Oppdatert 18.04.2024
Noe av det som kjennetegner majoriteten av dyr, er behovet for stadig bevegelse, og behovet for sosial kontakt med andre av sin art. For mange arter, som hester, kameler og hunder, er disse behovene helt avgjørende for god velferd, til tross for at de har vært domestisert i flere tusen år.
Bevegelse i det fri består ofte av lange vandringer mellom mat og drikkevann, men for mange arter er utfoldelse i lek også viktig sosial adferd. Lek og lekeslossing er vanlig hos dyreunger, men heller ikke uvanlig adferd hos for eksempel voksne kameler, hester, geiter, hunder og katter. Samtlige dyr som er lovlig å vise frem i norske sirkus per i dag er utpreget aktive og sosiale dyr.
Hesters naturlige behov1 2 3 4 5
Flere steder i verden har tamhester rømt eller blitt utplassert og dannet grunnlag for ville flokker. Ved å studere adferden til disse dyrene, får man et bedre bilde av hvordan et hesteliv egentlig bør være.
Forskere regner med at hesten stammer fra et lite steppedyr som levde for 60 millioner år siden (Hyracotherium), som ikke var mer enn 40 cm høy og hadde fire tær på frambeina og tre tær på bakbeina. Å komme seg raskt unna rovdyr og opprettholde sunne bein, var essensielt for overlevelse, og høvene slik de er i dag er et resultat av denne utviklingen. De beskytter mot underlaget, er hestens naturlige støtdemping og hjelper hjertet å sirkulere blodet, i og med at hesten har et lite hjerte i forhold til kroppen. Når hesten løfter beinet, vil hoven trekke seg sammen og presse blodet ut. Når hesten setter hoven ned, vil hoven utvide seg og blod vil strømme inn i hoven og slik fungerer alle fire høver som ekstra blodpumper.
Viltlevende hester beveger seg jevnt utover døgnets 24 timer, 15-25 kilometer per dag. Bevegelse gjennom hele døgnet er et utviklet behov hos hester, for blant annet å opprettholde den optimale blodsirkulasjonen. En hest sover kun 4 timer i gjennomsnitt per døgn, og disse hviletimene er fordelt på 24 timer, hvor medlemmene i flokken bytter på hvem som skal hvile og hvem som holder vakt for farer. Viltlevende hester velger hvileplasser der det er åpne fluktveier, fast underlag og klar sikt.
"Stellet av føllet er preget av stor omsorg fra både mor og far, og hopper har blitt observert stående med senket hodet i dagevis over et dødt føll."
Hester trenger sosial kontakt med andre hester. Gjennom millioner av år som flokkdyr har hesten alltid følt at sikkerheten avhenger av flokken, og adskillelse fra flokkmedlemmene vil oppleves som traumatisk. Hester lever gjerne i grupper med én hingst og 10 – 20 hopper, men de kan også leve i mye større flokker. Det etableres spesielle vennskapsbånd blant flokkmedlemmene. Flokken representerer ikke bare trygghet, men gir mulighet for gjensidig stell, lek og vennskap.
Båndene mellom hoppene er særlig sterkt, og de holder sammen hele livet – men de er også som oftest trofaste mot hingsten og avviser helst andre hingster utenfor flokken. Unghingstene samler seg i egne flokker. Stellet av føllet er preget av stor omsorg fra både mor og far, og hopper har blitt observert stående med senket hodet i dagevis over et dødt føll. Hvis flokken blir angrepet, samles føllene i midten, hoppene rundt i ring og hingsten ytterst i angrepsposisjon.
Hester løper ofte bare for gledens skyld. Voksne hester leker gjerne på samme måte som føllene.Hestene bruker mye tid på å gresse. Deres fysiologi gjør at de må bruke mer tid enn flere andre planteetere på å skaffe seg mat. Hester spiser små mengder mat om gangen, fordelt over 12-16 timer.
"Hester løper ofte bare for gledens skyld."
Hestene kommuniserer gjennom kroppsspråk vi har lært oss å forstå, men også andre små signaler så presise at mennesker ikke engang legger merke til det. Hester vil så langt det er mulig prøve å skjule sin smerte, for å ikke “røpe seg” ovenfor rovdyr. Kombinasjonen av et så presist kroppsspråk og et ønske om å skjule sin smerte, kan gjøre at hester som da viser det som for mennesker ser ut som mindre tegn på smerte med kroppsspråket, egentlig kan ha veldig sterke smerter.
EUs Platform of Animal Welfare publiserte velferdsguide i 2019 hvor de "anbefaler at alle hester må gis daglig adgang til, sammen med andre hester, å imøtekomme sine behov for fri bevegelse og sosial kontakt."6
Esler ligner hester, selv om de har noen ulikheter. Esler er veldig sosiale, og knytter sterke bånd med andre esler, gjerne i mindre flokker på to eller tre. Til og med kortvarig adskillelse fra disse kan være stressende for et esel. Kroppsspråket til et esel kan være vanskeligere for mennesker å lese enn en hest, og esler blir ofte misforstått. For eksempel kan eselet åpne øynene litt mer enn vanlig, som gjerne tolkes som nysgjerrighet, men som egentlig betyr frykt eller stress.
Esler i det fri er også fluktdyr, men ikke i like stor grad som hester, esler kan også velge å sloss og forsvare, fremfor å flykte, dersom de mener det gir størst overlevelsessjanse i en situasjon. At eselet ikke viker for noe skremmende, kan for mennesker mistolkes som trygghet. Det er også vanskelig å oppdage sykdom hos esler, da sløvhet og depresjon kan være det eneste symptomet, og tas ikke alltid hensyn til.
Også eksotiske hestedyr som sebra er blant dyr som brukes i sirkus. Sebraen er som typiske steppedyr vaktsomme og raske med stort bevegelsesbehov. Familiestrukturen er som hos alle hestedyr en familieflokk ledet av en erfaren hann, bestående av ca. 8 hunner med unger – lek og gjensidig stelling er bare noen av de tydelige tegnene på lojaliteten mellom flokkmedlemmene.
Hunder og katters naturlige behov7 8 9 10
Hunders og katters behov er kanskje bedre kjent enn for de fleste andre dyr. Men fordi de er så nært knyttet til menneskenes verden, ligger det også en fare i at vi overser deres naturlige behov og tror at de kan tilpasses ethvert menneskelig påfunn.
Hund: Hunder har sterkt behov for å tilhøre en flokk, for ikke å bli utestengt fra sitt sosiale fellesskap og for å utfolde seg i lek og kommunikasjon med artsfeller. Selv om mennesker ofte kan tjene som sosialt fellesskap for hunder, er dette en rolle som man ofte ikke fyller tilstrekkelig: Hunden blir utestengt fra fellesskapet, enten ved strenge dressurkrav som gjør at de hele tiden må arbeide for menneskers oppmerksomhet, eller ved at de fysisk er innestengt alene i deler av døgnet.
"En hund som ikke får sin frihet, men er under streng kontroll hele tiden, får gjerne adferdsproblemer eller stressrelaterte sykdommer."
Særlig svikter menneskers forståelse av hundens kommunikasjon – deres naturlige adferd består sjelden av den grove dominans og de strenge krav som mennesker ofte setter. Et flokkhierarki blant hunder eller ulver er mer inkluderende og tolererende enn det man tradisjonelt har trodd. Selv om hunder kan domineres, betyr dette ikke at det er i tråd med deres adferd, eller at de ikke lider under slik fremferd. Som alle rovdyr sover hunder mange timer i døgnet, og trenger ro og en trygg hvileplass. Hundedyr i vill tilstand har revirer, og også hunder hos mennesker må føle tryggheten ved faste hvilesteder og et hjem som er deres. Men ikke minst trenger de store utfoldelsesmuligheter for lek og løping – en hund som ikke får sin frihet, men er under streng kontroll hele tiden, får gjerne adferdsproblemer eller stressrelaterte sykdommer.
Katt: Katter har revirer og faste områder som de er knyttet til, et stort hjemmeområde er viktig for en katt. De har faste relasjoner - både positive sosiale og mer distanserte - til andre katter i nærheten av eget revir.
"Katten er et sosialt dyr, og man har oppdaget at de i vill og halv-vill tilstand ofte danner flokker og oppdrar unger sammen."
Områdene som katter foretrekker varierer i størrelse fra store skogsområder over flere kilometer til en hage, men mulighet for å løpe i raske sprang, klatre, jakte og leke må det være for at katten skal ha glede av det. Selv katter som holdes innendørs vil prøve å få mest mulig bevegelsesmuligheter ut av sine omgivelser, og kan ses fykende rundt i huset og klatrende på møbler. Men slike katter kan få adferdsproblemer på grunn av for lite stimuli og bevegelse.
Katten er et sosialt dyr, og man har oppdaget at de i vill og halv-vill tilstand ofte danner flokker og oppdrar unger sammen. Katter kan ha stor glede av sosialt samvær med artsfeller, men samtidig må dyrene ha nok leveområder til å kunne trekke seg tilbake. Deres form for sosiale natur gjør at de ikke bare misliker, men sterkt motsetter seg å bli kommandert og bestemt over.
- “Se på Dyrene”, Desmond Morris, Gyldendal (1990)
- “The trials of life”, David Attenborough, Collins, (1990)
- “Kunsten å bli tam”, Bergljot Børresen, Gyldendal (1994)
- «Et sunt og naturlig hesteliv», Dr. Hildur Strasser, Lynne Forlag (2003)
- "Fossile hester", Store norske leksikon https://snl.no/fossile_hester
- "Guide to good animal welfare practice for the keeping, care, training and use of horses", EU Platform of Animal Welfare, European Commission, DOC/12480/2019, https://ec.europa.eu/food/sites/food/files/animals/docs/aw_platform_plat-conc_equidae-guide-good-practices.pdf
- “Dogs never lie about love”, Jeffrey Masson, Jonathan Cape(1997)
- “På talefot med hunden”, Turid Rugaas, Canis Forlag (2000)
- “Alt om katten”, Eugenia Natoli, Cappelens Forlag (1988)
- Barbara Smuts i “Djurens Liv”, J.M.Coetzee, Nye Doxa (2003)