Hester og andre dyr i sirkus

Oppdatert 15.02.2024

Dyr som fortsatt brukes i sirkus i Norge, lider under mange av de samme problemene som de eksotiske dyrene, med lange og stadige transporter og ustimulerende oppstallinger. I tillegg lider de under misforståelsen av at domestiserte dyrs behov er enklere eller at det er mer greit å utnytte dem.

Veterinærinstituttet har uttrykt at de «er bekymret for velferden til alle dyr som holdes i omreisende sirkus.(…)1 Selv om de fleste studier på dyr i sirkus er gjort på elefanter og ville dyr, er det også studier som viser at heller ikke andre dyr får utløp for sine naturlige behov i sirkus.2 3 4 Flere land i EU har også forbudt all bruk av dyr i sirkus på grunn av dyrevelferd.5 

Men da Vitenskapskomiteen utarbeidet en risikovurdering i forhold til dyr i sirkus i Norge, har de knapt nok definert husdyrenes behov, og ennå mindre vurdert om de kan få utløp for disse i et sirkus.6 Elefantforbud er viktig, det samme er forbud mot dyr som zebra og sjøløve, men katter og gjess i bur, geiter og kameler i små innhegninger, hester og kuer bundet til vognene har neppe et mer stimulerende liv enn de eksotiske dyrene. Begrepet “husdyr” gjør at disse artene faller utenfor en reell vurdering av hva vi skal ta oss rett til å gjøre mot dem, og hvilke naturlige behov de egentlig har. Men ingen dyr får sine naturlige behov møtt ved å leve et liv under stadig transport og fremvisning. Her kan du lese mer om dyrene som fortsatt brukes i sirkus.

Problemer for hester i sirkus

Dessverre er man vant til å se hester som ikke får utløp for naturlig adferd. Men i motsetning til privat hestehold som kan ha muligheter for forbedring, kan imidlertid ikke sirkuset med sin begrensede plass, strikte dressur og hyppige transporter tilby hestene noe i nærheten av deres naturlige adferd, sosiale behov og trang til bevegelse.

"Det ble rapportert at abnorm adferd forekom i alle arter som var representert på sirkus."
Dr Kiley-Worthington

Sirkushestene tilbrakte i en undersøkelse ca. 90% av døgnet oppbundet i teltet, resten av tiden ble de bundet til en stolpe eller oppbevart i bilene.7 Observasjoner av norske sirkus viser nærmest utelukkende oppstalling ved binding til båser i teltene eller oppbevaring i transportvognene, adskilt fra hverandre.8

Å løpe rundt i en manesje tilfredsstiller på ingen måte hestens behov for bevegelse, ”boksvandring” eller tripping er stereotypier som man kan se hos hester. Stereotypier knyttet til manglende matsøkingsadferd er også et kjent fenomen blant hester i fangenskap og kan også observeres i sirkus: Hester som sluker luft eller biter på “krybben” og annen innredning er et tegn på slik frustrasjon. Undersøkelser viser at det er nettopp den type oppstallinger som sirkusene må tilby som forårsaker stereotypier:“Forholdene som hester blir holdt under og opptredenen i sirkus reiser aspekter relevante for spørsmål om dyrevelferd for sirkus og dressurhester. En rekke uakseptable forhold i oppstalling av hester og prosedyrer for behandling av hester i sirkus og show, er beskrevet.”9

“Forholdene som hester blir holdt under og opptredenen i sirkus reiser aspekter relevante for spørsmål om dyrevelferd for sirkus og dressurhester."
-Professor Fowler Murray

Forskning på hester i ridesentre kan også fortelle mye om sirkushestenes liv: Stereotypier er variasjonsløse og gjentatte adferdsmønstre som synes uten funksjon, og tenderer til å utvikle seg hos dyr i fangenskap (…) Dieperiode innestengt i stall eller låve hadde sammenheng med økt abnorm adferd sammenlignet med dieperiode utendørs (hos føll), og oppstalling i stall og ikke på gress etter avvenning ga en ytterligere økning (…) Abnorm adferd rammet 34.7% av populasjonen.“ 10; «Tradisjonelle oppstallingsmetoder og stellrutiner bryter for en stor del med hestens naturlige livsførsel.”11

Problemer for hunder og katter i sirkus

Hunder og katter i sirkus mangler mange av de positive sidene ved familiedyrs liv. De har få faste punkter i tilværelsen; den stadige transporten gir ikke dyrene den ro og hvile de naturlig ønsker. Ikke minst utsettes de for frihetsberøvelse: Hunder og katter i sirkus bor for det meste i bur – enten provisoriske transportable bur som blir satt opp i tilknytning til teltene eller bur i transportvognene. Observasjoner av sirkus har vist at bur eller oppbinding (av hunder) i de fleste tilfeller er den brukte oppstallingsmetoden.12 Sirkusdyrene er å regne som i karantene13 , noe som gjør at de ikke kan luftes utenfor området, og de må også hindres i å ha kontakt med andre dyr på stedet der sirkuset opptrer.

"Observasjoner av sirkus har vist at bur eller oppbinding (av hunder) i de fleste tilfeller er den brukte oppstallingsmetoden."

Problemene som oppstår med katter i sirkus er tydelige – disse dyrene holdes som regel i relativt små bur (eks. 4 katter i et 1,5×1,5 meters bur)14, og mulighetene for et naturlig revir eller i det minste naturlig lek, løping, klatring, jakt og annen fysisk utfoldelse er ikke tilstede. Innøvde numre kan ikke ses på som et substitutt for slik lek og utfoldelse, snarere må man være skeptisk til trening av katt i det hele tatt, da dette er i strid med deres natur.15 Sirkus kompromitterer de fleste av kattens naturlige behov; dens behov for bevegelse, utfoldelse av naturlig adferd, behov for ro og et fast revir og mulighet for sosialt adferd.

Hunder i sirkus har også meget begrenset bevegelsesmulighet, og får så godt som aldri en normal tur, grunnet både karantenebestemmelser og sirkusrutiner. Oppbinding mesteparten av tiden er ikke i tråd med hunders adferdsbehov16, likeledes fører oppstalling i bur til stress og frustrasjonsadferd som vedvarende bjeffing og “burvandring”. Dyrenes liv består i stor grad av å være under kontroll – oppmerksomheten som rettes mot dem er primært krav om prestasjon i sirkusnummeret.

 "Mulighetene for et naturlig revir eller i det minste naturlig lek, løping, klatring, jakt og annen fysisk utfoldelse er ikke tilstede."

Selv om hunder liker å leke med mennesker, er “leken” i sirkusnumrene av en annen karakter: For at dyrene stadig skal prestere og dessuten utføre svært unaturlige øvelser som balansering på forhjulet av en sykkel eller på ryggen til en hest, kreves vedvarende kontroll over, og strenge repeterte krav til, dyrenes adferd. Dette er negativt for deres trivsel og utfoldelse.17

I sirkuset er det ikke dyret som er i sentrum, men det dyret kan prestere og tjene inn. Det er også viktig å spørre hva som skjer med alle de enkeltindivider som ikke takler opptredenene, blir redde under treningen eller ikke “når opp” til kravene. Innenfor annen bruk av hund, vil slike hunder ofte bli avlivet (trekkhunder, jakthunder, veddeløpshunder), heller ikke sirkuset har ubegrenset kapasitet for ”overskuddsdyr”.

  1. Høringssvar til «Utkast om forskrift om fremvisning av dyr», Veterinærinstituttet, 21.01.10
  2. "Recommendations for the housing of cats in the
    home, in catteries and animal shelters, in laboratories and in veterinary surgeries", I. Rochlitz, Journal of Feline Medicine & Surgery, vol. 1, p.181-191, (1999)
  3. A note on the influence of visual conspecific contact on the behaviour of sheltered dogs, D. Wells and P. Hepper, Applied Animal Behaviour Science, vol. 60, p.83-88 (1998)
  4. "Equine behaviour: a guide for veterinarians and equine scientists", P. McGreevy (2004)
  5. "Wild animals in EU circuses", Eurogroup for animals report, https://www.aap-primadomus.org/uploads/inline-files/171011%20E4A-Circus_Report-final.pdf
  6. “Risikovurdering i forbindelse med utarbeidelse av en positivliste over dyr tillatt for fremvisning i sirkus”, VKM (2008)
  7. “The ugliest show on earth – the use of animals in circuses”, rapport fra Animal Defenders International (1998)
  8. Film og foto fra NOAH over de siste ti år, samt film og foto fra Animal Defenders International/NOAH (2004)
  9. «Restraint and Handling of Wild and Domestic Animals», Fowler Murray, Iowa State University Press (1995)
  10. “Factors influencing the development of stereotypic and redirected behaviours in young horses: findings of a four year prospective epidemiological study.”, J Waters et al, University of Bristol, Department of Clinical Veterinary Science, Equine Vet J. (2002)
  11. Stortingsmelding nr. 12 om dyrehold og dyrevelferd (2002-2003)
  12. “The ugliest show on earth – the use of animals in circuses”, rapport fra Animal Defenders International (1998)
  13. “Dyr i sirkus”, uttalelse fra Rådet for Dyreetikk, (1997)
  14. “The ugliest show on earth – the use of animals in circuses”, rapport fra Animal Defenders International (1998)
  15. Stortingsmelding nr. 12 om dyrehold og dyrevelferd (2002-2003)
  16. “ Dogs never lie about love” , Jeffrey Masson, Jonathan Cape (1997); Elizabeth Shull, DVM, president of the American College of Veterinary Behaviorists, Marty Becker, DVM, Knight Ridder/Tribune News Service, 21.01.03
  17. “ Dogs never lie about love” , Jeffrey Masson, Jonathan Cape (1997); Alt om katten”, Eugenia Natoli,cappelens Forlag (1988)
Hovedfoto: Jo Anne McArthur

Fakta

  • Flere land i EU har av dyrevelferdsmessige årsaker forbudt alle dyr i sirkus, ikke bare de eksotiske.
  • Hester i sirkus står bundet fast store deler av døgnet, i noen undersøkelser opp til 90% av tiden.
  • Undersøkelser viser at kameler og lamaer i sirkus står bundet eller står i små binger 60-98% av tiden.
  • Karantenebestemmelser gjør at hunder i sirkus så og si aldri får en normal tur.
  • Katter i sirkus står oppstallet i små bur og får ikke klatret, løpt, jaktet eller lekt.