud), Tun Forlag (2008)
  15. "Magesår hos hest", fagblogg, Bjerke dyrehospital, 16.04.2010 http://www.rikstotoklinikkene.no/magesar-hos-hest/
  16. "Spiserørforstoppelse hos hest", Agria Dyreforsikring, 21.10.2013 https://www.agria.no/hest/artikkel/sykdommer-og-skader/spiserorsforstoppelse-hos-hest/
  17. "Forfangenhet hos hest", Agria Dyreforsikring, 30.07.2011 https://www.agria.no/hest/artikkel/sykdommer-og-skader/forfangenhet-hos-hest/; "Sene og ligamentskader hos hest", fagblogg, Bjerke dyrehospital, 29.11.2010 http://www.rikstotoklinikkene.no/sene-og-ligamentskader-hos-hest/ ; "Det du trenger å vite om hestens helse", Kieran O, Brien (til norsk ved Torunn Knevelsrud), Tun Forlag (2008)[/Note] En annen risiko er også direkte skader eller ulykker under trening og løp som f. eks. benbrudd eller hjertestans, som begge har ført til dødsfall under og rett etter løp på norske travbaner.17"Derfor døde Oasis Tile", Trav 365, 17.07.2019 https://trav365.no/nyheter/dode-av-sirkulasjonssvikt/19.4172 ; "Hest falt død om og skapte massevelt på travbanen", VG, 21.01.2008 https://www.vg.no/sport/i/45V8G/hest-falt-doed-om-skapte-massevelt-paa-travbanen; "Ulykke på Bergen Travpark", Bergens Tidende, 28.11.2015 https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/9qEkM/ulykke-paa-bergen-travpark
  18. "Hest i Norge", Rapport 2009-001, Econ Pöyry for Norsk Hestesenter og Norges Rytterforbund
  19. "Are races getting safer for horses?", BBC, 16.03.2019 https://www.bbc.com/news/uk-47552637
  20. "Veterinær Idun Rosefeldt svarer på spørsmål om treningsskader hos veddeløpshester" https://www.hest.no/experts.html?id=15&aid=16171&cid=99
  21. "Magesår hos hest", fagblogg, Bjerke dyrehospital, 16.04.2010 http://www.rikstotoklinikkene.no/magesar-hos-hest/
  22. "Norsk løpsreglement galopp", §411, Rikstoto (2014) https://www.rikstoto.no/globalassets/game-rules/norsk_lopsreglement_galopp.pdf
  23. Det Norske Travselskap, løpsreglement §4.4
  24. "Øvrevoll spillinfo" www.ovrevoll.no/Spill/
  25. "Harm of riding study Part 1", Maksida Vogt, Academia Artium Didacticum Equiorum in Liberti (2008)
  26. "Harm of riding study Part 1", Maksida Vogt, Academia Artium Didacticum Equiorum in Liberti (2008)
  27. "Om rytterforbundet", Norges rytterforbund https://www.rytter.no/nryf/om-nryf/
  28. "Grener", Norges rytterforbund https://www.rytter.no/grener/
  29. Konkurransereglement for sprangriding fra 1 mars 2013. §208
  30. "Det du trenger å vite om hestens helse", Kieran O, Brien (til norsk ved Torunn Knævelsrud), Tun Forlag (2008)
  31. "Equin Welfare", CW McIlwright og BE Collin, s. 332-340, Wiley-Blackwell/UFAW (2011)
  32. "Hvordan holdes hester i Norge", Grete Helen Meisfjord Jørgensen, Cecilie Marie Mejdell, Knut E. Bøe, Norsk Veterinærtidsskrift, 127 (2015) https://www.researchgate.net/publication/280933877_Hvordan_holdes_hester_i_Norge
  33. "Konkurransereglement dressurridning 2019", §410, 6-C, Norges rytterforbund https://www.rytter.no/wp-content/uploads/kr-iv-2019-dressur-med-endringer.pdf
  34. "Equin Welfare", CW McIlwright og BE Collin, s. 332-340, Wiley-Blackwell/ UFAW (2011)
  35. "Spine Fracture", Caroline Hahn og Chris Whitton, Vetstreat, Equis ISSN 2398-2977
  36. "Hestevelferd i ryttersporten. En rapport til forbundsstyret i Norges rytterforbund", Torunn Knævelsrud, Hestevelferdsutvalget (2016) https://www.rytter.no/wp-content/uploads/2014/12/rapport-fra-hestevelferdsutvalget.pdf
  37. "Hestevelferd i ryttersporten. En rapport til forbundsstyret i Norges rytterforbund", Torunn Knævelsrud, Hestevelferdsutvalget (2016) https://www.rytter.no/wp-content/uploads/2014/12/rapport-fra-hestevelferdsutvalget.pdf
  38. "Hestevelferd i ryttersporten. En rapport til forbundsstyret i Norges rytterforbund", Torunn Knævelsrud, Hestevelferdsutvalget (2016) https://www.rytter.no/wp-content/uploads/2014/12/rapport-fra-hestevelferdsutvalget.pdf
  39. "Generelt konkurransereglement 2018", Norges Rytterforbund, §174-5
  40. "Hestevelferd i ryttersporten. En rapport til forbundsstyret i Norges rytterforbund", Torunn Knævelsrud, Hestevelferdsutvalget (2016) https://www.rytter.no/wp-content/uploads/2014/12/rapport-fra-hestevelferdsutvalget.pdf
  41. "Viktig informasjon til kurselever i rideskolen", Stall Bergan, http://stallbergan.no/rideskole/viktig-informasjon-kurselever-rideskolen/
  42. "Konkurransereglement for dressur 2019", Norges Rytterforbund, §426-3 https://www.rytter.no/wp-content/uploads/kr-iv-2019-dressur-ren.pdf
  43. "Hestevelferd i ryttersporten. En rapport til forbundsstyret i Norges rytterforbund", Torunn Knævelsrud, Hestevelferdsutvalget (2016) https://www.rytter.no/wp-content/uploads/2014/12/rapport-fra-hestevelferdsutvalget.pdf
  44. "Bestemmelser om utstyr", Det norske travselskap (2017) http://www.travsport.no/PageFiles/197988/Utstyrsliste%20pr.%201.1.2017.pdf
  45. "Hestevelferd i ryttersporten. En rapport til forbundsstyret i Norges rytterforbund", Torunn Knævelsrud, Hestevelferdsutvalget (2016) https://www.rytter.no/wp-content/uploads/2014/12/rapport-fra-hestevelferdsutvalget.pdf
  46. "Hestevelferd i ryttersporten. En rapport til forbundsstyret i Norges rytterforbund", Torunn Knævelsrud, Hestevelferdsutvalget (2016) https://www.rytter.no/wp-content/uploads/2014/12/rapport-fra-hestevelferdsutvalget.pdf
  47. "Hestevelferd i ryttersporten. En rapport til forbundsstyret i Norges rytterforbund", Torunn Knævelsrud, Hestevelferdsutvalget (2016) https://www.rytter.no/wp-content/uploads/2014/12/rapport-fra-hestevelferdsutvalget.pdf
  48. "Hestevelferd i ryttersporten. En rapport til forbundsstyret i Norges rytterforbund", Torunn Knævelsrud, Hestevelferdsutvalget (2016) https://www.rytter.no/wp-content/uploads/2014/12/rapport-fra-hestevelferdsutvalget.pdf
  49. "Travets ordbok", Trav24, www.trav24.no/Travets-Gule/Travets-ordbok (lastet ned 01.06.2020)
  50. "Forskrift om velferd for hest", kapittel 4, §22, Lovdata https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-06-02-505
  51. "Etisk vurdering av dagens hestehold", Rådet for dyreetikk, mai 2011 ; "Equin Welfare", CW McIlwright og BE Collin, Wiley-Blackwell, UFAW s. 97-99 (2011) ; "Et sunt og naturlig hesteliv", Dr. Hildur Strasser, s. 5; s. 31, Lynne Forlag (2003) ; "Factors influencing the development of stereotypic and redirected behaviours in young horses: findings of a four year prospective epidemiological study", Waters AJ, Nicol CJ, French NP., Equine Veterinary Jorunal (2002); "Stortingsmelding 2002/2003 om dyrehold og dyrevelferd", Landbruksdepartementet, kap. 6.2.18.8 (2002)
  52. "Forstå hestens adferd", Lesley Skipper (til norsk av Torunn Knævelsrud), s. 13-17, Tun Forlag (2007)
  53. "Et sunt og naturlig hesteliv", Dr. Hildur Strasser, S .15, Lynne Forlag (2003)
  54. "Hest, hestehold og fôring: Status for hesteholdet i Norge", Jostein Vik og Maja Farstad, Norsk Senter for Bygdeforskning, Rapport 2/2012, ISSN 1503-2035 (2012) https://ruralis.no/wp-content/uploads/2017/05/14fe82120bc9d2-1.pdf
  55. "Stortingsmelding 2002/2003 om dyrehold og dyrevelferd", Landbruksdepartementet (2002)
  56. "Et sunt og naturlig hesteliv", Dr. Hildur Strasser, s.38-39, Lynne Forlag (2003)
  57. "Hestevelferd i ryttersporten. En rapport til forbundsstyret i Norges rytterforbund", Torunn Knævelsrud, Hestevelferdsutvalget (2016) https://www.rytter.no/wp-content/uploads/2014/12/rapport-fra-hestevelferdsutvalget.pdf
Hovedfoto: Unsplash

Konkurranser

Fakta

  • Det arrangeres travløp nesten daglig fordelt over 11 travbaner, og mer enn 5500 travhester deltar på til sammen over 4500 løp årlig.
  • Fra 1994 til 2018 døde 4905 hester på veddeløpsbaner i England.
  • I 2014 oppnevnte Norges Rytterforbund et hestevelferdsutvalg som skulle samle “ny og dypere kunnskap” for å kunne anvende hesten på en “etisk forsvarlig måte”. De har uttalt: «Dessverre er det ikke uvanlig at hester blir straffet for negativ atferd, fordi rytteren og treneren mangler kunnskapen som skal til for å «lese» hesten og forstå hvorfor hesten oppfører seg slik.»
  • Mye av utstyret som brukes på hester er i seg selv direkte smertefullt eller skadelig og ville trolig blitt regnet som dyremishandling dersom det ble innført i dag.
  • Hesten kan stå oppstallet i en ordinær hesteboks på 3×3 meter, alene 24 timer i døgnet, om været er dårlig. En hest kan også stå oppstallet 22 timer i døgnet og bli ridd de to resterende timene, i stedet for å bevege seg fritt i luftegård.