Globalt perspektiv

Oppdatert 25.05.2023

Selv om sirkusene annonserer dyreopptredener fra andre land, eksisterer det en forestilling om at dyr i norske sirkus står i en særstilling. De dyrene man ser på norske sirkus kan imidlertid like gjerne være trenet på et engelsk treningsanlegg, eller ses i vintersesongen på en fransk variété.

Mytene om at dyr i norske sirkus lever under bedre forhold enn andre sirkusdyr eksisterer på tross av at bransjen er uttalt internasjonal, og særlig dyrenumrene er ofte innleid.1 I Norge ser man de samme oppstallingsmetoder, transportvogner, repetisjonsmetoder, og de samme trenere og dyr, som man ser på sirkus ellers i Europa. Likevel eksisterer en forestilling om at det å være i Norge skulle innebære en bedre skjebne for et sirkusdyr – en forestilling som mangler basis i realitetene.

I dag er det to norske sirkus som fortsatt bruker dyr, sirkus Arnardo og sirkus Agora. Eksotiske dyr ble i 2009 unntatt listen over dyr som var lovlig for fremvisning, og fra 2017 ble også asiatisk elefant fjernet fra listen.2 Sirkusene har allikevel fortsatt med andre dyrenumre, og på programmet for 2020 viser Agora til både hunder og hester,3 mens Arnardo har leid inn esler og hunder fra utlandet.4 Her kan du lese mer om hester, esler, hunder og andre dyr i sirkus. 

Internasjonale treningsanlegg

Når sirkuset sier at de er en verden i miniatyr, og at alle verdensdelene er samlet under ett telt, sier de det med stolthet. Men sirkusindustrien er global både på godt og ondt. Det globale sirkusmiljøet er en verdensomspennende industri – hvor ville dyr fanges inn fra naturen, eller avles opp i avlsanlegg tilknyttet de større sirkusene i Europa. Den globale sirkusindustrien kjøper innfangede vill-elefanter fra India, temmer dem i treningsanlegg i Europa, for deretter å selge dyrene med innlærte numre til sirkus over hele verden.

"Det eksisterer en forestilling om at det å være i Norge skulle innebære en bedre skjebne for et sirkusdyr – en forestilling som mangler basis i realitetene."

Allerede på tidlig 1930-tallet kjøpte Hagenbeck Zoologiske Gård i Tyskland elefanter fra jungelen, for å “akklimatisere dem og skolere dem i innledende sirkus-krav”, for deretter å spre dem til sirkus over hele Europa og Amerika.5 Chipperfield Promotion i England drev samme salg av “ferdigtrente” egenavlede løver og tigre opp til år 1998, inntil de ble dømt for dyremishandling, og deretter fortsatte med elefanter.6

“Norske” sirkusdyr finnes ikke

Den internasjonale sirkusbransjen er en evig runddans av artister og dyr som turnerer verden over.7 “Norske” sirkusdyr er derfor ikke et begrep med klart innhold. Tidligere sirkus “Meranos” hester, kameler og lamaer kom i sin tid “rett fra sirkus i Tyskland”8, og sjøløvene som tidligere var både på Agora og Merano tilhørte tyske Steibner og ble vist såvel i andre skandinaviske land som Tyskland og Sør-Europa.9 Hundene i Merano 2004 var fra Russland, og hundene i Arnardo i 2003, var i Danmark i 2004 og i Tyskland i 2005.10 Elefanten Baba – en ensom indisk hunnelefant – som ble vist frem på tidligere sirkus Merano, eies av en tysk dyretemmer. Da Baba hadde turnert Norge rundt, ble hun sendt til Paris hvor hun ble vist frem på Circus D'hiver Bauglione hele vinteren.11 I 2005 turnerer igjen Althoffs elefanter på norske veier.12 I 2019 turnerte Folco og Baba med Cirkus Humberto, kjent for å ha egenavlede løver, bjørner på sparkesykkel og skateboard og 80 andre dyr som alle lever svært unaturlige liv.

"Den internasjonale sirkusbransjen er en evig runddans av artister og dyr som turnerer verden over. "Norske" sirkusdyr finnes ikke."

Dyrene man ser i Norge, får ingen pause fra de evinnelige transportene og de daglige rundene i manesjen, når det ikke er norsk sirkussesong. De står på hodet eller løper i ring i en annen sydligere manesje, gjør jobben i en fornøyelsespark eller på en varité, vises frem på en av de mange sirkusfestivalene – eller blir drillet i nye opptredener i vinterkvarterene. Da Arild Arnardo eide en elefant opptrådde han med henne blant annet i Monte Carlo og varitéen Lido i Paris når hun ikke ble vist frem i Norge. Da Arnardo "pensjonerte" elefantene før sesongen i 2014, ble de leid ut til andre sirkus i Europa.13

Mengden av dyr som har vært i norske sirkus tilsier at en stor del av de dyrene som eksisterer på det internasjonale sirkus-markedet faktisk har turnert i Norge. Tidligere sirkus Merano alene har hatt 71 forskjellige elefanter i manesjen,14 og “hundrevis av andre dyr som hester, ponnier, hunder, sjøløver, papegøyer, duer, strutser, esler, sebraer, lamaer, dromedarer og kameler”.15 Norske sirkus turnerer også i utlandet, hvor de utnytter enda flere dyr: “Fire år på rad (1994 - 1997) besøkte vi Polen etter at sesongen i Norge var avsluttet. På våre gjestespill i Polen har vi hatt løver, tigre, pantere og sjimpanser i Meranos manesje.”16

Båndet mellom dyr og eier – forsvinner over grensene

Båndet mellom dyr og dyretemmer er en av sirkusmytene som gjør at publikum aksepterer sjøløvenes innøvde klasking med luffene som “henrykt klapping” og elefantens fra naturens side oppovervendte munn som et “smil”. Publikum hengir seg med dette til en ukritisk menneskeliggjøring på dyrens bekostning: Naturlig adferd og egentlige behov er skubbet unna i kulissene, og den grelle kopien av oss mennesker står igjen i flomlyset. Er dyrene og eierne uatskillelige venner, slik sirkusmyten fremstiller det?

"Mange sirkus tjener ekstra penger på å leie ut dyregrupper, som presenteres av ulike dyretemmere hvert år ved ulike sirkus."

Enkelte ganger stemmer det at dyret først og fremst har én trener å forholde seg til. Imidlertid har de fleste dyretemmere mange dyr, og oppmerksomheten som fordeles til det enkelte dyret er begrenset. En trener kan temme både ville kattedyr, elefanter, hester, kameler og hunder og opptre med flere dyrenumre – reise med noen dyr til ett sirkus og andre til et annet.17 Trenere som reiser med samme dyr har heller ikke nødvendigvis den kontakten med dyrene som de ønsker å fremstille – hoveddelen av dyrenes tid tilbringes i transportvognene eller på trening hvor de skal adlyde og prestere.18

Flertallet av dyrene trenes imidlertid på å adlyde uansett hvem som ber dem om det – med stadig nye dyretemmere og under enhver omstendighet. Ikke bare selges unge dyr fra opptrenings-anlegg “ferdige” til bruk,19 mange sirkus tjener også ekstra penger på å leie ut dyregrupper, som presenteres av ulike dyretemmere hvert år ved ulike sirkus.20 Et dyr kan temmes av en person på et opptreningsanlegg, selges til et sirkus for å trenes i spesielle opptredener, leies ut til et annet sirkus og presenteres av deres dyretrener, for så å havne på et tredje sirkus i vintersesongen – stadig med nye mennesker å adlyde. Les mer om trening av dyr i sirkus her. 

Sirkusdyrenes opprinnelse

Dyr som ender opp i sirkus har svært ulik bakgrunn. Igjen ser man at hele verden er sirkusenes “dyrebutikk”, ikke bare sprer treningsanleggene og utleiesirkusene sine dyr over hele verden – særlig de eksotiske dyrenes fødesteder er ofte land langt fra Europa. De fleste sirkuselefanter er opprinnelig viltfanget,21 og flere av dyrene som ble fanget på 60- og 70-tallet er fortsatt i live.22 Også dyr som kenguru, løver, krokodiller og klovdyr kan ha vært viltfanget.

"Flere sirkus avler dyreunger som fødes på veien, for å trekke til seg ekstra publikum til foto-sesjoner, eller kommer fra andre farmer som har drevet selfieturisme med dyreunger."

Dyr kan også stamme fra dyrehager, privat eie eller født i sirkus.23Flere sirkus avler dyreunger som fødes på veien, for å trekke til seg ekstra publikum til foto-sesjoner,24 eller kommer fra andre farmer som har drevet selfieturisme med dyreunger. Ed Stewart, leder for PAWS i California, som blant annet har tatt til seg flere sirkusdyr på sitt sanctuary, uttalte til The Wahington Post: "Det er ingen skille mellom "dette er et kjæledyr, et dyr i dyrehage, et sirkusdyr - de kan være alle disse kategoriene iløpet av deres liv. De er bare en handelsvare."25

Sirkusdyrenes endelikt

Hva skjer med sirkusdyr som ikke kan opptre? Hva hender med sirkusenes “overskuddsdyr”? De fleste dyretrenere har mange dyr, og dyrene må opptre for å skape inntekter. Dyr som er blitt “til overs” kan bli tatt livet av eller solgt videre: Disse dyrene føres det ikke noe register over, de fødes og forsvinner uten at noen legger merke til dem.

Elefantregistre viser at elefanter født i fangenskap ofte dør etter 2-20 år, mens elefanters naturlige levealder er over 50. En anseelig mengde av de oppavlede elefantene dør også samme år som de er født – dette gjelder i særlig grad hannelefanter,26 og reflekterer kanskje bransjens form for “løsning” for å unngå “vanskelige” dyr. Hannelefanter går nemlig gjennom såkalt "must" flere ganger i sitt voksne liv, der testosteronnivået er 60 ganger høyere enn normaltilstanden, og elefanten blir mer aggressiv.

Etter at dyrene har fartet rundt fra land til land, blitt leid ut eller byttet “eier”, hender det at de “pensjoneres” ved å kun brukes til fremvisning. Flere sirkusdyr er endt opp i zoologiske hager – f.eks. ble den første “norske” sirkuselefanten som Arild Arnardo kjøpte, plassert i en tysk dyrehage etter en stund.27

"Det er ingen skille mellom "dette er et kjæledyr, et dyr i dyrehage, et sirkusdyr" - de kan være alle disse kategoriene iløpet av deres liv. De er bare en handelsvare."
-Ed Stewart, PAWS

Men verdens dyrehagene blir selv kritisert for å ta livet av overskuddsdyr. Det er lite trolig at de i realiteten står med armene åpne for sirkusets dyr: “(…) selv under optimale forhold, når alternative muligheter i forhold til avl, planlegging og bestandsstabilisering er vurdert, vil (…) avlivingen av dyr noen ganger være uunngåelig.”28 Også sanctuaries har fått et problem med det store overskuddet av dyr fra sirkus, privateide eksotiske dyr og dyrehager som stadig avler dyreunger: "Å bygge flere sanctuaries er ikke svaret på problemet. Vi trenger å regulere hvem som kan ha eksotiske dyr og for hvilke formål“ sier leder av Global Federation of Animal Sanctuaries, Kellie Heckman.29

Dyr dør ikke bare av alderdom eller fordi de blir “overskuddsdyr”, dyr i sirkus dør også av sykdom. Veterinærene på stedene hvor sirkuset turnerer har bare unntaksvis spesialkompetanse på flere av artene som sirkuset bringer med seg. Men det er heller ikke alltid veterinær blir tilkalt – syke dyr er dårlig reklame, og sirkus som har blitt filmet undercover har gjemt bort slike dyr, samtidig som de annonserer med å være besiktiget av dyreverninspektører.30 I enda alvorligere tilfeller har dyrehager endret veterinærjournalene til dyrene i ettertid for å skjule lite publikumsvennlige diagnoser, til tross for at den ansvarlige for journalene selv var veterinær.31

"Å bygge flere sanctuaries er ikke svaret på problemet. Vi trenger å regulere hvem som kan ha eksotiske dyr og for hvilke formål“
-Kellie Heckman, Global Federation of Animal Sanctuaries

Også i Norge har veterinærer ved dyrehager vist samme type lemfeldighet med dyrenes sykdom såvel som ærlighet rundt omstendigheter for dyrs død.32 Dyr som vises frem risikerer å gjemmes bort når de er mindre presentable, transporteres selv om de er syke eller skadet, og sirkusets hektiske kjøreplan vanskeliggjør også et tilfredsstillende sykestell.

Kilder

  1. “Dyr i sirkus”, uttalelse fra Rådet for Dyreetikk (1997)
  2. "Nye forskrifter gir elefantforbud i sirkus", VG.no, 10.09.16 https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/kkVlv/nye-forskrifter-gir-elefant-forbud-i-sirkus
  3. "Årets show 2020", Cirkus Agora http://www.cirkusagora.no/index.php/arets-show
  4. "Om dyrene 2020", arnardo.no, 05.2020 https://www.arnardo.no/omdyrene
  5. “The land of sawdust and spangles – a world in miniatyre”, Francis Beverly Kelley, National Geographic, no. 4, oktober 1931
  6. Animal Defenders International, beretning om filmavsløringer mot Chipperfield på www.ad-international.org
  7. Nettside som presenterer skandinaviske sirkus og tilknyttede artister, www.cirkusskandinavia.dk; “Fakta om Sirkus Merano”, Meranos programhefte (1999), gjengitt i Circusforum temahefte nr. 4/1999
  8. Sirkus Meranos nettsider, www.merano.no
  9. Nettside som presenterer skandinaviske sirkus og tilknyttede artister, www.cirkusskandinavia.dk
  10. Nettside som presenterer skandinaviske sirkus og tilknyttede artister, www.cirkusskandinavia.dk
  11. Nettside som presenterer skandinaviske sirkus og tilknyttede artister, www.cirkusskandinavia.dk
  12. Sirkus Meranos nettsider, www.merano.no
  13. "Arnardo pensjonerer sirkuselefantene", Dagbladet, 03.03.14 https://www.dagbladet.no/nyheter/arnardo-pensjonerer-sirkus-elefantene/61450787
  14. “Fakta om Sirkus Merano”, Meranos programhefte 1999, gjengitt i Circusforum temahefte nr. 4/1999
  15. “Fakta om Sirkus Merano”, Meranos programhefte (1999), gjengitt i Circusforum temahefte nr. 4/1999
  16. “Fakta om Sirkus Merano”, Meranos programhefte (1999), gjengitt i Circusforum temahefte nr. 4 (1999)
  17. Nettside som presenterer skandinaviske sirkus og tilknyttede artister, www.cirkusskandinavia.dk
  18. “The ugliest show on earth – the use of animals in circuses”, rapport fra Animal Defenders International (1998)
  19. “The ugliest show on earth – the use of animals in circuses”, rapport fra Animal Defenders International (1998)
  20. Nettside som presenterer skandinaviske sirkus og tilknyttede artister, www.cirkusskandinavia.dk
  21. "Norske sirkus kan komme til å måtte slutte med elefanter, sebraer og sjøløver", ABC Nyheter 01.09.08 https://www.abcnyheter.no/nyheter/2008/09/01/73234/sirkuselefanter-kan-bli-forbudt;Elefantkonsulent Dan Köhl, www. elephant.se
  22. Elefantkonsulent Dan Köhl, www. elephant.se; "After 50 Years In Chains, Abused Circus Elephants Get Some Rest", Huffpost.no, 12.02.15 https://www.huffpost.com/entry/abused-indian-circus-elephants-enter-sanctuary_n_565e11ede4b072e9d1c3bf35
  23. “Dyr i sirkus”, uttalelse fra Rådet for Dyreetikk, 1997
  24. “The ugliest show on earth – the use of animals in circuses”, rapport fra Animal Defenders International 1998
  25. "One problem with shutting down the circus: Where will the animals go?", Washington Post, 19.01.17 https://www.washingtonpost.com/news/animalia/wp/2017/01/19/one-problem-with-shutting-down-the-circus-where-will-the-animals-go/
  26. )Elefantkonsulent Dan Köhl, www. elephant.se
  27. “I livets manesje – en reise med cirkus Arnardo i går, i dag og i morgen.”, Finn Jor & Jørn-Kr. Jørgensen, Grøndahl Dreyer (1998)
  28. “The killing of surplus and old animals in zoos”, Engel H. Zoo Hannover GmbH, Dtsch Tierarztl Wochenschr. 2001 Mar;108(3):123-4.;
  29. "One problem with shutting down the circus, where will the animals go?", Washinton Post, 19.01.17 https://www.washingtonpost.com/news/animalia/wp/2017/01/19/one-problem-with-shutting-down-the-circus-where-will-the-animals-go/
  30. “The killing of surplus and old animals in zoos”, Engel H. Zoo Hannover GmbH, Dtsch Tierarztl Wochenschr. 2001 Mar;108(3):123-4.;
  31. “Review of the Smithsonian Institution’s National Zoological Park”, Marc Bekoff, http://www.awionline.org/articles/bekoff.htm
  32. rapport fra kilder i Akvariet i Bergen om silkeapers død, sammenlignet med Akvariedirektørens versjon i bl.a. Bergensavisen 03.08.99.
Hovedfoto: Andrew Skowron

Fakta

  • Mange dyr i sirkus er viltfanget og deretter temt og trent på treningsanlegg, som deretter selger elefantene «ferdige til bruk».
  • Mange dyrenummer er innleid, og dyrene opptrer videre på andre europeiske sirkus når sesongen ender i Norge.
  • Alle eksotiske dyr kan være viltfanget, men kan også stamme fra dyrehager, privat eie eller de er født i sirkus.
  • Sirkus Arnardo og sirkus Agora er i dag de to siste sirkusene med dyr i Norge, begge med innleide dyrenumre fra utlandet.
  • Flere sirkusdyr tas livet av ender opp i zoologiske hager, som på sin side kritiseres for å kvitte seg med «overskuddsdyr».