Oppdatert 17.01.2025
De eksotiske dyrene i sirkus har identiske behov som sine artsfrender i det fri. NOAH har sørget for at eksotiske dyr som elefant og sjøløve ikke ble brukt i norske sirkus etter 2015 (forbudt i 2017), men kamel og lama brukes fortsatt fordi de feilaktig defineres som "domestiserte".
De artene som brukes til underholdning i sirkus er svært ulike, fra sjødyr og steppedyr til fugler og rovdyr. Likevel vies de høyst varierende behovene til dyrene liten oppmerksomhet – de ble behandlet som en homogen masse under betegnelsen "sirkusdyr".1 Forståelsen av alle disse artenes naturlige behov og nyere etologisk kunnskap virker å være svært begrenset i sirkusmiljøet. Tvert imot er det banale og forenklede afredsbehov som ofte nevnes når dyrenes trivsel skal evalueres av sirkusene: "Jeg er ikke noe for ville dyr i bur. Ville dyr har sitt jaktinstinkt og bør ikke opptre i sirkus, men være ute i naturen (…) elefanter og hester, derimot (…) har jeg ikke noe imot å reise med. Dyr som spiser omtrent det samme som hester, for å si det enkelt", uttalte Arild Arnardo.2
Det forekommer til og med vrangforestillinger som at tvangsadferd (stereotypier) – som er en vanlig etologisk indikator på mistrivsel – er "naturlig" og "positivt": "Hvis man vil finne ut om en elefant er lykkelig, forklarer (elefant-trener) Edith Freyer, kan man legge merke til kroppen dens. Hvis elefanten rugger fra side til side, er den tilfreds."3 En sirkuseier sa at etter hans mening var det "noe galt med en elefant som ikke sto og veivet"4; "Her rugger elefantene på hodet. Det sveives med snabelen. Det hyles. Spises. Drikkes. De holder hverandre i halen og følger etter hverandre. Med andre ord er dette en naturlig adferd for elefantene."5. Det sier mye om sirkusenes kunnskapsløshet når tvhangsadferd skrives som normalt.
Men sirkusbransjens representanter har også innrømmet at miljøet ikke er tilpasset dyrene: "La meg slå det fast med det samme. Ikke noe sirkus kan gi noe dyr en tilværelse som engang nærmer seg et naturlig liv".6
Her beskrives noen av de eksotiske dyrene som var vanligst i sirkus i Norge - og eksotiske klovdyr som kamel og lama, som fortsatt brukes. Både elefanter, sjøløver og kenguruer er svært aktive dyr, som bruker store områder, enten det er elefantenes lange vandringer, sjøløvenes lek og jakt, eller kenguruenes matsøk og dens behov for å flykte fort og langt. De har også sterke sosiale behov, og både sjøløver, elefanter og kenguruer holder sammen i flokker.
"De eksotiske dyrene i fangenskap har fortsatt identiske behov som sine artsfrender i det fri."
Elefanters naturlige behov
Asiatiske elefanter er regnet som truet på IUCNs rødliste, og antallet synker.7 Det er usikkert hvor mange som er igjen, men det er regnet med ca. 40 000-50 000, som betyr at antallet har blitt halvert de siste tre generasjonene.8 Hovedårsakene til utrydningen er både elfenbenshandel og at mennesker tar opp mer og mer av elefantenes habitater, noe som i tillegg fører til at mennesker tar livet av elefanter for å blant annet ødelegge avlinger.9 Også Afrikansk elefant er vurdert som sårbar, og flere elefanter tas nå av krypskyttere, enn det fødes nye elefanter.10 I 2019 ble det forbudt å ta afrikanske elefantunger til fange for å selge til dyrehager og sirkus.11
Elefanter er svært sosiale dyr. Deres levetid er ca. 70 år, og de bånd de knytter til andre flokkmedlemmer er ofte livslange og sterke. Både afrikanske og asiatiske elefanter lever i flokker av hunndyr og unger. Gruppene ledes av en gammel, erfaren matriark. Hannene danner løsere grupper utenfor flokken. Elefantenes liv innebærer mye vandring, på leting etter spiselige trær og egnet vann. Revirene er 13-87 kvadratkilometer store. De sover bare et par timer i døgnet, de indre organene ødelegges om de ligger for lenge. Bad i gjørme beskytter huden, og gir glede og velvære for dyrene. Når et nytt barn fødes, samles alle i flokken rundt det, stryker ungen med snabelen og hjelper den på beina. Moren er meget omsorgsfull, og barna får morsmelk i minst fire år.
"Jeg er ikke i tvil om at elefantene erfarer dype følelser og har en form for forståelse av døden (…) De prøver også å hjelpe på beina immobiliserte, skadede, døende eller døde flokkmedlemmer."
- Elefantforsker Joyce Poole
Også ungelefanter uten barn deltar i omsorgen for de små og barna "dier" yngre hunnelefanter som en ren sosial adferd. Elefantbarn lekes med og passes godt på. Det er ikke uvanlig at elefantbarn som har mistet foreldrene sine adopteres av andre elefanter i samme flokk eller til og med av en fremmed flokk. Elefantforsker Cynthia Moss sier: "Jeg eier ikke tvil om at elefantmødre har veldig sterke følelser for sine små; den intense hengivenheten er åpenbar i deres moderlige oppførsel [...] når hun dier kalven sin, redder den når den faller i et vannhull, løfter den på beina når den er svak, eller bærer den på snabelen og støttennene sine når kalven er døende."
Også når døden nærmer seg, viser elefantene omsorg for hverandre. En eldre elefant som ligger for døden, blir gjerne passet på av yngre elefanter som har stått den spesielt nær. En ritual-lignende adferd utføres når elefanten er død. Det er også bevist at elefanter beroliger stemmen, stryker hverandre med snabelen og lage små pipelyder for å trøste andre elefanter. Elefantforsker Joyce Poole, som har forsket på elefanters sosiale liv i over 40 år, sier: "Deres adferd i nærheten av de døde er stille og kontemplativ, jeg er ikke i tvil om at de erfarer dype følelser og har en form for forståelse av døden (…) Elefanter er sett å prøve å mate en døende elefant og å dekke til døde elefanter med vegetasjon. De prøver også å hjelpe på beina immobiliserte, skadede, døende eller døde flokkmedlemmer."
"Jeg eier ikke tvil om at elefantmødre har veldig sterke følelser for sine små; den intense hengivenheten er åpenbar i deres moderlige oppførsel."
-Elefantforsker Cynthia Moss
Ikke overraskende har elefantene et stort kommunikasjonsregister. Lyd er bare en del av dette, men en viktig del: De bruker infralyd over avstander på mange kilometer. Selv etter en kort adskillelse, vil medlemmer av en flokk hilse hverandre intenst med lyd og kroppsspråk. Joyce Poole sier: "Intense hilsingsritualer er blant de mange måtene elefanter uttrykker sitt vennskap og sin lojalitet til hverandre, for å bygge opp de tette båndene som er så viktig for deres overlevelse."12 13 14 15 16 17
Sjøløvenes naturlige behov
California-sjøløven lever i saltvann og på strender i California og på Galapagos, hvor de fanger småfisk og blekksprut til mat. Studier av dyrene i vill tilstand viser stor aktivitet og sosiale interaksjoner.
Store flokker av sjøløver, hanner og hunner, gamle og unge, holder sammen hele året. De er sosiale og nysgjerrige dyr. Når paringstiden nærmer seg, vandrer de til yngleplassen. Hannene drar først og plukker seg ut et revir. Så ankommer hunner og unger, 7-8 hunner samler seg hos hver hann. Ungene som fødes ammes i ti måneder. De små barna våger seg ut i vannet allerede ti dager gamle , og er svært lekne og aktive.
"Sjøløvene er født for et liv i havet – og deres fysiske utfoldelse i det fri viser også hvor utilfredsstillende et basseng må være for dem."
Mødrene passer godt på ungene, og på Galapagos har man sett at også hannene tar hånd om barna. Sjøløvenes behov for å svømme, leke og jakte i vann er karakteristiske trekk. Disse dyrene er født for et liv i havet – og deres fysiske utfoldelse i det fri viser også hvor utilfredsstillende et basseng må være for dem.18 19 20
Kenguruers naturlige liv
Kenguruer kommer fra Australia. De bor i varme, tørre områder. Om dagen ligger de i skyggen; hviler under busker og støvbader. Den aktive delen av livet utspinner seg om natten – eller når det er kjølig og vått. Kenguruer liker artsfrenders selskap, og man ser dem gjerne i store flokker. Dette er imidlertid tilfeldige samlinger av dyr, som består av flere mindre grupper. Stabile grupper er ikke nødvendigvis vanlig. De kan bestå av 1-20 individer – det vanligste er 2-4, d.v.s. familiegrupper. En hann i en slik flokk sloss ikke mot andre hanner som oppsøker ham.
"Hvis moren i en stor flokk mister barnet sitt, hopper begge rundt, roper og leter etter hverandre."
Kenguruer er generelt fredelige og rolige dyr. Slossing er sjelden – de lekebryter heller. Frykt uttrykker de med høye hostelyder og banking med bakbeina. Når kenguruer først flykter fra en fare, flykter de langt, ved hjelp av de sterke bakbeina og den kraftige halen. De er under evolusjonært press for å bevege seg raskt og effektivt, fordi de må tilbakelegge lange avstander for å finne egnede grener og planter til mat. Etter hvert har det blitt et vesentlig adferdstrekk ved disse dyrene å bevege seg raskt og over store avstander.
Kengurubarn fødes på en spesiell måte, de krabber opp i pungen til moren mens de ennå ligner fostre og utvikler seg videre der. Hvis moren i en stor flokk mister barnet sitt, hopper begge rundt, roper og leter etter hverandre. Men blir hun forfulgt og utslitt, hender det at hun må kaste ut ungen og flykte alene.21 22
Klovdyrs naturlige behov
Alle klovdyr er flokkdyr, deres naturlige leveområder er stepper, fjelllandskap eller andre områder hvor det kreves hurtighet. Deres behov for bevegelse er stort, og deres trang til å tilhøre en flokk av artsfrender er sterk.
Kamel
Ville kameldyr lever fortsatt fritt i Gobi-ørkenen og Mongolia. En kamelflokk kan bestå av ca. 30 individer, og de hilser hverandre gjerne ved å blåse hverandre i ansiktet. Kameler er hjemmekjære; selv om det er bedre beite andre steder, vil de helst vende tilbake til sine vante beiter. Hunnkameler drar gjerne tilbake til det stedet hvor de fødte sin første kalv. Likevel har kameler evne til å huske spesielt gode beiter eller vannkilder – og oppsøker disse. Puklene på kamelene er ikke fulle av vann, slik mange tror, men består av fettvev. Kamelene har elastiske føtter separert i to på midten, perfekt konstruert for å gå på sand.
De er svært knyttet til flokkmedlemmene. Skilles mor og barn, kan de rope til hverandre i flere dager. Kameler som har blitt skilt fra flokken, har vendt tilbake til vannhullet for å vente på flokkmedlemmene i flere dager, selv om det ikke fantes mat der. Kameler går for seg selv for å føde, men noen dager etter fødselen vender kamelmor med den nyfødte tilbake til flokken. Ettåringene er mest interessert i den nye kalven. I ca. ett år drikker kalven melk av moren.
"Kameler som har blitt skilt fra flokken, har vendt tilbake til vannhullet for å vente på flokkmedlemmene i flere dager, selv om det ikke fantes mat der."
Kamelbarn leker gjerne med hverandre og med andre dyrearter hvis anledningen byr seg. De fortsetter også å lekeslåss når de blir voksne. Kameldyr er spesielt tilpasset sparsom ørkenvegetasjon, og bruker mye tid på matsøk.
Lama
Lamaen er Sør-Amerikas svar på kamelen. Guanacoen – den ville lamaen – lever i grupper på 4-10 hunner og én hann. Hannen har hovedansvaret for flokken. Hvis han blir drept, rømmer ikke hunnene, men samler seg om ham og prøver å "dytte" liv i ham. Hunnen får én unge, som dier i 3 måneder. Ungene er meget aktive og lekne. Ville lamadyr er svært forsiktige, og flykter ved minste tegn på fare. De har følgelig utviklet et stort behov for bevegelse, og har også behov for matsøk på linje med andre beitende dyr.
"Blir et flokkmedlem såret vil vannbøflene ofte bli hos den sårede, og jakoksene forsvarer seg effektivt, og danner ring med kalvene i midten hvis de værer fare".
Jakokse
Det tette familiebåndet i kjerneflokken av en hann, flere hunner og deres unger ses igjen hos vannbøffelen og jakoksen – to eksotiske oksearter som også ses med jevne mellomrom i sirkus. Blir et flokkmedlem såret vil vannbøflene ofte bli hos den sårede, og jakoksene forsvarer seg effektivt, og danner ring med kalvene i midten hvis de værer fare. Vannbøffelen er stedbunden, og holder seg alltid i nærheten av vann, de kan ligge på grunt vann og tygge drøv i timesvis. Men de er også raske og finnes på steppene og i urskog. Jakoksens naturlige leveområde er høylandet i Tibet, og de er gode klatrere.23 24 25 26
- Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
- "I livets manesje – en reise med cirkus Arnardo i går, i dag og i morgen". Jor & Jørgensen. Grøndahl Dreyer. 1998
- "I livets manesje – en reise med cirkus Arnardo i går, i dag og i morgen". Jor & Jørgensen. Grøndahl Dreyer. 1998
- "A report into the welfare of circus animals in England and Whales". The Circus Working Group RSPCA. 1998
- Arnardo i "I livets manesje – en reise med cirkus Arnardo i går, i dag og i morgen". Jor & Jørgensen. Grøndahl Dreyer. 1998
- Nettside som presenterer skandinaviske sirkus og tilknyttede artister. Cirkus Skandinavia. Cirkusskandinavia.dk, per 2018 (nå nedlagt)
- "Asian Elephant". IUCN red list. Iucnredlist.org. 30.06.08
- "World Elephant Day: Should we be worried about the number of elephants?". BBC.co.uk. 12.08.18
- "Elephant on the path to extinction - the facts". Theguardian.com. 12.08.16
- "World Elephant Day: Should we be worried about the number of elephants?". BBC.co.uk. 12.08.18
- "Conservation: Capturing baby African elephants for zoos and circuses is banned". BBC.co.uk. 28.08.19
- "Se på Dyrene". Morris. Gyldendal. 1990
- "The trials of life". Attenborough. Collins. 1990
- Poole in "The smile of a dolphin – remarkable accounts of animal emotions". Bekoff. Discovery Books. 2000
- Moss in "The smile of a dolphin – remarkable accounts of animal emotions". Bekoff. Discovery Books. 2000
- Keynote Address to the 22nd Annual Elephant Managers Workshop. Pool. Disney’s Animal Kingdom. November 9 - 12. 2001
- "Everything you could know about elephants". The Performing Animal Welfare Society. 1996
- "The trials of life". Attenborough. Collins. 1990
- "Se på Dyrene". Morris. Gyldendal. 1990
- "Handbook of Marine Mammals". Ridgeway & Harrison. Academic Press. 1981
- "Kangaroos". Frith & Calaby. Hurst & Co Publishers. 1969
- "The life of mammals". BBC Earth. 2002
- "Se på Dyrene". Morris. Gyldendal 1990
- "The trials of life". Attenborough. Collins. 1990
- "The camel – its evolution, ecology, behaviour and relationship to man". Gauthier-Pilters & Dagg. University of Chicago Press. 1981
- "ZOO - dyrenes liv". Gyldendal Norsk Forlag. 1977