Spørsmål og svar

Oppdatert 18.04.2024

Her finner du svar på spørsmål om forholdene for dyr som utnyttes for underholdningens skyld, og hvordan NOAH bidrar til å hjelpe dyrene i denne industrien.

Er det noen turistattraksjoner med dyr jeg kan dra på, hvor dyrene har det bra?

De aller fleste turistattraksjoner med dyr er det best å styre unna. Selv enkelte av de parkene som kaller seg “sanctuary” forteller ikke alltid den fulle sannheten. Et eksempel på dette er løve- og tigerfarmer som gjerne forteller at dyrene er “reddet” eller del av et “bevaringsprogram”, mens de i virkeligheten er avlet opp for turisme, jakt i hegn eller de skal tas livet av for kroppsdeler etter de er ferdige som "kosedyr". Man bør alltid gjøre gode undersøkelser i forkant for å finne de sanctuaries som faktisk redder dyr. Det første man bør gjøre er å undersøke om det drives avl, et tegn på dette kan være at stedet har mistenkelig mange dyreunger, eller frivillige og besøkende tilbys å “flaskemate” eller “kose” med disse. Dersom det avles eller tilbys ridning på elefanter, eller andre dyr, er dette en turistattraksjon og ikke et sanctuary. Les mer om løvefarmer her.

Det finnes noen “attraksjoner” der man kan observere dyr på deres premisser. Et eksempel er hvalsafari, der man kan observere hvaler i det fri. Også her kan det være nødvendig å gjøre noen undersøkelser i forkant, og sikre at operatørene viser respekt for hvalene, for eksempel ikke jager, men holder avstand for å ikke forstyrre de unødig. Fototurisme (som ikke er det samme som “selfie”turisme som du kan lese om her), der man kan observere og ta bilder av dyr i deres naturlige leveområder, kan også være en fantastisk opplevelse som ikke går ut over dyrene. Mange land, inkludert Norge, tilbyr også rovdyrsafari. Les mer om alternativer til attraksjoner med dyr her.

Hvis jeg og andre turister betaler for å ri eller sitte på med dyretransporter der dyrene ser ut til å bli behandlet godt, vil vi ikke da legge press på aktørene om å behandle dyrene best mulig?

Det aller beste er å la være å kjøre enhver form for dyretransport. Mange dyr kan se velstelte ut, men allikevel leve svært stimulifattig liv, der de aldri får være i luftegård, eller aldri får utløp for sine sosiale, naturlige behov. I tillegg er ingen dyr skapt for å bli ridd eller dra tunge lass, og de fleste av dyr i dyretransporter jobber i svært mange timer daglig, får gnagesår og belastninger fra harde underlag og all vekten de må bære gjennom hele dagen. De som eier dyrene vil selvsagt garantere at de får god behandling, så det kan være lurt å lære om de naturlige behovene til dyrene involvert, og se at dette så og si er umulig å innfri i den hverdagen dyrene lever i. Den beste måten dyr kan slippe å leve et liv som underholdning for turister, er om turistene slutter å betale for det. Her kan du lese mer om utfordringene med dyretransporter. 

Selfies med dyr i fangenskap påfører dyr lidelse, men dyr i det fri tar vel ikke skade av det?

Det er riktig at dyr utnyttes grovt for selfies. Dyreunger tas fra moren sin nesten umiddelbart, for å være søte rekvisitter for omreisende dyreparker, eller til og med farmer som utgir seg for å ha reddet dem. Dette livet er svært traumatisk for et hvilket som helst dyr, og desto større en dyreunge som i tillegg fortsatt skulle funnet trygghet hos moren. Mange dyr dør som følge av det ekstreme stresset. Les mer om oppdrettsparker her.

I utgangspunktet tar ikke ville dyr skade av å bli tatt bilde av på avstand, men også ville dyr plages og forstyrres for “det perfekte bildet”. I noen turiststrøk har selfies med ville dyr blitt et stort velferdsproblem. Turister plukker dyr opp, hindrer dyr i å gå dit de skal (kanskje for å mate ungene sine, eller for å finne mat selv?), setter barn på ryggen til ville dyr, mater og lokker. Selv om du aldri ville gjort noe slikt selv, kan et dyreselfie som deles også ha en negativ smitteeffekt, og tas ut av kontekst. En selfie ment for å fremme bevaring, kan få noen til å gå for langt i sine ønsker om en like morsom eller flott dyreselfie. Les gjerne mer om selfies med dyr her. 

Bør jeg besøke norske zoos?

NOAH fraråder sterkt å besøke steder som baserer seg på kommersiell utnytting av dyr, også i Norge. Dyrenes verdi i zoo er pengeverdien, og det er helt vanlig at de avliver sunne og friske dyr, for å få plass til nye og mer attraktive og økonomisk verdifulle “attraksjoner”. Også norske zoos gjør dette, som f.eks. Kristiansand Dyrepark avlivet en gang alle kenguruene for å gjøre plass til geparder.1 Også sjimpansen Ola, broren til Julius, som ble født i Kristiansand Dyrepark i 1987, og solgt til en zoo i Sverige da han var ett døgn gammel. Derfra ble han solgt til Safari World i Thailand, hvor han lever innesperret i et betongbur. Kristiansand Dyrepark avler altså fram individer uten å bry seg om deres videre skjebne. Les mer om Olas historie her. Også andre dyreparker avliver såkalte "overskuddsdyr" som oppstår når parkene stadig skal avle frem nye dyreunger. Les mer om zoo her.

Hva skjer med hestene, kamelene, eslene og andre dyr som brukes til dyretransport, dersom eierne deres slutter å tjene penger på dem?

Dersom det blir forbud mot hestedrosjer i et område, vil dette trolig ikke skje over natten, men vedtas noen uker eller måneder før det trer i kraft. Dette gir myndighetene og de lokale dyrevernorganisasjonene tid til å finne gode, nye hjem, og eventuelt tilby eiere kompensasjon dersom de ønsker å adoptere vekk dyrene. Et godt eksempel på dette er Montreal i Canada, der hestedrosjer ble forbudt fra januar 2020. Gjennom et samarbeid mellom SPCA og City of Montreal, ble hesteeierne ble tilbudt en kompensasjon på 1000 dollar for hver hest dersom de valgte å adoptere bort hestene, gjennom et planlagt adopsjonsprogram som skulle sikre hestene et godt liv videre. Nye hjem måtte skrive kontrakt som blant annet sa at hestene ikke skulle selges, slaktes, brukes til å tjene penger og de måtte tillate besøk av hestens forrige eier en gang i året.2 I tillegg jobber myndighetene med et omskoleringsprogram for å hjelpe de forbudet berører, slik at de kan finne andre jobber.3 Omskolering i regi av myndighetene vil være aktuelt også mange andre steder dersom det blir forbud mot dyretransporter.

Noen vil også komme til å beholde dyrene selv, da noen er oppriktig glad i dem og har kanskje hatt et årelangt forhold med dem, selv om de ikke forstår eller er enige i at dyr utnyttes i underholdningsindustrien. Andre som ikke føler det nære forholdet, vil nok sende dyr til slakt, spesielt dersom det ikke foreligger noen kompensasjon eller andre ordninger. Dette ville også vært disse dyrenes skjebne dersom de ble skadd, syke eller ikke kunne brukes i turistindustrien mer av alderdom eller andre grunner. De fleste steder vil heldigvis dyrevernorganisasjoner gjøre en jobb for å få omplassert flest mulig. Noen steder har også sanctuaries som allerede har tatt imot mange dyr fra turistindustrien, og gitt de en verdig alderdom, det vil da være naturlig at flere dyr sendes dit.

Man skal heller ikke glemme at små og store bedrifter gjør mennesker arbeidsledige hele tiden. Selv om det selvsagt er viktig at det gis en eller annen form for ordning videre, så er ikke disse skjebnene alene en unnskyldning for at et lands lovverk skal fortsette å tillate utnytting av dyr, i strid med mer moderne kunnskap.

Hva skjer med dyrene dersom alle zoos legger ned?

“Overskuddsdyr” tas i dag rutinemessig livet av i de fleste dyreparker, på grunn av en stadig avl for å få årlige dyrebabyer som trekkplaster. Sannsynligvis vil et dyrepark-forbud varsles måneder eller år i forkant, slik at dyreparkene kan stoppe denne avlen i første omgang. Av dyrene som er igjen, vil de fleste kunne omplasseres til sanctuaries. Dersom de ikke er innavlet eller utavlet, og har gode overlevelsesmuligheter- og evner, vil det også være mulig å gradvis reintrodusere noen få dyr til villmarken.

Vil flere utrydningstruede arter forsvinne dersom zoos stenger?

Mange dyreparker har ingen planer om å reintrodusere utrydningstruede arter til det fri, både for økonomiske grunner ved å ha de i parken, eller fordi dyrene ikke kan overleve i sine habitater, kanskje fordi disse er ødelagt eller overtatt av mennesker. Da må man spørre seg om det å la et dyr leve i bur til utstilling i mange generasjoner fremover, fordi det ikke kan overleve i det fri, er ekte bevaring, eller kun oppbevaring. Les mer om dyreparkenes “bevaring” her. Sanctuaries vil i større grad kunne bidra til en mer dyrevennlig bevaring, uten at dyrene blir satt på utstilling, og for de artene det er håp om reintrodusering, vil et sanctuary lettere kunne gjøre de utstyrt og klare for dette.

Hvordan skal jeg fortelle til mine barn at de ikke skal være med på sirkus, når de andre barna i nabolaget skal?

Sirkus er først og fremst for barn. Men sirkus er ikke for dyr, og barn forstår gjerne at dyrene ønsker å kunne bevege seg fritt, være sammen med andre dyr, og ikke være fastlenket eller sitte innesperret i små innhegninger eller vogner hele livet. Hvis man forklarer hvordan dyrene egentlig har lyst å leve, eller kanskje ser sammen på naturfilmer om disse dyrenes naturlige behov og adferd, vil kanskje flere barn velge å ikke dra på sirkuset, og heller dra sammen på en annen aktivitet. Avhengig av hvor man bor så finnes det også “nysirkus” rettet mot barn, som ikke bruker dyr, men som er minst like underholdende. Les mer om sirkus uten dyr her.

Er ikke dyrene i sirkus knyttet til eierne sine?

Enkelte ganger har dyret først og fremst én trener å forholde seg til, men ofte har denne treneren mange dyr og opptrer med flere dyrenumre. I tillegg tilbringer dyrene mesteparten av tiden i transportvognene, eller under trening der de skal prestere, der det også er dokumentert bruk av smertefulle hjelpemidler som elefantkrok for elefanter, skarpe bitt eller strøm-hinder for hester, og vold er også blitt avslørt flere ganger i flere ulike sirkus.

Flertallet av dyrene trenes imidlertid på å adlyde uansett hvem som ber dem om det – med stadig nye dyretemmere og under enhver omstendighet. Ikke bare selges unge dyr fra opptrenings-anlegg “ferdige” til bruk, mange sirkus tjener også ekstra penger på å leie ut dyregrupper, som presenteres av ulike dyretemmere hvert år ved ulike sirkus. Les mer om det globale perspektivet her.  

Hunder elsker jo å løpe, så hundesledeløp må vel være en perfekt aktivitet for en hund?

Hunder elsker å løpe, men ikke til de stuper av utmattelse, skader seg eller mister livet. Hunder vil gjerne være med sin flokk, inkludert menneskene som har ansvar for den, og ikke stå bundet ute på rekke og rad, i to meter lang kjetting, hele eller store deler av døgnet, som er den vanligste måten å holde sledehunder. Langdistansehundeløp kan i tillegg være skadelig for hundene, og risikoen for lidelse er stor under trening til løp og løp. Les mer om hund i konkurranse her.

Nå som eksotiske dyr er forbudt i sirkus i Norge – betyr det at jeg kan besøke sirkus?

Selv om eksotiske dyr er forbudt, er det fortsatt noen sirkus som har med andre dyr som geiter, kameler, hunder og hester i forestillingene. I dag er Arnardo og Agora eneste gjenværende dyresirkus som er aktive. Dyrene som brukes i dag lider under de samme forholdene som for eksotiske dyr, som lange transporter, begrenset bevegelsesfrihet som forhindrer de i å utøve naturlig adferd. Det er observert mange tilfeller av stereotypisk adferd hos en rekke dyr i sirkus, ikke bare hos de eksotiske dyrene. Les gjerne mer om andre dyr i sirkus, og deres naturlige behov her. NOAH vil sterkt fraråde å besøke noe sirkus der dyr er en del av forestillingen. Flere sirkus velger frivillige artister – se eksempler på dyrefrie sirkus du med glede kan besøke her!

Jeg har hørt at okser ikke drepes under okseløp, og at de i tillegg er avlet for å være fryktløse. Er ikke da okseløp egentlig verre for mennesker enn for okser?

I Pamplona er okseløpet kun en del av tyrefektingen – løpet består i at oksene jages inn på tyrefektingsarenaen, der de senere skal drepes. Selv om man kun gjemmer seg i et portrom langs ruta, vil man som deltagende turist bidra til at dyreplageriet i sin helhet fortsetter.
Oksene jages ut i en trang gate med krappe svinger, de prøver å holde sammen, men ofte sklir, detter og blir skilt fra hverandre. De prøver å flykte, men er omgitt av en hoiende, truende menneskemengde på alle kanter. Okser blir skadd i løpet. Men skades de ikke der, så skades de til gangs av sverdstikk i muskler og indre organer i selve tyrefektingen. Mennesker blir også skadd – men det gir dem neppe noen større rett til å pine dyr.

Et yndet argument for alle som utnytter dyr er at dyrene er “som skapt for” utnyttingen. Men okser er ikke skapt for å bli stukket med sverd eller jaget av hysteriske folkemengder mer enn pelsdyr er skapt for å sitte i bur eller elefanter er skapt for å posere på to ben i en manesje. Akkurat som “vanlige okser” og alle andre dyr blir de spanske oksene redde når de trues, får panikk når det ikke er noen fluktmulighet, føler smerte når de skades og forsvarer seg inntil døden når det er deres eneste utvei. Det basale følelses-spekteret kan ikke “avles” bort.

Hva gjør NOAH for å hjelpe dyrene i turistindustrien?

NOAH jobber kontinuerlig for å opplyse publikum om dyrenes lidelser i underholdningsindustrien, og gjennom denne informasjonen bidra til at folk velger å ikke besøke sirkus, dyreparker eller andre attraksjoner med dyr. Vi har også fokus på norske turisters deltakelse i andre lands dyreunderholdninger, og i den forbindelse også påvirket flere turistbyråer til å slutte å reklamere for slike attraksjoner. NOAH jobber også politisk for endring av lovverket for dyr i norsk underholdningsindustri, som dyr i sirkus, konkurransedyr og dyreparker. Vi har også deltatt i en rekke debatter om dyr i underholdningsindustrien, og vært i media hundrevis av ganger med fokus på dette.

NOAH jobber for enkeltdyr og enkeltsaker, og har blant annet forhindret opprettelse av delfinarium i Norge, innførsel av isbjørn, etablering av dyrehager, innførsel av pingviner, med mer. Vi har en rekke ganger tatt opp til debatt dyreparkenes “bruk og kast”-mentalitet ovenfor såkalte “overskuddsdyr”, og også her engasjert oss i flere enkeltsaker der dyr er blitt avlivet i norske dyreparker. NOAH har også avslørt ulovlig innførsel av silkeaper til akvariet i Bergen, som stod i en tildekket glassmonter i akvariets kjeller.

Sirkuskampanjen har i årevis vært en av NOAHs hjertesaker, der NOAH har holdt markeringer, delt ut informasjon og holdt demonstrasjoner siden tidlig 90-tallet. Det politiske arbeidet har gjennom årene fått flere partier med på at eksotiske dyr ikke hører hjemme i sirkus, og i 2009 fikk NOAH en delseier der eksotiske dyr blir forbudt i sirkus, bortsett fra elefant. NOAH gikk etter hvert alternative veier for elefantenes skyld, og fikk flere kommuner med på å ikke leie ut kommunal grunn til sirkus som hadde elefanter. Dette gjorde at disse sirkusene mistet flere viktige stoppepunkter på sine turnèer, og valgte fra 2015 å opptre uten elefant. Selve lovforbudet kom på plass to år senere, i 2017.

Forbud mot avliving av dyr som underholdning var også et av NOAHs forslag til den nye dyrevelferdsloven, som ble tatt til følge, og er forbudt i dag.

NOAH jobber fortsatt for flere seire for dyrene i underholdningsindustrien. Les mer om NOAHs arbeid her.

  1. "Dyreparken i Kristiansand avlivet alle kenguruene", VG, 118.11.13,  http://www.vg.no/nyheter/innenriks/dyrene/dyreparken-i-kristiansand-avlivet-alle-kenguruene
  2. "Montreal's calèche horse owners to receive $1K in compensation", CBS.no, 10.04.19 https://www.cbc.ca/news/canada/montreal/caleche-owners-compensation-bylaw-1.5092199
  3. "Montreal Bids Farewell to Its Horse-Drawn Carriages", VOA News, 26.12.19 https://www.voanews.com/americas/montreal-bids-farewell-its-horse-drawn-carriages