Lovverket

Oppdatert 18.04.2024

Fremvisning av dyr for underholdningens skyld var forbudt i Norge fra 1973 til 2010. Både sirkus og zoo fikk likevel lov å kjøre sitt eget løp, og dispensasjoner ble gitt som ren rutine. Med den gjeldende dyrevelferdsloven av 2010 er fremvisning av dyr i prinsippet tillatt – men regelverket har likevel blitt strengere.

I Norge har dyr blitt brukt til underholdning primært i dyrehager og sirkus. Det har også vært tilfeller av midlertidige fremvisninger på kjøpesentre, torg og lignende, og dyr har også ved tilfeller blitt misbrukt i film, teater, TV og reality-show. Regelverket for bruk av dyr til underholdning har vært fragmentert.

Internasjonale føringer

Internasjonalt regelverk for å beskytte dyr mot utnytting for underholdningsformål, er svært sparsomt. Et felles nordisk forbud mot fremvisning av ville rovdyr, slik som store kattedyr og bjørn, kom i stand i 1960-årene.¹ I tillegg forbyr CITES-regelverket, fra 2000, innførsel av afrikansk elefant som er viltfanget etter 1975 – noe som begrenset antall elefanter som har vært tillatt innført til Norge.² Da CITES-regler gjorde det ulovlig å turnere med afrikanske elefanter viltfanget etter 1975, var dette meget upopulært hos sirkusene.³

Et felles nordisk forbud mot fremvisning av ville rovdyr, slik som store kattedyr og bjørn, kom i stand i 1960-årene.

Bortsett fra dette var det i lang tid så godt som fritt frem for import av dyr til underholdningsformål i Norge; kenguru, struts og jakokse har stått på reportoaret til sirkusene, i tillegg til elefanter, kameler, zebra og sjøløver.⁴ I dyrehager har man også kunnet holde alt fra store kattedyr til menneskeaper.

Regelverk frem til 2010

Den gamle dyrevernloven av 1973 § 15 fastslo at ingen måtte arrangere “offentlig fremvisning” av dyr.⁵ Lovutvalget mente at fremvisning for underholdningens skyld prinsipielt burde være forbudt ut ifra etiske hensyn.⁶ Imidlertid inneholdt paragrafen en mulighet for dispensasjon for spesielt dyrehager, hvis det ble søkt med “detaljerte planer”. Retningslinjene var ikke bindende for dyrehagene, men ga en indikasjon på hva myndighetene syntes var akseptabelt. Retningslinjene nevnte blant annet at dyrene måtte ha arealer med “topografi, vegetasjon og annet innhold som er mest mulig lik artens biotop”.⁷ Videre stod det at dyr burde kunne “skjule seg for publikum”, og under vinterhalvåret ha daglig mosjon i luftegård – foruten at dyrehagen skulle dokumentere at de hadde “zoologisk kompetanse”.⁸ Sirkusene derimot, stod fritt til å importere og holde et stort antall dyrearter under svært dårlige, og unaturlige forhold, uten at det ble stilt noen krav til kompetanse, naturlige leveområder eller skjulesteder.

Ny dyrevelferdslov

I 2009 vedtok Stortinget en ny dyrevelferdslov som erstattet dyrevernloven av 1973. I den nye loven er det ikke et eksplisitt forbud mot bruk av dyr til fremvisning – tvert imot fremgår det av lovteksten at man kan bruke dyr til «fremvisning, underholdning og konkurranser». Dette er i teorien et stort tilbakeskritt. Men egentlig betyr det kun at loven justeres til å harmonere med den lemfeldige praksisen hvor dyr er blitt brukt til fremvisning på kant med lovverket i mange år.

Landbruksministeren Trygve Slagsvold Vedum hadde da bestemt seg for å forkaste forslaget, og var tydelig på at han ønsket å beholde elefanter i sirkus.

Parallelt med lovendringen foregikk det imidlertid et regelverksarbeid for å begrense antall arter i sirkus. I tråd med Stortingsmeldingen om dyrevern av 2003, fikk Mattilsynet i oppdrag å utarbeide en «positivliste» over hvilke arter som skulle tillates brukt i sirkus. NOAH arbeidet hardt for at dyr skulle slippe å brukes i sirkus. I 2009 la Mattilsynet frem et forslag om å forby bruk av elefanter i sirkus. Dette forslaget fikk støtte av 89% av alle høringsinstansene, og av alle faginstansene som var involvert. Det viste seg imidlertid å ta lang tid for Landsbruksdepartementet å behandle forslaget, og det var ikke før i 2012 at det endelig kom et svar. Landbruksministeren Trygve Slagsvold Vedum hadde da bestemt seg for å forkaste forslaget, og var tydelig på at han ønsket å beholde elefanter i sirkus. I mars 2013 var det en ny høringsrunde for et forslag om å beholde elefanter i sirkus. NOAH kjempet igjen for at elefantene skulle slippe sirkus, og Mattilsynet holdt fast ved sin faglige vurdering om forbud. Likevel kom ikke forbud før etter at NOAH hadde klart å få flere kommuner til å vedta lokale forbud i 2015. Da sirkusene allerede hadde sluttet med eksotiske dyr, ble forskrift som innebar forbud vedtatt i 2017.

Gjeldende regler

Siden man i underholdning, som dyreparker, ofte bruker ville dyr, er både dyrevelferdsloven og naturmangfoldloven relevante lover. Per 2020 gjelder disse lovene og forskriftene som har betydning for dyr i dyrehager, sirkus, konkurranser og annen underholdning:

Dyrevelferdsloven
Dyrevelferdsloven § 12 fjerde ledd bestemmer at avliving av dyr ikke kan skje som et selvstendig «underholdnings- eller konkurranseelement». Dette omfatter situasjoner der det er selve avlivingen som er gjort til en attraksjon eller gjenstand for konkurranse, og gjelder uavhengig av om tilskuere er fysisk til stede ved avlivningen eller ikke.⁹ Film eller TV-opptak av underholdningen som i realityprogrammet Farmen omfattes dermed også av forbudet – dersom avliving fremstår som selvstendig underholdningsmoment. Det samme gjør det å formidle bilder av dette i etterkant for samme formål.¹⁰ Det er et eksplisitt forbud mot å «utøve vold mot dyr» i § 14 – dette vil være relevant for trening og driving av dyr i ulike former for underholdning. På tross av forbud, ser man at vold omdefineres og likevel tillates. Dyrevelferdsloven § 26 inneholder bestemmelser om bruk av dyr til trening, fremvisning, underholdning og konkurranser. I bestemmelsen er det listet opp fire konkrete forbud med hensyn til denne bruken.

Dyrevelferdsloven § 12 fjerde ledd bestemmer at avliving av dyr ikke kan skje som et selvstendig «underholdnings- eller konkurranseelement».

For det første følger det av bokstav a at dyret må være i stand til å gjennomføre aktiviteten uten å bli utmattet eller skadet. Med utmattelse menes ikke enhver form for utmattelse, kun tilfeller der dyr utsettes for aktiviteter som ikke står i rimelig forhold til deres fysiske tilstand og der de kan få skader som følge av utmattelsen.¹¹ Dette betyr tilfeller der dyret har gått fullstendig tom for krefter, for eksempel en hest som har blitt ridd for hardt, eller en hund som har tatt seg helt ut under jakt.¹² Ifølge Mattilsynet er det akseptabelt at jakthunder, trekkhunder og andre hunder med stor aktivitet over lang tid blir «slitne, men ikke utslitt».¹³ Dersom hunden viser symptomer på sykdom, utslitthet eller skader skal aktiviteten reduseres eller stanses slik at symptomene ikke forverrer seg. Videre innebærer noen konkurranser stor risiko for skade, som for eksempel feltritt for hester, og beinbrudd for galopphester. Disse aktivitetene er likevel tillatt.¹⁴

Det andre forbudet i bokstav b innebærer at dyr ikke må utsettes for midler eller behandling som kan gjøre aktiviteten dyrevelferdsmessig uforsvarlig.  Bestemmelsen regulerer bruk av legemidler og andre substanser som tilføres dyret, samt bruk av hjelpemidler eller kirurgiske inngrep som kan påvirke dyrets yteevne.¹⁵ Hjelpemidler kan for eksempel være midler som skremmer eller tvinger dyr, eller påfører de smerte. Hjelpemidler i seg selv, eller uvettig bruk av disse, kan komme i strid med bestemmelsen. Eksempler på slike hjelpemidler er bitt, seletøy og pisk på hest – de er ikke forbudt, men bruken kan i noen tilfeller være forbudt. Det er for eksempel forbudt med bruk av pisk i travløp, men ikke i galoppløp ved korrigering.¹⁶ Et eksempel på et hjelpemiddel som er tillatt er draskylapper, som er en norsk oppfinnelse der skylappene dras ned bak øynene på hesten under løp for å drive hesten til å løpe raskere. Bruk av pisk er tillatt – men ikke for å oppnå fremdrift og fart.

“Handlinger som medfører smerte eller fare for skade på hunden kan etter omstendighetene vurderes som vold, for eksempel (…), klype eller dra hunden i nakkeskinnet eller ørene (…)."
-Mattilsynets veileder om trening av hund

Det tredje forbudet følger av bokstav c, og innebærer at det er forbudt å påføre dyr frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger med hensikt. Bestemmelsen rammer bruk av strøm og andre midler og metoder som i seg selv påfører dyret vesentlig ubehag og smerte, eller kan medføre mentale skader eller endringer.¹⁷ Det er også egen forskrift om bruk av strøm.

I Mattilsynets veileder om trening av hund, og hva dyrevelferdsloven definerer som “vold mot dyr”, står følgende: “Handlinger som medfører smerte eller fare for skade på hunden kan etter omstendighetene vurderes som vold, for eksempel (…), klype eller dra hunden i nakkeskinnet eller ørene (…). Videre sier de at den “tidligere var en vanlig oppfatning at du fikk en lydig hund dersom du fikk demonstrert at du var sjefen over hunden. Det var også vanlig å straffe hunden hvis den ikke gjorde som forventet, for eksempel ved å klype den i nakkeskinnet eller påføre annet ubehag. Dette er ikke lenger anbefalt metode. (…) Belønning brukes stadig mer, mens straff er på vei ut. Dette reduserer faren for at hunder utsettes for unødige påkjenninger og belastninger i forbindelse med trening.¹⁸ Mattilsynet skaper dermed en viss uklarhet rundt om vold er absolutt forbudt – noe som dessverre fører til at vold fortsatt brukes i trening.

Andre metoder og hjelpemidler i forbindelse med trening av hund som er forbudt etter bestemmelsen er «uvettig bruk av pigghalsbånd eller strupehalsbånd». Ifølge Mattilsynet kan fjernstyrte dressurhalsbånd som påfører hunden ubehag som lyd, sitronsprut, vibrasjon ol. bare brukes av kompetent person i avgrensede tidsperioder. Videre sier Mattilsynet at det er forbudt å forlate hunden med automatiske innretninger som påfører ubehag, slik som antibjeffehalsbånd som gir fra seg lyd, sitronsprut etc.

Det fjerde forbudet i bokstav d innebærer at alle former for bruk av dyr i kamp mot andre dyr eller mot mennesker er forbudt. Eksempler på dette er tyrefekting, hundekamper og hanekamper. Bestemmelsen omfatter dog i utgangspunktet ikke trening og bruk av tjenestehunder.¹⁹ Etter dyrevelferdsloven § 22 er det kun tillatt å holde dyr som kan tilpasse seg holdet på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Bakgrunnen for bestemmelsen var blant annet for å hindre at dyr tas inn i dyreparker uten tilstrekkelig hensyn til dyrenes behov.²⁰ Hvilke dyr som kan holdes følger av nærmere forskrifter, blant annet forskrift om fremvisning av dyr.

Det fjerde forbudet i bokstav d innebærer at alle former for bruk av dyr i kamp mot andre dyr eller mot mennesker er forbudt.

Det er likevel flere dyr brukt i underholdning som lever under forhold som på ingen måte tilfredsstiller deres behov – både i dyrehager, sirkus og konkurranser. Et eksempel på hva som er lov er Mattilsynets veileder for hold av hund²¹ som sier at hundene (f.eks. i turisme-sledekjøring) må være løst fra kjettingen 10 timer i uken. Veilederen medfører at det er lovlig å binde dem 6 dager i strekk, eller nesten 23 timer i døgnet. Mattilsynet skriver at «en hund som kan bevege seg i full sirkel rundt oppbindingspunkt må ha minst 2 meter lengde på kjettingen», slik at den kan bevege seg 12 kvadratmeter rundt pålen den er bundet til - dette tilsvarer minstekravene til en hundegård.  I Norge kan valper bindes fra de er 6 måneder gamle, og blir “trent” til dette fra 4 måneders alder.

Viltloven²²
Viltloven inneholder begrensninger for adgangen til hold av ville dyr i fangenskap. Det følger av § 7 at det er forbudt å holde vilt i fangenskap med mindre det er positivt vedtatt at det gis tillatelse. Nærmere bestemmelser om hold av ville dyr i fangenskap finnes i viltforskriften. Dyr som ikke omfattes av vilt- og naturmangfoldlovgivningen, og som derfor ikke anses som ville, kan man imidlertid holde selv om de i andre sammenhenger betraktes som ville.²³ Dette gjelder for eksempel elefanter, løver og andre ville dyr i dyreparker og sirkus som ikke er en del av norsk fauna, og som derfor ikke anses som ville etter viltloven § 2. Imidlertid setter forskrifter etter dyrevelferdsloven (Forskrift om velferd ved fremvisning av dyr) begrensninger på arter som kan holdes, og krever tillatelse for hold.

Forskrifter som berører dyr i underholdningen

Forskrift om dyrevelferd ved fremvisning av dyr²⁴
Forskrift om fremvisning av dyr har som formål å ivareta «god velferd og respekt for dyr som vises frem for et publikum». Begrepet fremvisning omfatter alle aktiviteter der dyr vises frem for et publikum – og inkluderer dyrepark og sirkus.²⁵ For at forskriften skal gjelde må fremvisningen være hovedformålet. Aktiviteter som ikke er omfattet av forskriften er for eksempel bruk av dyr til undervisning, konkurranser innen hestesport eller hundesport osv., dyreutstillinger og hold av levende fisk, tifotkreps og blekksprut på fisketorg eller restaurant hvis dyrene skal selges og spises.

Denne forskriften innebærer dermed et indirekte forbud mot alle eksotiske dyr i sirkus, inkludert elefant.

Forskriftens §4 bestemmer hvilke dyrearter som kan fremvises²⁶ Dyrearter som er tillatt for fremvisning uten særskilt tillatelse i dyreparker og ved midlertidig fremvisning er, dromedar, esel, hest, hund, kamel, kanin, katt, lama, muldyr, mulesel, sau og geit, storfe, gris, tamrein, chinchilla, degus, ulike hamstertyper, ilder, marsvin, mus og rotter, and, gås, høne, kalkun, tamdue, fisk, tifotkreps og blekksprut. For andre arter enn dette må det søkes om tillatelse fra Mattilsynet. Sirkus må alltid søke om tillatelse til å vise frem dyr. Mattilsynets veileder tillater normalt vanlige husdyrarter, men ikke dyrearter som ikke er domestiserte – «eksotiske dyr».²⁷ Denne forskriften innebærer dermed et indirekte forbud mot alle eksotiske dyr i sirkus, inkludert elefant.

Det følger av § 7 at dyr kun kan benyttes som ridedyr dersom de er egnet til slik bruk ut fra blant annet art, størrelse og alder. Innriding og innkjøring av hester blir imidlertid ofte utført lenge før hesten er ferdig utviklet.

Forskriften inneholder forbud mot å fremvise dyr i aktiviteter som innebærer fare for unødige påkjenninger og belastninger i § 6. Dette innebærer at den som vil vise frem dyr må vurdere hvor nødvendig fremvisningen er, og hvilken belastning den vil medføre for det enkelte dyret.²⁸ Dersom belastningen for dyret er så stor at fremvisningen ikke kan forsvares, er fremvisningen forbudt.Etter § 6 er visse typer fremvisning som er akseptert i andre land alltid forbudt i Norge. Ifølge bestemmelsen er rodeo forbudt i Norge. Videre er det forbud mot falkonering, noe som innebærer at fugler slik som jaktfalker og hauker dresseres til jakt.²⁹ Bestemmelsen forbyr også kamper mellom dyr og mellom mennesker og dyr, i samsvar med dyrevelferdsloven § 26. Videre forbyr bestemmelsen avliving av dyr som underholdning, i samsvar med dyrevelferdsloven § 12, og fremvisning av dyr i utstillingsvindu.

Det følger av § 7 at dyr kun kan benyttes som ridedyr dersom de er egnet til slik bruk ut fra blant annet art, størrelse og alder. Innriding og innkjøring av hester blir imidlertid ofte utført lenge før hesten er ferdig utviklet. Travhestene blir vanligvis innkjørt når de er litt over ett år gamle og kan starte noen løp ved to års alder.³⁰ Galopphestene kan starte sitt første veddeløp med rytter også i toårsalderen.³¹

Viltforskriften³²
Viltforskriften omfatter blant annet bruk av ville dyr i dyrepark og forbud mot å bruke disse i sirkus.

Viltforskriften forbyr i § 4-2 «å holde vilt når formålet er jakt i innhegnet område, fremvisning i sirkus, falkonering eller hold som kjæledyr eller hobbydyr». Forbudet mot hold i sirkus gjelder ikke dyr som står på Mattilsynets positivliste over kjæledyrhold, selv om disse også defineres som ville i forskriften (for eksempel kanin).

Viltforskriften forbyr i § 4-2 «å holde vilt når formålet er jakt i innhegnet område, fremvisning i sirkus, falkonering eller hold som kjæledyr eller hobbydyr».

I § 4-8 reguleres hold i dyrepark og midlertidig fremvisning. Dette er tillatt, men utgangspunktet er at dyreparker må søke Miljødirektoratet om tillatelse til innfanging eller hold av ville dyr i dyrehage. Det følger imidlertid av § 2-9 om innfanging av vilt for overføring til dyrepark at kommunen kan gi tillatelse til innfanging av kalver av rådyr, hjort og elg, og unger av hare, rødrev, grågås og stokkand når disse er hjelpeløse etter tap av foreldre og ikke kan overleve i naturen.Videre følger det av § 4-8 at dyreparker ikke må ha tillatelse til å holde hare, elg, hjort, rådyr, rein, rødrev, grevling, oter og grågås som er ervervet fra en dyrepark i Norge. Det er forbudt å holde rovfugler og ugler i dyrepark eller benytte disse til fremvisning.

Forskrift om bruk av elektrisk strøm ved trening av hund³³
Bruk av strøm ved trening av hund, slik som strømhalsbånd, er som hovedregel forbudt etter forskrift om bruk av strøm ved hundetrening. Forskriften oppstiller imidlertid unntak fra dette forbudet ved «nødvendig aversjonstrening av hund mot jaging av beitedyr, tamrein og klovvilt» når treningen utføres av en kompetent person.³⁴ I slik «aversjonsdressur» vil det være tillatt å bruke strøm som dressurmiddel, forutsatt at det ikke finnes alternative metoder som gir tilstrekkelig effekt. Rådet for dyreetikk har uttalt seg om bruk av elektriske støt i dressurtrening av hund, og konkluderte med at det er fare for psykiske skader hos enkelte hunder ved den type metoder, og at det er fare for misbruk.³⁵ Et eksempel på bruk av elektrisk strøm ved trening av hund som er forbudt er bruk av strømhalsbånd.

Forskrift om velferd for hest ³⁶
Forskrift for velferd hos hest er relevant for mange dyr brukt i konkurranser og annen underholdning. Her står det at ”hester som står oppstallet i boks, skal ha daglig trening eller sikres mulighet for fri bevegelse i minst 2 timer per dag (…) Kravet om fri bevegelse gjelder ikke dersom helsemessige forhold hos hesten eller vær og føreforhold tilsier noe annet.” Dette vil derfor si at man, med loven i hånd, kan la hesten stå oppstallet i en ordinær hesteboks på 3×3 meter, alene 24 timer i døgnet, om været er dårlig. En hest kan også stå oppstallet 22 timer i døgnet og bli ridd de to resterende timene, i stedet for å bevege seg fritt i luftegård. Det er heller ingen regler i Norge for at hester må stå sammen med andre hester.

Forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser³⁷

Tidligere forskrifter om stevneveterinærer og doping under konkurranser med hest og hund er fra juli 2021 innlemmet under en felles forskrift, gjerne omtalt som "konkurransedyrforskriften". Forskriften skal spesifisere kravene i §26 i dyrevelferdsloven.

Syke og synlig drektige dyr ikke skal trenes til eller brukes i konkurranser, men forskriften er senere endret med unntak om at ammende hopper med føll likevel kan fremvises på utstilling. Skadde dyr skal heller ikke trenes eller konkurreres med, dersom det kan påføre dyret ekstra belastninger på grunn av skaden. Det er forbudt å bruke behandlingsmetoder og medikamenter for at dyr skal yte i konkurranser. Dette innebærer for eksempel at dopingmidler er forbudt. Bruk av smertestillende medikamenter for å kunne gjennomføre konkurranser når en hest eller hund er skadet er også forbudt.

Ingen treningsmetoder eller utstyr er spesifikt forbudt i forskriften, men "utstyr som brukes på dyr i trening og konkurranser, skal være utformet og brukes slik at det ikke påfører dyrene unødvendige belastninger" og bestemmelsen forbyr aktiviteter under trening og konkurranser som "kan svekke respekten for dyr eller vekke allmenne etiske reaksjoner". Forskriften spesifiserer også at dyr som trenes til eller brukes i konkurranser skal "være egnet til å gjennomføre treningen eller konkurransen uten å bli utmattet, syke, skadet eller påført andre unødvendige belastninger" og at "når dyr brukes i konkurranser, skal de være tilstrekkelig trent til å kunne tåle belastningene konkurransen kan påføre dem." Det er likevel vanlig praksis å ri inn hester før skjelettet i ryggen er ferdig utviklet, noe som kan føre til belastninger, og i langdistanseløp med hunder må nesten hver tredje hund settes igjen underveis i løpet på grunn av utmattelse eller skader. I tillegg lider mange hester fra smertefullt utstyr under ridning og konkurranser - noe av dette utstyret er til og med påbudt i visse konkurranser. NOAH prøvde å presse på for at konkurransedyrforskriften skulle spesifisere dyrevelferdsloven rundt utstyrsbruk, treningsmetoder og forbud mot langdistanse hundeløp. Dessverre har ikke den oppdaterte forskriften ført til noen reell forskjell for hester og hunder i konkurranser, kun forenklet tidligere forskrifter.

Tilsyn med dyr i underholdningen

Dyrehold i sirkus har kontinuerlig brutt med den gamle Dyrevernlovens forbud, de relativt sparsomme kravene fra Retningslinjer for dyrehager (hvor seler blant annet ble anbefalt et område på 600 m2, inkludert en vannflate på minst 400 m2),³⁸ og mot Forskrift om hestesentre, som heller ikke har noen høy standard, men som i alle fall krevde at hestene skal ha daglig tilgang til mosjonsareale.³⁹

«Jeg synes det er viktig å sette spørsmålstegn ved hvorvidt ville dyr skal brukes i sirkus. Jeg tror elefantens oppførsel er stereotype bevegelser som skyldes manglende stimuli og få muligheter for utfoldelse.»
-Ola Maagard, distriktsveterinær

Sirkusene hevdet ofte at de utsettes for “strenge kontroller”⁴⁰ av “distriksveterinærer og det lokale dyrevernet”.⁴¹ I realiteten fikk det lokale offentlige dyrevernet (dyrevernsnemndene) kun beskjed om sirkusenes ankomst like før, og de hadde sjelden ressurser til en grundig kontroll.⁴² De kontroller som ble utført hadde begrenset verdi i og med at det reelt sett ikke fantes noen konkrete regler sirkuset måtte forholde seg til. Tilsynspersonellet ble derfor henvist til å ytre sin mening uten å kunne iverksette tiltak for dyrene: «Jeg synes det er viktig å sette spørsmålstegn ved hvorvidt ville dyr skal brukes i sirkus. Jeg tror elefantens oppførsel er stereotype bevegelser som skyldes manglende stimuli og få muligheter for utfoldelse.» (Distriktsveterinær Ola Maagard)⁴³

En annen kontrollerende veterinær uttalte at han følte at “elefantene led”,⁴⁴ og en av veterinærene som kontrollerte den “boksende” kenguruen som et norsk sirkus presenterte, mente at det ikke var forsvarlig.⁴⁵ Imidlertid mente dyrevernmynighetene gjerne at de ikke hadde hjemmel til å agere, til tross for at Rådet for Dyreetikk uttalte at “ulempen som påføres dyr i sirkus ikke må bli særlig stor før man i en etisk avveining vil ta avstand fra slik bruk av dyr.”⁴⁶

Da NOAHs kampanje mot bruk av dyr i sirkus ble trappet opp i 2005, dokumenterte og anmeldte NOAH en rekke tilfeller av vold og lidelse hos sirkusdyr i samtlige norske sirkus i perioden 2006-2007. Sirkusene fikk ikke straff, men Mattilsynet avslørte selv lovbrudd hos sirkus i 2006 etter tips fra NOAH: «Oppstallingsforholdene for hunder må forbedres slik at de ikke lider unødig (…) oppstallinsforholdene for kattene må utbedres (…) steppekua tillates ikke holdt bundet i nesering».⁴⁷

Etter 2009, måtte sirkusene slutte med andre eksotiske dyr enn elefant, og den politiske diskusjonen rundt bruk av dyr i sirkus skjerpet seg. Tilsynsaktiviteten med dyresirkus gikk imidlertid ned. Årene etter NOAHs vellykkede kampanje om å iverksette lokale forbud mot sirkus med eksotiske dyr fra 2014, var det svært lite sirkusaktivitet i Norge, og dermed også mindre fokus fra tilsynet.

“(...)ulempen som påføres dyr i sirkus ikke må bli særlig stor før man i en etisk avveining vil ta avstand fra slik bruk av dyr.”
- Rådet for Dyreetikk

Tilsynsaktiviteten med dyrehager i Norge har vært lav, men i enkelttilfeller har Mattilsynet agert på tips og reagert mot dyrehager: Haugaland Zoo var eksempelvis truet med tvangsavvikling i 2017 på grunn av dårlig behandling av dyrene.⁴⁸ På samme måte fikk Barnas Dyrepark på Lindesnes advarsel om stenging i 2020.⁴⁹

I 2014 sendte Mattilsynet en rapport med advarsel om dårlig behandling av dyr på TV2s reality-serie «Farmen», etter flere tips og anmeldelser fra NOAH.

Bruk av dyr i underholdning i film, performance og konkurranser blir sjelden grundig inspisert. Men Mattilsynet har behandlet tips i etterkant. I 2014 sendte Mattilsynet en rapport med advarsel om dårlig behandling av dyr på TV2s reality-serie «Farmen», etter flere tips og anmeldelser fra NOAH. Mattilsynet uttalte at behandlingen av dyr i noen episoder var «i strid med bestemmelsene om at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger» og «det er svært viktig å forhindre gjentakelse av slike episoder i forbindelse med produksjon av realityserien Farmen».⁵⁰

1. Nettside som presenterer skandinaviske sirkus og tilknyttede artister, www.cirkusskandinavia.dk; “Dyr i sirkus”, uttalelse fra Rådet for Dyreetikk, 1997
2. Brev fra direktoratet for naturforvaltning 10.05.2000, “Vedr. bruk av levende elefanter i sirkus”
3. “Vedr. bruk av levende elefanter i sirkus», brev fra direktoratet for naturforvaltning 10.05.2000.
4. “Dyr i sirkus”, uttalelse fra Rådet for Dyreetikk, 1997
5. “Dyrevernloven med kommentarer“, Arne Frøslie, Tano Aschehoug, 1997
6. “Dyrevernloven med kommentarer“, Arne Frøslie, Tano Aschehoug, 1997
7. Rundskriv om utforming og behandling av søknader ved etablering av dyrepark, Landbruksdepartementet,1994
8. Rundskriv om utforming og behandling av søknader ved etablering av dyrepark, Landbruksdepartementet,1994
9. Ot.prp. nr.15 (2008-2009) s. 112
10. Dyrevelferdsrett, Vegard Bø Bahus, 2019, s. 143
11. Ot.prp. nr.15 (2008-2009) s. 112
12. Dyrevelferdsrett, Vegard Bø Bahus, 2019, s. 74
13. Trening av hund – hva er lov?, Mattilsynet, 2014, https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/kjaledyr_og_konkurransedyr/hund/trening_av_hund__hva_er_lov.16447
14. Dyrevelferdsrett, Vegard Bø Bahus, 2019, s. 74
15. Ot.prp. nr.15 (2008-2009) s. 112
16. Dyrevelferdsrett, Vegard Bø Bahus, 2019, s. 75
17. Ot.prp. nr.15 (2008-2009) s. 112
18. ”Trening av hund – hva er lov?, Mattilsynet, 2014, https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/kjaledyr_og_konkurransedyr/hund/trening_av_hund__hva_er_lov.16447
19. Ot.prp. nr.15 (2008-2009) s. 112
20. Ot.prp. nr.15 (2008-2009) s. 107
21. «Veileder for hold av hund utendørs», Mattilsynet, 15.05.2003 (sist oppdatert mai 2020)
22. Lov om jakt og fangst av vilt (Viltloven), 2. april 1982
23. Dyrevelferdsrett, Vegard Bø Bahus, 2019, s. 27
24. Forskrift om dyrevelferd ved fremvisning av dyr, 1. januar 2017, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-09-05-1035
25. Veileder om forskrift om dyrevelferd ved fremvisning av dyr, Mattilsynet, 2017, s. 6
26. § 4.Tillatte dyrearter og tillatelse, https://lovdata.no/forskrift/2016-09-05-1035/§4
27. Veileder om forskrift om dyrevelferd ved fremvisning av dyr, Mattilsynet, 2017, s. 9
28. Veileder om forskrift om dyrevelferd ved fremvisning av dyr, Mattilsynet, 2017, s. 12
29. Dyrevelferdsrett, Vegard Bø Bahus, 2019, s. 75
30. Det Norske Travselskap, løpsreglement §4-4
31. Øvrevoll Spillinfo, http://www.ovrevoll.no/Spill/
32. Viltforskriften, 01. april 2020, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-04-01-565
33. Forskrift om bruk av elektrisk strøm ved trening av hund, 14. mars 2008 nr. 256
34. Ot.prp. nr.15 (2008-2009) s. 112
35. Elektriske dressurmidler til hund, Rådet for dyreetikk, 1996
36. Forskrift om velferd for hest, 1. juli 2005
37. Forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser, 9. desember 2020
38. Rundskriv om utforming og behandling av søknader ved etablering av dyrepark, Landbruksdepartementet,1994
39. Forskrift om hestesenter, Landbruksdepartementet, rev. 2004
40. “I livets manesje – en reise med cirkus Arnardo i går, i dag og i morgen.”, Finn Jor & Jørn-Kr. Jørgensen, Grøndahl Dreyer, 1998
41. “I livets manesje – en reise med cirkus Arnardo i går, i dag og i morgen.”, Finn Jor & Jørn-Kr. Jørgensen, Grøndahl Dreyer, 1998
42. Personlig meddelelse per telefon fra lokalt Mattilsyn 2004
43. Distriktsveterinær Ola Maagard til Aftenposten 09.09.96, ved besøk på sirkus Merano
44. Veterinær Gisle Thomasgaard til VG 24/5/95 ved inspeksjon av Sirkus Agora.
45. Distriktsveterinær i Harstad referert av journalist Åbø fra Harstad Tidende, personlig meddelse per tlf,
46. “Dyr i sirkus”, uttalelse fra Rådet for Dyreetikk, 1997;
47. “ Inspeksjonsrapport Cirkus Arnardo – varsel om vedtak", Mattilsynet, 07.04.2006
48. “Truer med å stenge dyrepark», NRK.no, 26.10.2017, https://www.nrk.no/rogaland/haugaland-zoo-risikerer-a-bli-tvangsavviklet-1.13750537
49. “Mattilsynet truer med å stenge Barnas Dyrepark», Lindesnes Avis, 15.01.2020, https://www.l-a.no/nyheter/i/1n3kGW/mattilsynet-truet-med-aa-stenge-barnas-dyrepark
50. “Farmen får refs fra mattilsynet», Hamar Arbeiderblad, 15701.2015, http://nettarkiv.h-a.no/nyheter/farmen-faar-refs-fra-mattilsynet