Bevaring eller oppbevaring?

Oppdatert 18.04.2024

Dyreparkene åpner dørene for dyrearter som er i ferd med å dø ut, men lukker dørene bak dem for godt. Kan dette kalles bevaring?

Dyrehager over hele verden har forstått at de ikke kan overleve lenge på underholdningsgrunnlaget i seg selv, for det å holde dyr i fangenskap hele deres liv for moro skyld, hører ikke lenger hjemme i et moderne samfunn. Læring og bevaring er ord som gjentas og brukes for alt det er verdt i markedsføringen, kanskje som et forsøk på å overskygge eller legitimere underholdningsdelen.

Dyrehagenes fokus på «bevaring» av utrydningstruede dyr ble intensivert på 1990-tallet, midt i den offentlige debatten om det var etisk forsvarlig å sperre dyr inne for underholdningens skyld.¹ Dyreparker har klart å få publikum til å tro at de driver bevaringsprogram, læring og forskning.² Dette til tross for at studier viser at læringseffekten er svak ³, og flere eksperter mener både forskning og bevaring heller bør foregå med dyrene i deres naturlige leveområder.⁴ Dyreparkenes arbeid for bevaring av dyr, utgjør videre kun en liten del av parkenes drift.⁵ Og “bevaring” betyr som oftest ikke at dyrene man ser i parken noen gang får returnere til livet i det fri. Tvert imot blir mange av dyrene som avles avlivet som «overskuddsdyr». Dyrenes gener blir kanskje «bevart», men dyrene selv som individer eller artene i naturen har liten nytte av «bevaringsprogrammene». Rådet for dyreetikk (2021) sier også: "Man kan spørre om markedsføring av dyreparker som bevaringsinstitusjoner kan oppfattes som et forsøk på å overskygge eller legitimere underholdningsdelen."⁶

Bevaring for reklamens skyld?

En million plante- og dyrearter står i fare for å bli utryddet, først og fremst på grunn av menneskers utnyttelse av naturen. Arter utryddes i dag 1000 ganger fortere enn før menneskenes utnyttelse.⁷ I lys av alvoret, kan dette kanskje høres bra ut at dyrehager avler ville dyr i fangenskap for «bevaring». Association for Zoos and Aquaria proklamerer til og med at «moderne dyreparker og akvarier eksisterer først og fremst for formålet å bevare ville dyr».⁸

"Hundretusenvis av dyr fødes til fangenskap i dyrehager uten at det har noe som helst med et "bevaringsprogram" å gjøre."

Men gjør de nå det? Til tross for dyreparkenes tilsynelatende store fokus på bevaring av utrydningstruede dyr, er bare noen få prosenter av dyr som oppbevares i dyrehagene utrydningstruede. Et stort antall arter holdes i fangenskap for underholdningens skyld – uten at de er utrydningstruet. En studie fra 2013 viste at hos de over 1000 dyrehagene registrert i ISIS (International Species Information System), er bare 23 % av dyrene truet (691 av 3955).⁹ Studier av dyrehager i England og Wales har også konkludert med at omtrent 15% av dyrene i dyreparker er utrydningstruede.¹⁰ Et eksempel fra Norge er Dyreparken i Kristiansands 127 arter, der kun 21 er med i internasjonale bevaringsprogrammer.¹¹ Dette til tross for at Dyreparken i Kristiansand er en av kun tre parker i Norge som er registrert i AZA (Association of Zoos and Aquariums).

Hundretusenvis av dyr fødes dermed til fangenskap i dyrehager uten at det har noe som helst med et «bevaringsprogram» å gjøre. Men hva med dyrene som faktisk er utrydningstruede? Også disse ender i stor grad opp med å bli «oppbevart» snarere enn bevart. Sjeldne dyr er blant publikumsfavorittene for besøkende, til tross for at mange av disse også er blant dyrene som egner seg minst for fangenskap (les om problemer for dyr i dyrehager).¹² Utrydningstruede dyr er derfor god butikk, som kan bli enda bedre jo flere dyr som er oppbevart i dyrehager. Selv dyrehageeiere innrømmer at flertallet av dyrene fødes for utstillingens skyld.¹³

Dyrehager hevder gjerne at deres økonomiske støtte til artsbevaring, er vesentlig. Men millionene går snarere til å bygge innhegninger for å holde dyr i fangenskap. Undersøkelser fra Storbritannia viser at det ble brukt mellom 6 og 10 millioner pund (70-120 millioner kroner) for å holde to til fire store rovdyr i fangenskap.¹⁴ London Zoo brukte 5.3 millioner pund (ca. 63,5 millioner kroner) for en ny gorillainnhegning for noen få gorillaer. Sjefskonsulent for FNs overlevelsesprosjekt for gorillaer, har uttrykt sin bekymring over misforholdet mellom overdådig pengebruk hos dyrehager og organisasjoner som støtter dem, og knappheten av ressurser tilgjengelig for å bevare truede dyrearter i det fri. Også forskere har vært bekymret for at midler brukes til avl i fangenskap, i stedet for andre bevaringsstrategier.¹⁵

"Sjeldne dyr er blant publikumsfavorittene for besøkende, til tross for at mange av disse også er blant dyrene som egner seg minst for fangenskap. Utrydningstruede dyr er derfor "god butikk"."

David Hancocks, tidligere dyreparkdirektør, melder at mindre enn 3% av budsjettet til AZA-registrerte dyrehager går til noe som kan klassifiseres som bevaringstiltak, mens dyrehager utenfor systemet ofte ikke bruker noenting. Samtidig som de samme institusjonene bruker milliarder på dyre utstillinger og reklame for å lokke besøkende. Hancocks uttaler: "Dessverre er det mange dyrehager som holder på med uvesentligheter mens skogene forsvinner. De bruker ressursene sine på tiltak for å gratulere seg selv, istedenfor å håndtere de reelle problemene i dyrenes habitater.» Gjennom 30 år i dyreparkbransjen har Hancocks erfart at bransjen på ingen måte handler om bevaring: «Jeg vil gå så langt som å si at dyrehager gjør bevaringen en bjørnetjeneste.». Ved å fremstille seg som en viktig del av bevaringen, mener Hancock at dyrehagene hindrer bevaring: “Dyrehager har fremstilt seg selv som villmarkas redningsmenn (…) Jeg frykter dette har innplantet en falsk trygghet i offentligheten. Mange tror nå at de ikke trenger å bekymre seg om å redde dyr, for dyrehager gjør den jobben”.¹⁶

Også forskere mener at dyrehager gir offentligheten en falsk trygghet om at arter er trygt bevart, og dermed legger til rette for at ødeleggelse av habitater og ville populasjoner kan fortsette.¹⁷ Irus Braverman, professor i miljørett ved universitetet i Buffalo og forfatter av boken «Zooland: The institution of Captivity», fremholder at dyreparker har en marginal rolle i bevaring, og at det er dyrere å holde dyr i dyreparker enn å beskytte dyr i deres egne habitater. Hun påpeker også at dyrene i dyrehager blir genetisk ulike sine ville slektninger over tid, og at dyreparkens legitimitet for bevaring dermed svekkes.¹⁸ Professor i miljølære ved Universitetet i Manitoba, Mary Benbow, går i rette med dyrehagenes påstand om at bevaring er deres hovedformål: “Hovedmålet for dyrehager fortsetter å være utstilling og fremvisning av ville dyr. (…) Antallet besøkende og antallet arter i fangenskap (og størrelsen på dyreparkbudsjettene) fortsetter å øke.» Hun påpeker videre at også utrydningstruede dyr som løver blir avlivet i dyrehagene: «Dreping blir gjort for å redusere antallet av overskuddsdyr som ikke kan plasseres i andre dyrehager (…) overskuddsdyr av løver er vanlig»¹⁹ Dyrehager er først og fremst en samling av dyr til utstilling – og bidrar heller ikke til bevaring av de utrydningstruede dyrene de faktisk har.

«Bevaring» betyr ikke nødvendigvis reintrodusering

Selv om dyrehagene bruker langt mer penger på underholdning og utnytting av dyr, enn på bevaring, gjenstår det noen få prosent som faktisk brukes på «bevaringstiltak». Men hva betyr det? Mange ser for seg at dyrene de ser i dyrehagen, får friheten sin tilbake – men dette er nesten aldri tilfelle. Tidligere dyrehageeier, David Hancocks, sier at det er “en vanlig misoppfatning at dyrehager ikke bare redder ville dyr fra utryddelse men også reintroduserer dyrene til deres naturlige habitater. Denne misforståelsen stammer fra mange kilder, som alle har en forbindelse til dyrehagene. I virkeligheten har flertallet av dyrehager lite å gjøre med reintroduksjonsprogrammer.”²⁰ Damian Aspinall, en kjent dyrehageeier i Storbritannia, jobber nå for at alle dyrehager skal legges ned, inkludert hans egne. Isteden har han startet en bevaringsorganisasjon, og påpeker at vellykkede reintroduseringer kan oppnås best uten innblanding fra dyrehager.²¹

AZA-dyrehager har til sammen 800 000 dyr fordelt på 6000 arter. Av disse er kun en sjettedel av artene utrydningstruede. Men reintroduseringsprogrammer - hvor dyr faktisk settes ut igjen til det fri - gjelder kun for 40 av de utrydningstruede artene, og dermed forsvinnende 0,6% av det totale antall arter i AZA-dyrehager.²² Individene av 99,4 % av artene i dyrehagene kommer aldri til å bli noe annet enn utstillingsobjekter.

Det finnes i tillegg til AZA-registrerte dyrehager, et antall avlsinstitusjoner for ville dyr, i regi av ulike organisasjoner, statlige etater og forskningsinstitusjoner. Mens selv disse mer profesjonelle avlssentrene - som kun har fokus på bevaring, og ikke underholdning - har ofte store problemer med å lykkes. I 2003 ble det funnet at bare 16 av 145 reintroduksjonsprogrammer over hele verden, faktisk hadde økt bestanden i det fri. Av disse var flertallet satt i gang av offentlige etater, og hadde lite eller ingenting å gjøre med dyrehager.²³

"Reintroduseringsprogrammer - hvor dyr faktisk settes ut igjen til det fri - gjelder kun for 40 av de utrydningstruede artene, og dermed forsvinnende 0,6% av det totale antall arter i AZA-dyrehager."

Mange av de truede dyrene i dyrehagenes «bevaringsprogrammer» er det ikke engang lov å sette ut i det fri. Bjørneparken i Norge skriver på sine nettsider at «Amur leoparden (er) det eneste store kattedyret som er godkjent til reintroduksjon fra dyreparker».²⁴ Dette betyr at Dyreparken i Kristiansand fører folk bak lyset når de gir inntrykk av at deres tigre og geparder har noe med bevaring av disse dyrene i det fri å gjøre: «Tigerens Rike i Dyreparken er et av Europas største og flotteste tigeranlegg. Bevaringsprosjekter har ført til at antallet har økt igjen, og i dag er det rundt 400 tigere i naturen. (…) geparden (er) en del av et internasjonalt bevaringsprogram, som Dyreparken ble en del av i 2014.»²⁵ Men det er altså ikke engang lov til å sette ut tigre eller geparder fra dyrehager. Hva med Bjørneparkens amurleoparder; selv om det er lov å sette ut amurleoparder fra fangenskap, har det noen relevans for amurleopardene som vises frem for publikum i Norge? Høyst sannsynlig ikke; reintroduksjonsprogrammet for amurleoparder er fortsatt i planleggingsfasen, og leopardene som skal settes ut vil ikke komme fra dyrehager. Prosjektet er et samarbeid mellom russiske myndigheter og en rekke organisasjoner, men det er langt i fra sikkert at samarbeidet ender i realitet.²⁶ Forskere påpeker også en rekke problemer med reintroduksjon av store rovdyr fra fangenskap.²⁷ I 2017 redegjorde Wildlife Veterinarians International for prosjektet, og understreket at: «ungene må oppdras borte fra all menneskelig kontakt, hvor de kan lære alle de ferdighetene de vil trenge for å overleve i det russiske fjerne Østen (…) risikoen for smitte i programmet må vurderes - de nye leopardene kan bli smittet av sykdommer de ikke er immune mot, eller verre; de kan bringe med seg smitte som kan affisere den ville populasjonen av truede amurleoparder og amurtigre.»²⁸ Avlssenteret var ikke påbegynt bygget i 2017, og det vil sannsynligvis bygges «in situ» i det klima og miljø hvor leopardene faktisk skal settes ut, og hvor man kan unngå menneskelig kontakt og annen stress som kan gjøre dyrene mottagelige for sykdom. Uansett vil eventuelle leopardunger på utstilling i Bjørneparken aldri sette sine poter i frihet.

Leser man mellom linjene i dyreparkenes omtale av sine «bevaringsprogrammer», ligger det ofte en innrømmelse der av at «bevaring» betyr bevaring for utstilling - ikke for naturen. Kristiansand Dyrepark skriver for eksempel «Dyreparken har flere dyr i bevaringsprogram, blant annet orangutang, sibirsk tiger, stråleskilpadde, krondue, løvetamarin og sjimpanse for å nevne noen. I Bevaringshuset Dyrenes Verden kan du også møte rødpanda og Norges mest truet dyreart, damfrosken. Sistnevnte har Dyreparken som formål å redde ved å tilbakeføre til naturen.»²⁹ Det er med andre ord kun én lokal froskeart som dyreparken har som formål å redde - av de over 120 artene som holdes innesperret der. Og dyreparken innrømmer at prosjektet som startet i 2019, er «første gang dyreparken er med på avl og utsetting av dyr i naturen».³⁰ Dersom en frosk i Arendal er utrydningstruet, kan det være fornuftig å sette opp et beskyttet område i Arendal hvor frosken kan formere seg - og frosk er en art hvor ungene starter sitt selvstendige liv tidlig, og dermed unngår problemene med at dyr avlet i fangenskap hindres i naturlig læring fra foreldre og flokk. Men om det mest fornuftige er at et slikt avls-område er i tilknytning til en gigantisk underholdningspark, med tusenvis av besøkende, er en annen sak. Trolig hadde et prosjekt in situ i regi av en forskningsinstitusjon vært en bedre løsning. For øvrig vil ikke avl i fangenskap - uansett hvem som driver det - ha noe vesentlig å si for damfrosken, hvis ikke problemene i deres habitat adresseres: Frosken forsvinner på grunn av utsatt fisk for sportsfiske, forstyrrelse fra turgåere, hytteutbygging og næringsdrift, inkludert forurensing fra landbruk.³¹ Under ingen omstendigheter vil det faktum at en dyrepark tilfeldigvis har stilt litt av sitt område til disposisjon for damfrosk, som lett kunne ha blitt avlet i regi av forskningsinstitusjoner, være et legitimt «alibi» for å holde hundrevis av andre dyr i fangenskap på bekostning av deres velferd, kun for underholdningens skyld.

"Leser man mellom linjene i dyreparkenes omtale av sine "bevaringsprogrammer", ligger det ofte en innrømmelse der av at "bevaring" betyr bevaring for utstilling - ikke for naturen."

Dyrene som lever i dyrehager - enten de tilhører truede arter eller ikke - er i all hovedsak dømt til å forbli bak gitter. Et siste halmstrå av et argument man kan høre fra dyrehagene er at de kanskje ikke bidrar i stor grad til bevaring per i dag, men de vil «sikre» dyrenes gener for fremtiden: Veterinær i Tangen dyrepark i Norge, John Debenham, har uttalt: “Dyrehager er en slags forsikring på lang sikt, inntil mennesker endelig forstår hva de utsetter naturen for, og dyrene kan settes ut i det fri igjen”.³² Men dyrehagenes fokus er ikke å restaurere naturområder eller stoppe jakt på ville dyr – deres fokus er å bringe disse ville dyrene inn i utstillingslokalene, og bruke deres eksistens til å generere profitt. Dyrehager har hevdet å drive med bevaring over flere tiår – mens naturødeleggelsen og utrydningen av arter har økt i omfang. Dyrehagene tjener på å oppbevare tusener av individer som mistrives i fangenskap, under dekke av å stå der «på vent» for en bedre verden. Disse individene tas så fortløpende livet av for å gjøre plass til de dyrene dyrehagen tjener mest på. Les mer om overskuddsdyr. Til slutt ender dyrehagene “tilfeldigvis” opp med eksklusive utstillinger av dyr som er så godt som utryddet og aldri har noen som helst sjanse til å returnere til frihet. Professor Mary Benbow påpeker: “Alle arters avhengighet av sine habitater betyr at om ikke habitatdestruksjonen stoppes og store nok områder settes av til disse artene, vil disse dyrene forbli i fangenskap til evig tid. (…) Over tid vil dyrenes genetikk og adferd endres; representerer disse dyrene ville arter, og hvis ikke; eksisterer de da egentlig?»³³ Rådet for dyreetikk (2021) sier: "Et spørsmål er også hvorfor dyreparker skal påta seg rollen som bevarer når reintroduseringsprogrammer kanskje har bedre muligheter til å lykkes uten medvirkning fra kommersielt drevne parker med de interessene de representerer. Eksisterende reintroduksjonsprogrammer for utrydningstruede dyrearter er imidlertid lite aktuelle for det store flertall av arter som holdes i dyreparker. I en norsk sammenheng er reintroduksjon neppe aktuelt for de fire artene i Dyreparken i Kristiansand som inngår i internasjonale bevaringsprogrammer og er naturlig hjemmehørende i Norge. Med tanke på ev. behov for reintroduksjon kan de øvrige 19 artene i Dyreparken i Kristiansand som inngår i internasjonale bevaringsprogrammer antagelig ivaretas bedre i områder hvor de er naturlig hjemmehørende. Generelt kan ikke Rådet for dyreetikk se at involvering i bevaringsprogrammer rettferdiggjør dyreparkenes drift og dyrehold."³⁴

Fangenskapet svekker dyrene

At fangenskap endrer dyrenes adferd og genetikk er kjent innenfor forskningen. Fenomenet blir kalt «burden of captivity». Miljødirektoratet uttalte i 2019 i forbindelse med viltforskriften: «Nyere kunnskap viser at denne aktiviteten (utsetting av oppdrettede dyr) ikke er dyrevelferdsmessig forsvarlig og medfører risiko for skade på naturmangfoldet.»³⁵

Disse utfordringene gjelder alle oppdrettsprogrammer for ville dyr, ikke kun dyrehager. Dyrene påvirkes av fangenskapet, både adferdsmessig og fysisk, på en måte som er negativt for eventuelle planer om reintroduksjon.³⁶ Det er også større risiko for spredning av smittsomme sykdommer dersom dyr reintroduseres fra fangenskap.³⁷ En studie for evaluering av reintroduksjonsprogrammer verden over, viser at kun 11% av reintroduksjonsprogrammer var det man kan kalle “vellykkede”. Blant grunnene for den lave suksessraten, var at dyrene ikke hadde lært seg de nødvendige ferdighetene for overlevelse, og at genetiske forandringer hadde forandret deres egenskaper.³⁸
En studie av Belyeav (1979) så en betraktelige endringer hos rev etter bare noen få generasjoner i fangenskap. Boice (1981) demonstrerte hvordan ulver og sjakaler viste forandringer i benstruktur og haleplassering etter bare en eneste generasjon med avl i fangenskap. Denne tilpasningen til fangenskap er en ulempe i det fri - en ulv vil bruke halen til å kommunisere med ville artsfrender. Reintrodusering av rovfugler har ofte feilet på grunn av adferdsendringer hos fuglene, som følge av fangenskap. Genetikken hos oppdrettede grågås endres, og kan føre til en reduksjon av hjernestørrelse på hele 16 %.³⁹ Endring i atferd som redebygging, mor-unge interaksjoner, atferd ved leting etter mat, agonistisk oppførsel og fryktreaksjoner er dokumentert som sannsynlig følge av dette.⁴⁰

"Dyr i fangenskap har vanligvis ikke de naturlige ferdighetene som trengs for å overleve i det fri. Vi har mistenkt over lengre tid at dyr født i fangenskap får en verre skjebne enn dyr født i det fri. Men her har vi endelig kvantifisert det, og problemet er betydelig."
-Kristen Jule, forsker

En samlestudie (2000) om forskningsbasert oppdrett av orrfugl, storfugl og jerpe for oppbygning av bestander, viste at oppdrettede fugler hadde lav overlevelse. Studien konkluderer: «Særlig med hensyn til det store antallet fugler som er blitt satt ut i løpet av de siste 20 årene (2901 Black Grouse, 2084 Capercaillie, 611 Hazel Grouse), er resultatene fra «European grouse release projects» dårlige. Utsetting av dyr avlet i fangenskap har lav suksessrate.»⁴¹ I USA motsatte biologer seg oppdrett for reintroduksjon av ulike truede skogshøns i 2017, nettopp fordi oppdrett gjennomgående har feilet – og innebærer en større trussel for gjenlevende ville populasjoner i form av genetisk svekkelse, risiko for oppblomstring og spredning av sykdommer og parasitter, samt at oppdrettede fugler er uegnet for et vilt liv siden de ikke får erfaring gjennom sosial læring av sine mødre.⁴²
En studie publisert i 2008 viste at de fleste store rovdyrene som er avlet i fangenskap, dør dersom de settes ut i naturen. Dyr som tigre og ulver har bare 33 % sjanse for å overleve selve utsettingen, i følge forskere ved Exeter universitet. Studien gjennomgikk 45 rovdyr-programmer verden over, og var kritisk til både avlssentrenes og dyrehagenes rolle i bevaring. Hovedforsker Kristen Jule uttalte: «Dyr i fangenskap har vanligvis ikke de naturlige ferdighetene som trengs for å overleve i det fri. Vi har mistenkt over lengre tid at dyr født i fangenskap får en verre skjebne enn dyr født i det fri. Men her har vi endelig kvantifisert det, og problemet er betydelig.» Forskerne vurderte 17 arter - inkludert tigre, gauper, ulver, geparder, brunbjørn og otere. Over halvpartene av dødsfallene skyldes mennesker - påkjørsler og skyting. Men dyrene fra fangenskap var også mer utsatt for å sulte i hjel og var mer utsatt for virus og andre sykdommer.⁴³ Et avlssenter for geparder i Sør-Afrika innrømmer selv at oppavlede geparder har store problemer når de settes ut fordi de ikke har evne til å jakte og ta vare på seg selv.⁴⁴ Forskere konkluderer med at de mange problemene som er knyttet til avl av geparder i fangenskap, tyder på at «bevaringstiltak kan være mer effektive hvis de rettes mot den reelle, umiddelbare trusselen for gepardens fremtid: tap av deres naturlige habitat.⁴⁵

Om avlsprogrammer generelt er en lite hensiktsmessig form for bevaring, må dyrehager anses ekstra uegnet, da de utsetter dyrene for en rekke stressfaktorer som en underholdningspark medfører; fysiske og mentale lidelser på grunn av begrenset utfoldelse; samt massiv eksponering for mennesker. Dyr i dyrehager er fratatt muligheter til å utøve en rekke former for naturlig adferd, som de trenger for overlevelse i det fri. Dyrehager kan ikke lære dyrene å navigere, lage reder/finne egnede hvilesteder, jakte i naturlig terreng eller viktig sosial adferd - og foreldredyrene har ingen mulighet til å lære opp sine unger til alle de ferdigheter som trengs i det fri.⁴⁶ Faktum er at mange dyr lever så unaturlige liv i fangenskap, at det går utover reproduksjonen: Foreldre «avviser» ofte ungene sine på grunn av stress, og flere arter føder ofte dødfødte unger.⁴⁷ I en rapport fra 2012 konkluderte forskere ved Sveriges landbruksuniversitet med at under halvparten av parringer mellom små kattedyr i fangenskap resulterte i avkom. I 80 % av tilfellene skyldtes reproduksjonsproblemene at dyrenes behov ikke var tilfredsstilt.⁴⁸ Les mer om problemene for dyr i dyrehager.

Dyrehagenes forsøk på å kombinere kommersielle parker tilrettelagt for publikum, og steder hvor utrydningstruede dyr skal kunne føde unger, er rett og slett en urealistisk ide. Professor i miljø- og bevaringsetikk ved Arizona Zoological Society, Ben A. Minteer, uttaler: ”Hvis du ønsker å designe en dyrehage for bevaring av dyr, vil den være veldig annerledes enn en dyrehage bygd for å underholde”.⁴⁹ Dyrehageeier Aspinall påpeker at mange av de store landdyrene i dyrehager, er preget av innavl, er hybrider eller har sykdommer som de har pådratt seg i fangenskap. Det er dermed umulig for dem å reintroduseres til det fri – de vil komme til å svekke ville bestander.⁵⁰

"Vi har et overskudd av sjimpanser i Europas dyrehager. Og i Afrika finnes flere hundre vestafrikanske sjimpanser som behøver hjelp for å kunne tilbakeføres til frihet. Å komme drassende med at avlsarbeid i europeiske dyrehager skulle være viktig for bevaringen er latterlig."
-Ing-Marie Persson, tidligere dyrehageansatt

Den tragiske realiteten for dyreparkdyr som er med i “bevaringsprogrammer” blir dermed å flyttes rundt mellom ulike dyrehager, uten tanke for dyrenes sosiale og følelsesmessige behov i etablerte sosiale grupper. En slik situasjon fikk en tidligere dyrehageansatt i Sverige til å reagere sterkt, da sjimpansegruppen på hennes tidligere arbeidsplass ble planlagt splittet. Før hun sluttet i 2012, uttalte dyrepasseren at «dyreparken fyller en kjempeviktig bevaringsfunksjon som genbank».⁵¹ I 2016 hadde tonen blitt en annen: «Dette er rent dyreplageri, de tenker bare på penger. Det er rent skitprat (at flyttingene er nødvendig for avl). Det finnes ingen mangel på sjimpanser. Tvert imot! Vi har et overskudd av sjimpanser i Europas dyrehager. Og i Afrika finnes flere hundre vestafrikanske sjimpanser som behøver hjelp for å kunne tilbakeføres til frihet. Å komme drassende med at avlsarbeid i europeiske dyrehager skulle være viktig for bevaringen er latterlig.»⁵² For mange arter fører overproduksjonen av dyr til en tidlig død for individer som ikke anses genetisk verdifulle nok - og som heller aldri kan slippes ut i det fri. Dyr tas rutinemessig livet av, dersom de ikke passer inn i de planlagte avlsprogrammer, utrydningstruet eller ei. Les mer om overskuddsdyr her.

Dyreparkenes «suksesshistoriers» bakside

På tross av stigende faglig kritikk mot avl av dyr i fangenskap som bevarings-strategi, fortsetter dyrehagene å fortelle «suksesshistorier» om sin rolle innenfor bevaring. Ser man nærmere på disse historiene, avsløres det imidlertid oftere fiasko enn suksess - og med betydelig kostnad for de involverte dyrene. I de tilfeller hvor prosjektene er mer vellykket, ser man at dyrehagene ikke har spilt noen vesentlig rolle.

Pandaen er kanskje det dyret som i størst grad assosieres med dyrehagers bevaring - det blir gjerne store nyhetssaker når pandaunger fødes i dyreparker, og som hovedregel «må» ivaretas av mennesker. Les om grunnen til at dyrehagedyr ikke klarer å ta seg av ungene sine. Men alt oppstyr til tross, det har kun vært to forsøk på å sette ut pandaer fra fangenskap frem til 2013, og kun ett av disse dyrene overlevde.⁵³ I 2014 døde en panda som ble satt ut, en måned etter utsetting, mens en annen døde i fangenskap før den planlagte utsettingen. I 2015 ble én panda satt ut, og i årene 2016-2018 ble to pandaer satt ut hvert år. I 2019 og 2020 ble ingen dyr satt ut.⁵⁴ En av pandaene satt ut i 2016, døde fire måneder etter utsetting.⁵⁵ Totalt er det per 2020 kun 7 overlevende utsatte individer, over flere tiår med «bevaring». Det finnes 1800 pandaer i det fri i Kina,⁵⁶ og ca. 600 i fangenskap i verden.⁵⁷ Pandaene man ser spredt rundt i dyrehagene har ikke noe håp om å bli frie - mange er leid ut for millionbeløp til utstilling av Kinas myndigheter.⁵⁸

"Totalt er det per 2020 kun 7 overlevende utsatte individer, over flere tiår med "bevaring".

Andre pandaer som har endt opp i dyrepark, er diplomatiske «lån» fra Kina til ulike land - dette panda-diplomatiet er en av årsakene til at arten ble truet i første omgang, da pandaer ble fanget fra det fri for å ende opp i verdens dyrehager.⁵⁹ De 7 pandaene som faktisk er satt ut kommer fra Kinas eget avlssenter. Men også dette har høstet sterk kritikk. Det var over 200 pandaer i fangenskap i det kinesiske avls-senteret per 2019 - med andre ord blir de fleste dyrene også der født for å forbli i fangenskap.⁶⁰ Pandaekspert Hu Zhichu har utalt at Kinas panda-avl egentlig ikke var ment å bidra til den ville populasjonen, men først og fremst møte den globale etterspørselen etter pandaer.Pandaene i fangenskap har store problemer med reproduksjon, og kunstig inseminering under bedøvelse er vanlig. Pandaer er blitt gitt Viagra for å prøve å øke formeringsviljen i fangenskap. 25% av pandaene avlet opp i fangenskap kommer dessuten fra samme forfedre, noe som utgjør et genetisk problem.⁶¹ Zoolog George Schaller, som har studert ville pandaer, uttaler: «Kina trenger ikke hundrevis av pandaer i fangenskap, de trenger å la pandaene i skogene få formere seg, og beskytte dem».⁶²

Etologiprofessor Marc Bekoff, har påpekt at pandaer ikke lenger bør avles kunstig i fangenskap og at de som er i fangenskap bør holdes borte fra fremvisning på grunn av stresset det utsetter dyrene for: «Jeg er rett og slett ikke overbevist om at avlsprogrammene i fangenskap har noen effekt i å få pandaer ut i naturen».⁶³ Også en av Kinas ledende pandaforskere med erfaring fra det offisielle avlsprogrammet, Dr. Sarah Bexell, har kritisert programmet og uttalt at de oppavlede pandaene er en «karikatur» av sine ville slektninger.⁶⁴ De siste årene har mer fokus blitt lagt på å trene pandaer til å overleve i sine naturlige habitater, mødrene lærer opp ungene i semi-frihet i naturlige omgivelser i to år før utsetting.⁶⁵ Men antall utsatte dyr er fortsatt ubetydelig, og avlsprogrammet fortsetter å først og fremst avle pandaer for underholdningsverdien. Pandaene i fangenskap og deres dyrepassere blir «online»-kjendiser, og myndighetene donerer generøst til avl i fangenskap. Samtidig har programmer som satser på beskyttelse av ville pandaer mot krypskytting, beskyttelse av habitater og forskning på dyr i naturen, vanskeligheter med å få tilstrekkelig finansiering.⁶⁶ Dette til tross for at pandaens svakt økende levedyktighet skyldes innsatsen nettopp mot krypskytting og for habitatbeskyttelse⁶⁷ - ikke avl i fangenskap.

"Kina trenger ikke hundrevis av pandaer i fangenskap, de trenger å la pandaene i skogene få formere seg, og beskytte dem."
- George Schaller, zoolog

Pandaen er for øvrig ikke på listen over «suksesshistoriene» til Association of Zoos and Aquariums (AZA).⁶⁸ Der figurerer en musling, to insektarter og to amfibiearter - som alle burde kunne hjelpes uten selskap av tusenvis av fugle- og pattedyrarter bak lås og slå. To fuglearter og tre pattedyrarter står imidlertid også på skrytelisten. Disse fem krever en nærmere undersøkelse:

Svartfotet ilder var så godt som utryddet med 18 gjenlevende individer i 1987. Disse 18 ble fanget inn og satt i dyrehager. AZA gir egne dyrehager æren for at «tusenvis har blitt reintrodusert i sine historiske områder».⁶⁹ Men av 8500 ildere født i fangenskap er 4500 satt ut - hvilket betyr at tusenvis har endt sitt liv i fangenskap.⁷⁰ Videre er populasjonen kun på 300 individer - og øker ikke selv om over 200 individer settes ut årlig.⁷¹ Som man forstår betyr dette at de aller fleste ildere som settes ut, dør i løpet av kort tid. For øvrig er det ikke først og fremst dyrehager som opererer reintroduksjonsprosjektet, men myndigheter og forskere. ⁷² Populasjonen i det fri er også utsatt for intens overvåkning; ildere blir fanget inn årlig, sjekket, tilbakeført til fangenskap og eventuelle viltfødte ildere blir også fanget inn og undersøkt - de er i det hele tatt en intensivt overvåket populasjon.⁷³ Forskere har slitt med å forstå hvorfor ilderene dør i et så raskt tempo. Først i 2019 fulgte forskere radiomerkede ildere for å se hvorfor de døde - og fant at de døde av sult. Ved å legge mer til rette for ilderene på utslippsstedet, la dyrene mer på seg etter utsetting. Men fortsatt forsvinner de. En av årsakene er en smittsom sykdom som både tar livet av ilder og deres hoved-bytte; præriehunder. Men en av de sentrale forskerne på prosjektet, Dean Biggins, uttaler: «Den høye dødsraten antyder at det er mer en bare sykdom som er problemet. Kanskje finner de ikke nok mat, kanskje blir de selv spist. Et lavere antall præriehunder kan bidra til at de må jobbe mye hardere for å overleve.»⁷⁴ Lavere antall præriehunder var i utgangpunktet årsaken til at ilderen ble truet; bønder tar livet av præriehunder (gnagere som lever under jorden), fordi de ses på som skadedyr. Forskere anser dette som et vedvarende betydelig problem for bevaringen av svartfotet ilder.⁷⁵ Og mens landbruksinteressene får fortsette å gjøre leveområdene ulevelige for præriehunder og ildere, avles tusenvis av ildere opp til en ublid skjebne.

Det er estimert at kostnaden for avlsprosjektet er en million US dollar per utsatt, overlevende ilder.⁷⁶ Samtidig har etologiprofessor Marc Bekoff kritisert en annen type dødelighet knyttet til prosjektet: Årlig oppdrettes over 4000 hamstere, og 1000 præriehunder fanges eller oppdrettes, for å drive jakttrening for ildere i fangenskap - 60-70% av dyrene fôres levende til ilderene for dette formålet.⁷⁷ Og likevel dør ilderene av matmangel når de først settes ut. Det er vanskelig å kalle dette en «suksesshistorie».

Rødulv i USA ble utsatt for intense «predatorkontroll»-programmer fra 1960-tallet, og i 1980 var det kun 14 ulver igjen.⁷⁸ AZA hevder at disse ulvene - som ble fanget inn - utgjorde «et suksessfullt avlsprogram» i regi av dyrehager.⁷⁹ Dette er villedende på så mange plan: For det første var programmet for å redde rødulven et statlig program, som inkluderte en rekke forskningsinstitusjoner og private avlssentre i tillegg til dyrehager. Videre var selve avlsdelen av programmet i stor grad ment å «bevare» rødulven i fangenskap, ikke i frihet - ulvene blir født i over 40 institusjoner landet rundt for å forbli i fangenskap.⁸⁰

"Ingen av ulvene som er avlet i fangenskap er satt ut etter 2012."

De 14 ville ulvene som plutselig befant seg i fangenskap, opplevde selvsagt dette svært traumatiserende - men i tillegg ble ca. 400 andre dyr, som viste seg å være hybrider med coyote, påført lidelse i form av innfanging og undersøkelser, og trolig tatt livet av.⁸¹ Men tragedien stopper ikke der. Etter at 8 ulver ble reintrodusert til naturen i 1987, og klarte å formere seg, har det gått dårlig både med gjenutsetting og ulvene som lever vilt. Myndighetene blir sterkt kritisert av miljøorganisasjoner for å ha vanskjøtt bevaringsprogrammet, og ingen av ulvene som er avlet i fangenskap er satt ut etter 2012.

Colette Adkins, biolog og advokat for Center for biological diversity, uttaler: “Først og fremst trengs det umiddelbare tiltak for å stoppe folk fra å drepe ulvene». For den fremste dødsårsaken hos rødulv i det fri er skyting, fulgt av påkjørsler. Det er en intens uvilje mot ulven fra grunneiere, bønder og jegere. Og myndighetene har gitt etter og undersøker ikke lenger dødsfall hos det kritisk truede dyret, og har ved ett tilfelle også gitt tillatelse til skyting.⁸² I tillegg er det skapt debatt fra de som ønsker å nedliste ulvene, om individene som er i fangenskap er hybrider med coyote - noe myndigheter og miljøorganisasjoner bestrider.⁸³ I 2018 publiserte myndighetene en rapport som i stor grad konkluderte med at prosjektet for å redde rødulven har mislykkes. Rapporten stadfester at «restaurering er mye vanskeligere, tidkrevende og dyrere ved bruk av dyr født i fangenskap. Vilt-fødte ulver har en større sjanse for å overleve i naturen. Disse dyrene er ikke habituerte til menneskers nærvær og stell. De har best sjanse for å overleve utsetting, etablere territorie og reprodusere».⁸⁴ Myndighetenes faglige konklusjon peker altså mot å legge til rette for at dyr fødes i beskyttede områder i det fri. Men stikk i strid med dette, konkluderer rapporten med at planene fremover er å minske områdene hvor ville ulver kan være, minske den ville populasjonen og «fjerne» dem fra grunneieres land, ved å fange inn ville dyr som settes i fangenskap. Myndighetene velger dermed ikke å jobbe imot intoleransen for ulv, men snarere gi etter for den, og vil «fokusere på å sikre populasjonen i fangenskap». I tråd med dette vil de doble antall ulver i fangenskap til 400, og ville ulver skal fanges inn for å «styrke genetikken» til dyrene i fangenskap snarere enn omvendt. Miljøorganisasjoner reagerte sterkt på dette, og Center for biological diversity la frem en rapport i 2019 om flere egnede naturområder for rødulv, og forlangte at alle dyrene i fangenskap må reintroduseres til naturen.⁸⁵

"Restaurering er mye vanskeligere, tidkrevende og dyrere ved bruk av dyr født i fangenskap. Vilt-fødte ulver har en større sjanse for å overleve i naturen. Disse dyrene er ikke habituerte til menneskers nærvær og stell. De har best sjanse for å overleve utsetting, etablere territorie og reprodusere."
-U.S. Fish and Wilflife Service

Dette er ikke blitt gjort, og i mellomtiden sitter hundrevis av truede ulver i fangenskap som gjør dem stadig mer sårbare for farer, skulle de noen gang få friheten tilbake. Samtidig yter myndighetene ingen motstand mot intoleransen mot ulvene. Per august 2020 var det 9 ulver igjen i det fri - alle radiomerkede.⁸⁶ Historien om rødulven er blant de mest tragiske «bevaringshistoriene» i nyere tid.

Løvetamarin, en silkeape som hører hjemme i Brasils regnskoger, er sterkt truet globalt - men ble nedlistet fra kritisk truet i 2003, etter habitatbeskyttelse. AZA tar ikke direkte æren for dette, men impliserer at de har en rolle, ved å liste opp løvetamarin blant sine «suksesshistorier».⁸⁷ Dyrehager har hatt en rolle i løvetamarinenes historie - men den har ikke vært positiv. Medvirkende årsak til at tamarinene ble truet var, i tillegg til massiv habitatødeleggelse og jakt, innfanging til kjæledyr- og dyrehageindustrien.⁸⁸ Når løvetamarinene nå har gått fra 150 i vill tilstand på 1990-tallet til ca. 3200 per i dag, er dette kun på grunn av oppkjøp og vern av deres naturlige habitat - i regi av IUCNs program for oppkjøp av land og den ideelle, lokale organisasjonen Associação Mico-Leão-Dourado (AMLD).⁸⁹ AMDL er ansvarlig for bevaringsprogrammet, og lister opp sine tre arbeidsområder: jobbe med lokalbefolkning for å verne skog, plante skogkorridorer mellom habitater og drive forskning på de ville dyrene i sine naturlige habitater for å forstå deres behov. Organisasjonen legger ingen vekt på avl i fangenskap, og har utelukkende fokus på bevaring av skogene og beskyttelse av dyrene som lever der.⁹⁰ Tamarinene i fangenskap i dyrehager tjener primært det formål å legitimere dyrehagene selv. 50 løvetamariner fødes årlig i fangenskap. Tamariner født i fangenskap blir desorienterte og hjelpeløse, og klarer ikke å finne mat når de settes ut i naturen.⁹¹ Oppavlede løvetamariner viste også betydelig endret adferdsmønster, som gikk videre til avkom. Det kan ta flere generasjoner etter reintrodusering, før dyrene ikke har denne ulempen i adferdsmønster, som de har blitt påført i fangenskap. Men dersom dyr i fangenskap holdes tilnærmet ville, vil det på sin side øke sjansene for at dyrene utvikler psykiske problemer som stereotyp adferd på grunn av stresset fangenskapet påfører dem, som igjen kan gjøre de uegnet både til reprodusering og reintrodusering.⁹²

"Spørsmålet melder seg om mye lidelse og kostnader kunne vært unngått om avlsprogrammene ikke hadde foregått i dyrehager, men i beskyttede innhegninger i dyrenes naturlige habitater - langt unna publikum."

Ca. 150 løvetamariner er blitt satt ut fra dyrehager. I tillegg er tamariner blitt fanget inn fra frihet, og satt ut i nye områder.⁹³ Av de utsatte dyrene, har bare 10-20% overlevd,⁹⁴ 70% av dyrene fra dyreparker døde kort tid etter utsetting.⁹⁵Forskere som arbeidet med dyrene «in situ», i områdene de lever, forsto etter hvert at tamarinene fra fangenskap eller andre områder, måtte følges opp intenst i naturen for å overleve - de fikk daglig vann og mat i flere måneder, og deretter 2-3 ganger ukentlig i opp til to år. Redebokser ble montert i området, og dersom tamarinene flyttet på seg, flyttet forskerne også boksene deres. Man overvåket dyrene, for å kunne gi behandling for sykdom og skader.⁹⁶ Selv med intens menneskelig hjelp, har dyrene fra fangenskap problemer med å overleve, men deres viltfødte avkom karer seg bedre.⁹⁷ Spørsmålet melder seg om mye lidelse og kostnader kunne vært unngått om avlsprogrammene ikke hadde foregått i dyrehager, men i beskyttede innhegninger i dyrenes naturlige habitater - langt unna publikum. Selv de som er for avlsprogrammene stiller spørsmål om “rollen til populasjonen i fangensskap som en kilde til reintroduksjon er begrenset. Spørsmålet er om det er bedre å la dyrene i naturen reprodusere av seg selv, istedenfor å reintrodusere individer.» Og det gjenværende forsvaret for å holde løvetamariner i dyrehage blir at «besøkende kan se dem (…) og bli bevisste».⁹⁸ Mer enn 98% av det som blir kalt den «reintroduserte» populasjonen, er født i det fri i sine naturlige habitater i Brasil.⁹⁹ Man kan trygt stille seg bak IUCNs påstand om at habitatbeskyttelse har reddet tamarinene, og bortse fra AZAs forsøk på å ta en del av æren.

Californa-kondor er en av fuglene AZA uten omsvøp tar æren for å redde: «I 1982 eksisterte bare 22 kondorer i det fri. Avlsprogrammer og forvaltning av disse dyrene i AZA-institusjoner, har økt populasjonen til nesten 200 fugler på 20 år.»¹⁰⁰ Det er sant er at den ville kondor-populasjonen har økt på grunn av utsetting. Det er derimot usant at dyrehager er essensielle for disse avlsprogrammene. Som nevnt er det sjelden at utsetting av oppavlede dyr har positiv effekt for bevaring. Men de 22 kondorene som ble fanget inn og satt i fangenskap, klarte - til tross for denne påkjenningen - å oppdra unger som klarte seg i det fri.

"Stans i jakt med blyammunisjon, og selvsagt totalfredning av kondorene, er dermed nøkkelen til deres overlevelse."

Det største avlssenteret for kondorer er World Center for Birds of Prey, som ikke er en dyrehage. De har riktignok 11 fugler til utstilling for sine informasjonsturer, hvorav 6 er fugler som har gjennomgått rehabilitering, men som ikke kan slippes fri på grunn av ulike handicap. Kondorene som inngår i avlsprogrammet er derimot ikke til utstilling. Senteret skriver: “Kondorer er svært intelligente og lærer fort å assosiere mennesker med mat. Dette kan føre til katastrofe for kondorer som blir sluppet ut i det fri, nær turistområder. For å hindre våre unge kondorer fra å venne seg til mennesker, har vi designet innhegningene deres slik at de sjelden ser eller hører mennesker. Vi lar til og med en liten flokk geiter beite ned vegetasjonen rundt innhegningene istedenfor å bruke gressklipper!»¹⁰¹ Senteret har for øvrig frigitt 4 av de opprinnelige 22 fuglene som ble fanget inn, slik at de etter 40 år i fangenskap kan returnere til sine områder. Totalt har senteret frigitt 270 fugler - og avlen er kun for utsetting. Problemene for kondorene i naturen er først og fremst blyforgiftning på grunn av jakt med blyammunisjon - noe som fører til bly i skadeskutte dyr, som kondorene så spiser som årseletere.¹⁰² Stans i jakt med blyammunisjon, og selvsagt totalfredning av kondorene, er dermed nøkkelen til deres overlevelse. Selv om avl i fangenskap har bidratt til overlevelsen, vil avl i dyrehager aldri kunne produsere fugler egnet til å overleve i det fri.

Palia-fuglen på Hawai er den andre fuglearten AZA tar æren for å redde. De hevder at bevaringstiltak «inkluderer suksessfulle utslipp av fugler avlet opp på Keauhou Bird Conservation Center (…) drevet av San Diego Zoo.»¹⁰³ Det stemmer at San Diego Zoo eier et bevaringssenter - som ikke overraskende er bygget på en diamentralt forskjellig måte enn dyrehager. Senteret er lokalisert i et naturreservat, store volierer til fuglene er ment å øke forutsetningene for at de skal klare seg i det fri. Til tross for dette har fugleforeldre av ulike arter på senteret problemer med reproduksjonen i fangenskap, og noen arter håndmates av mennesker - dette gjøres ved at «dyrepleiere bruker hånddukker for å mate fugleungene for å hindre dem i å preges på mennesker, slik at de vil oppføre seg naturlig som voksne».¹⁰⁴ Det er et paradoks at en dyrehage eier et avlssenter hvor dyrene skjermes fra mennesker, og bruker dette til å legitimere at en rekke andre dyr i massiv grad eksponeres for mennesker, og aldri blir noe annet enn underholdningsobjekter. Selv om avlssenteret er noe helt annet enn en dyrehage, er det tvilsomt i hvor stor grad oppavlede fugler faktisk bidrar til bevaringen. 26 fugler skal i følge en forskingsrapport, ha blitt satt ut før 2006 - det oppgis ikke hvor mange som overlevde utsettingen, men kun at «noen hanner paret seg».¹⁰⁵ San Diego Zoo oppgir imidlertid at 6 fugler ble satt ut i 2019, og at dette var «første gang» arten ble satt ut.¹⁰⁶. Disse seks fuglene kom naturligvis fra senteret, ikke dyrehagen, og ble støtteforet ute i naturen.¹⁰⁷ Hvor lenge de overlevde er uvisst. For øvrig har reintroduksjon av viltfangede fugler til nye habitater en større rolle enn avl; 188 fugler er blitt forflyttet.¹⁰⁸ Forskere hevder at dødeligheten for disse ikke var større enn normalt for ville fugler, men flere fugler vendte tilbake og belastingen av forflytting er også betydelig. Populasjonen av palila er nå på ca. 1500,¹⁰⁹ og verken utsetting eller forflytting av et fåtall individer adresserer det reelle problemet. Grunnen til at palila er kritisk truet er ødeleggelse av deres habitater, og de spesielle trærne de spiser frø av. Beiting av sau og ku til kjøttproduksjon har ødelagt skoglandskapene, og forbud mot beitebruk er derfor et viktig bevaringstiltak. Forskere understreker at bevaring av fuglen er tett sammenvevd med bevaring av habitatet, som fortsetter å ødelegges av beiting.¹¹⁰

Dessverre har innførsel av dyr til kjøttproduksjon også ført til «ferale» sauer som ikke eies av noen, og nedskytingsprogrammer av de tidligere tamdyrene er en tragisk følge av beitenæringens inntog. Bruk av gjerder for å beskytte skog fra beitende dyr er et annet bevaringstiltak,¹¹¹ og myndigheter og frivillige organisasjoner samarbeider om å plante flere av trærne som fuglene er avhengige av.¹¹²

Dyr må reddes i sine habitater

Gjennomgående i eksemplene over, er at vellykket bevaring er avhengig av å bevare dyrenes habitater, beskytte dem mot avliving og menneskelig forstyrrelse i det fri - og eventuell avl bør skje i halv-frihet i dyrenes habitater, langt unna besøkende og fornøyelsesparker.

Mennesker ødelegger dyrenes habitater, hvert eneste minutt forsvinner skogsområder tilsvarende 27 fotballbaner.¹¹³ Store skogsområder er forsvunnet, eller blitt unaturlig delt opp på grunn av bebyggelse, veier, nedhogging osv - slik at også bestander av dyr deles opp i mindre grupper og utsettes for innavl.¹¹⁴ Fortsatt jaktes det på truede dyr - FNs naturpanel utpekte i 2019 jakt som den nest største grunnen til utryddelse. Å redde habitater og eliminere jakt og andre årsaker til at artene ble truet, er en viktig forutsetning for bevaring. En måte dette kan gjøres på, er å lage såkalte “wildlife corridors”, der skog plantes for å danne en passasjer/broer til andre skogsområder, slik at dyrene ikke blir utsatt for innavl. Opprettelse av «wildlife corridors» mellom habitater har økt antallet store kattedyr og andre rovdyr og store planteetere.¹¹⁵ Å avsette større områder til ville dyrs livsutfoldelse er også essensielt.¹¹⁶ Naturreservater/nasjonalparker der dyrene kan beskyttes fra jakt, og hvor hele det lokale økosystemet de er en del beskyttes, er en viktig strategi.

En studie publisert i “The Journal of Applied Ecology” utfordrer “antakelsene om at det alltid er en god idè å sette i gang med avl i fangenskap når en art er nær utryddelse i det fri”. Studien konkluderte med at dersom de ville dyrene ikke beskyttes i det fri, vil det heller ikke være noe poeng i å avle på dem i fangenskap, og at det i utgangspunktet vil være bedre å tilrettelegge for avl og overlevelse in situ, enn ex situ (som i dyreparker).¹¹⁷ En annen studie basert på den sterkt kritisk truede fuglen “Indisk Bustard”, viste større overlevelsessjanser dersom tiltak ble gjort for disse fuglene i det fri, enn om det skulle hentes egg for å begynne avl i fangenskap.¹¹⁸ Det samme gjelder for Arabisk Oryx - som dyrehager ofte refererer til for å bevise at dyrehager har “reddet dyr fra utryddelse”. Det hadde større overlevelsessjanse når den ikke ble direkte reintrodusert fra en dyrehage.¹¹⁹

"Det samme gjelder for Arabisk Oryx - som dyrehager ofte refererer til for å bevise at dyrehager har "reddet dyr fra utryddelse". Det hadde større overlevelsessjanse når den ikke ble direkte reintrodusert fra en dyrehage."

Damien Aspinall mener også at bevaring først og fremst bør skje “in situ”, i habitatet der dyrene befinner seg naturlig. Også dersom det er helt nødvendig å avle dyr i fangenskap for en kortere periode - på grunn av ytre farer - så må dette arrangeres i dyrenes vante klima og hjemområder.¹²⁰ Aspinall uttaler: “Dyrehager vil ofte hevde at bevaring ikke kan gjøres in situ på grunn av kostnader, krypskyting og habitatødeleggelse. “The Aspinall Foundation” har hatt flere vellykkede reintroduksjoner av blant annet vestgorilla, svart nesehorn, sølvgibbon, brunhyene, przewalskihest og europeisk bison med flere. Områdene dyrene slippes, har da langvarig beskyttelse og dyrene overvåkes i mange år på stedene de reintroduseres.”¹²¹ Fjellgorillaene, som på 1980-tallet hadde en bestand på 250, er i dag 1000 - og til tross for habitatødeleggelser, kriger og krypskyting i deres områder, har man klart å øke bestanden uten avl i fangenskap.¹²² Aspinall viser også til et eksempel med stor hapalemur som siden 2002 var på listen over verdens 25 mest utrydningstruede primater. Dyrehager over hele verden ønsket å fange disse inn for «bevaring». Men Aspinalls organisasjon mente det måtte være en bedre måte, og dro til skogsområder på Madagaskar, hvor de snakket med lokalbefolkningen om jakt på lemurer. Ved å ansette lokale skogvoktere ble det aksept for å beskytte, snarere enn å skyte, dyrene. Samtidig ble det sendt bøker om bevaring til alle barneskolene. I løpet av ti år har antallet lemurer steget til 1000. Aspinall uttaler: ”A-løsningen må alltid være å bevare dyrene in situ (der de er), B-løsningen må være å bygge et avgrenset og trygt område, men fortsatt på stedet der de bor, for å senere slippe de fri igjen, når det f. eks. er plantet mer skog eller andre bevaringstiltak er gjort. Løsningen er ikke å ta dyrene fra det fri og putte dem i dyrehager.”¹²³

"Dyrehager vil ofte hevde at bevaring ikke kan gjøres in situ på grunn av kostnader, krypskyting og habitatødeleggelse. "The Aspinall Foundation" har hatt flere vellykkede reintroduksjoner av blant annet vestgorilla, svart nesehorn, sølvgibbon, brunhyene, przewalskihest og europeisk bison med flere. Områdene dyrene slippes, har da langvarig beskyttelse og dyrene overvåkes i mange år på stedene de reintroduseres."
-Damian Aspinall, dyrehageeier

Et siste eksempel fra Norge bekrefter at avl i dyrehagelignende omgivelser er oppskriften på å mislykkes, tiltak i naturlige habitater er en bedre løsning, men vern av hele økosystemet betyr mest; fjellreven. Fjellreven ble i sin tid utrydningstruet på grunn av fangst for utnytting av pelsens skyld. På nettsidene til Langedrag dyrepark hevdes det at fjellrevene deres er «avlsdyr» for å «redde» arten.¹²⁴ Men på en annen del av siden, gir dyreparken innsikt i hvordan prosjektet i mange år førte til det som må kalles unødig lidelse. Det kommer frem at «det har også blitt fanget inn flere viltlevende valper, men prosjektet som sådan er under sterk kritikk fra mange kanter, og har som sådan heller ikke gitt andre resultater enn det ene kullet så langt. I november 2005 nektet Statens forsøksdyrutvalg å godkjenne stasjonen og deler av prosjektet.» Det innrømmes at prosjektet har to utfordringer: «1. Å få dyra til å formere seg i fangenskap. 2. Å få oppdrettsdyr som settes ut i naturen til å overleve og reprodusere seg.»¹²⁵ Forskningsinstitusjonen Norsk Institutt for naturforskning overtok all avl og oppførte i 2005 Sæterfjellet avlsstasjon «i et naturlig fjellrevterreng i høyfjellet på Oppdal. Avlsparene bor i hver sin innhegning, på størrelse med en halv fotballbane. Hvert hegn har to kunstige hi og flere steinurer som gir skjul og klatremuligheter.»¹²⁶ I perioden 2006–2011 ble det født 217 valper i stasjonen som ble satt ut.¹²⁷ Fortsatt døde 50-75% av valpene.¹²⁸ Men årlig fødes nå 30-60 valper som settes ut, av 8 fjellrevpar som lever i hver sin innhegning på fjellet, ute av syne for mennesker. Det er kun én dyrepasser som har tilsyn med dyrene én gang om dagen, med mindre værforholdene ikke tillater det. Det er et poeng å begrense den menneskelige kontakten, og dyrene er skye. NINA skriver også: «Utsettingstedene der vi setter ut valper blir tilrettelagt med kunstige hi og et nettverk med fôrautomater for å stimulere til øket overlevelse og etablering.»¹²⁹ Per 2016 erklærte NINA prosjektet for en suksess, med 300 utsatte valper av 400 fødte i fangenskap, og en skandinavisk bestand som er økt fra 50 til 300 individer.¹³⁰ Fjellrevprosjektet følger nå en forskningsbasert, istedenfor en dyrehage-basert, strategi for avl og utsetting - noe som har ført til klar bedring. Likevel kan det stilles kritiske spørsmål ved en strategi tungt basert på avl og støtteforing, mens naturområdene som reven lever i forblir sterkt påvirket av mennesker. Klimaendringene, som fører til mindre lemen, er et problem for revene. Men de spiser også hare og rype - begge arter er nær truet, men blir fortsatt jaktet på. Klimaendringene har også ført til at rødreven overtar noe av fjellrevens områder og konkurrerer om maten - og rødreven blir ofte nevnt som «synder». Derimot har skyting av rødrev «ikke gitt en økning i bestanden» av fjellrev, i følge NINA - som likevel antar at dreping av rødrev gir mer tilgang på åtsler for fjellreven.¹³¹ Det snakkes imidlertid mindre om det tiltak som virkelig ville gitt mer naturlig tilgang på åtsler - å la den kritisk truede ulven og den sterkt truede jerven få etablere seg i områder hvor de naturlig har levd sammen med fjellrev. Særlig har fjellreven utviklet et samspill med jerven, som den var avhengig av å spise restene etter, i magre år.¹³² Så lenge store rovdyr systematisk skytes ned til truet status, og klimaendringene går sin gang, må nok også historien om fjellreven klassifiseres som en bevaringshistorie med bismak.

Mislykket læring i dyreparkene

Avl i fangenskap har vært stadig vanskeligere å forsvare og fremstår som dyrt, ineffektivt og direkte skadelig for dyrene. I tråd med dette har dyrehagene lagt stadig mer vekt på at dyreavlen i dyrehagene «indirekte» bidrar til bevaring. Av 145 reintroduksjonsprogrammer i løpet av 1900-tallet, var bare 12% effektive. Fra 2000-tallet begynte de involverte i disse programmene å «redefinere» suksess. Et suksessfullt program måles ikke i om utsatte dyr overlever, men i «undervisningsverdien», selv om de ikke fører til reetablering av en bærekraftig populasjon i det fri.¹³³

"Og selv en av undersøkelsene som var mest i dyreparkenes favør, viste at barn økte sin lærdom om dyr med bare 5% rett etter besøket."

Thane Maynard, direktør for Cincinnati Zoo, sier at deres håp for Afrika-utstillingen, er å få folk til å “føle seg forbundet med Afrika og inspirert til å hjelpe å redde dyrelivet og ville habitater”.¹³⁴ I hvilken grad oversettes søndagsturen til dyrehagen i bevaring av ville dyr for den jevne besøkende? AZA publiserte selv en meta-studie i 2007, og har brukt denne til å argumentere for at dyrehager sprer bevissthet om bevaring. Men studiens egentlige konklusjon er at påstander om at dyrehageutstillinger bidrar til økt interesse for bevaring av dyrearter “hittil ikke kunne støttes av faktiske forskningsresultater”. Og selv en av undersøkelsene som var mest i dyreparkenes favør, viste at barn økte sin lærdom om dyr med bare 5% rett etter besøket. Samtidig viste en annen undersøkelse publisert i Conservation Biology, at noen barn fikk en dårligere forståelse for bevaring av truede arter etter å ha besøkt dyrehager. En annen studie som heller ikke fant bevis for læring, oppfordret dyrehager til å slutte å henvise til egne tidligere studier som viste til økt kunnskaper etter dyrehagebesøk, ettersom “denne konklusjonen er uberettiget og potensielt villedende for kunder.¹³⁵ Forskerne som utførte en kritisk gjennomgang av AZA-studien fant at “Vi konkluderer at (AZA-studien) inneholder minst seks store metodologiske feil som underminerer forfatternes konklusjon. Det gjenstår ingen overbevisende dokumentasjon for påstanden om at dyreparker og akvarier promoterer holdningsendring, utdanning eller interesse for bevaring hos besøkende (…)».¹³⁶ Også US. Fish and Wildlife Service har uttalt at de har “store tvil” om bevaringsfordelene, og at de ikke lenger kan akseptere “læring” som grunnlag for å gi tillatelser innenfor lovverket om utrydningstruede dyr.¹³⁷

En nyere studie (2016) av 150 besøkende i 13 dyrehager, fant at besøkende først og fremst så på dyrehager som underholdning. Besøkende «støttet» dyrehagenes rolle i undervisning, men deres egen motivasjon var fokusert på underholdning og sosiale aktiviteter. Av de besøkende som oppgir at dyrehager hadde fått dem til å «tenke på bevaring», er det en minoritet som faktisk utfører bevaringsrelaterte handlinger etter at de har forlatt dyrehagen.¹³⁸ Undersøkelser viser at dyrene i dyrehager blir beskuet i gjennomsnitt 19 sekunder hver. Det er svært begrenset hva man kan lære av å stå i 19 sekunder og se en isbjørn svømme i åttetallssirkler, annet enn at den åpenbart ikke burde være i dyrehagen. Espen Gamlund, professor i filosof og miljøetikk ved Universitetet i Bergen uttaler: “Det vi lærer om dyr i dyreparker, er om dyr i fangenskap, og er derfor begrenset kunnskap. Jeg mener dyrenes interesse for et godt liv bør få forrang, fordi menneskenes interesse for utdannelse i dette tilfellet ikke er like viktig. Underholdning og læring kan skaffes andre steder". Også Damian Aspinall har uttalt at “David Attenborough’s naturprogrammer er mye bedre læring enn en dagstur til dyrehagen”¹³⁹

"Det er svært begrenset hva man kan lære av å stå i 19 sekunder og se en isbjørn svømme i åttetallssirkler, annet enn at den åpenbart ikke burde være i dyrehagen."

Det er ikke overraskende at dyrehager har lav undervisningsverdi, om man ser på den faktiske kommunikasjonen i dyrehagene. Informasjon om dyrene er ofte sparsom og gir lite innblikk i deres sosiale liv. Som eksempel har dyrebeskrivelsene i Kristiansand Dyrepark stor fokus på hva dyrene spiser, mens man får vite lite om hvem dyrene er og hva de trenger i sine naturlige miljøer. Kanskje er det problematisk å informere om behov som dyrene åpenbart ikke får tilfredsstilt i dyrehagen? Om orangutangen skriver dyreparken ganske enkelt: «Orangutangene lever best i naturen, eller i Dyreparken der de er trygge.»¹⁴⁰ Ikke bare er dette meningsløs «informasjon», den er også villedende - da primater ikke «lever best» i fangenskap. Informasjon kan også være formulert på en måte som fremstiller dyrene som mindre tiltalende - for eksempel om løvene: «hann-løvene er de første som får spise av byttet. Deretter får hunnen spise, og om det er noe igjen – så får barna til slutt.» Her underkommuniseres løvenes omsorg for ungene. Feilaktig fremstillingen av dyreforeldre som «ikke bryr seg» er for øvrig et kjennetegn ved dyrehager; ved å fortelle historier om dyreunger som er «avvist» av moren og «må tas vare på» av dyrehagen, maskerer dyrehagene det faktum at fangenskapet stresser dyr i en slik grad at de ikke klarer å ta vare å egne unger. Les mer om problemer for dyrene i dyrehager. Kristiansand Dyrepark er heller ikke forskningsmessig oppdatert i den informasjonen de gir, de hevder for eksempel at «bortsett fra mennesket er sjimpansen det eneste dyret som kan kjenne seg selv igjen i speilet.»¹⁴¹ Dette er feil, da flere arter klarer den såkalte «speiltesten» - herunder skjærer.¹⁴² Også i informasjonen som omtaler dyrenes bevaringsstatus, fremstår Kristiansand Dyrepark som villedende snarere enn opplysende: Om jerven står det at «jerven er truet av utryddelse i Europa. Det finnes omtrent 330 jerver igjen i Norge. Den er fredet, men det gis fellingstillatelse på dyr som gjør skade på sau og rein.»¹⁴³ Det faktum at det er satt et maksimal-tak på antall jerver som får lov til å fødes, og at denne politikken viderefører jerven rødlistestatus, nevnes ikke. Heller ikke for ulven nevnes årsaken til at den er kritisk truet i Norge - det nevnes ikke engang at den er kritisk truet, mens fjellreven med samme status beskrives som «et av de aller mest utrydningstruede pattedyrene i Norge». Åpenbart har dyrehagen valgt å ikke informere om fakta som kan få deler av de besøkende til å reagere med motvilje - og gjør et bevisst valg om å ikke utfordre den viktigste grunnen til at Norges fire store rovdyr fortsatt er truet.

Man lærer noe i dyrehagen, men det er ikke viktigheten av bevaring og heller dyrenes naturlige adferd. Dyr i fangenskap oppfører seg annerledes enn dyr i det fri, og dyr i dyrehager har ofte både fysiske og mentale lidelser, er stresset og frustrerte - hvilket samlet sett gjør at det man ser i dyrehager er hvordan dyr ikke skal ha det. Les mer om problemer for dyr i dyrehager. Man risikerer også å «lære» at dyr er til for oss mennesker: To forskere ved Illinois universitet som har publisert kritikk av dyrehager, skriver: «Dyrehager er institusjoner etablert for menneskelig fornøyelse, men det er en fornøyelse som er klart problematisk. Dyrehager representerer menneskers makt til å tvinge frem levende skapninger som normalt ikke ønsker å bli sett (…) på sitt mest basale nivå er dyreparker makt-institusjoner.»¹⁴⁴ Naturforfatter Philip Hoare uttaler: “Dyrehager bruker utdannelse og konservering for å legitimere seg selv og avlsprogrammene sine, men jeg mener at å stille ut dyr til offentlig skue og objektifisere dem bare gir tanken om at vi er «bra» for dyrene, ufortjent tyngde. Det omvendte er som regel tilfellet.”¹⁴⁵ Professor i miljørett, Irus Braverman, skriver at dyreparker øker avstanden mellom mennesker og dyr, og sementerer oppdelingen mellom «dem» og «oss».¹⁴⁶

Selv opplæring av dyrehagepersonell bærer gjerne preg av tingliggjøring av dyrene, og understreker at dyrene i dyrehagen er bruksgjenstander som er «til for» mennesker. Forsker Helena Pedersen ved Gøteborg universitet adresserer dette i sin tese «The School and the Animal Other: An ethnography if human-animal relations in education». I boken refererer hun undervisning for dyrepassere: “Læreren snakker om hvilken tid på året dyrehagen åpner for publikum (…) «Det er viktig å sørge for at man har dyrebayer når dyrehagen åpner», sier han og legger til at det er ingenting som trekker publikum så mye som det (…) læreren hadde understreket at elevene måtte unngå å snakke om avlivinger (av overskuddsdyr) når de guidet besøkende (…) det ble utviklet en intern «sjargong», en status av å være invidd, som definerte en grense mellom den profesjonelle «in-gruppen» og det uinvidde generelle publikum. I denne prosessen ble dyrene redusert til enheter som kan klassifiseres som for mange, for få, eller justert til et bestemt antall (…) deres fødsler blir utnyttet for markedsverdien og deres død blir skjult fra publikum for å bevare illusjonen».¹⁴⁷ Når dyrehagen som institusjon er bygget på prinsippet om at dyrs liv kan utnyttes for profitt, blir det dette de lærer videre til publikum.

1. ”A Closer Examination of the Impact of Zoo Visits on Visitor Behaviour”, Liam Smith, Sue Broad and Betty Weiler, Journal of sustainable tourism, Vol. 16, No. 5, (2008) file:///C:/Users/kule_/Downloads/zoo_visitor_behaviour.pdf
2. ”Communicating conservation”, Destinology, Vol. 14, No. 2, Juli https://content.yudu.com/web/2r8b9/0A2rlk8/DestinologyJuly2017/html/index.html?page=2
3. ”Do Zoos and Aquariums Promote Attitude Change in Visitors? A Critical Evaluation of the American Zoo and Aquarium Study”, L Morino et al., Society and Animals 18 (2010)
4. “Zoos are outdated and cruel – it’s time to make them a thing of the past”, Independent, 14.08.19 https://www.independent.co.uk/news/long_reads/zoos-cruel-wildlife-conservation-species-a9056701.html
5. ”Is it time to shut down the zoos?”, The Guardian, 02.02.20 https://www.theguardian.com/world/2020/feb/02/zoos-time-shut-down-conservation-education-wild-animals
6. "Etiske grenseoppganger for hold av dyr i dyreparker, Rådet for dyreetikk (2021)
7. “Extinctions now 1,000 times faster than before humans”, CBS, 29.05.14 https://www.cbc.ca/news/technology/extinctions-now-1-000-times-faster-than-before-humans-1.2658571; “En million arter kan bli utryddet”, forskning.no, 24.04.19 https://forskning.no/dyreverden-insekter-ntb/fn-panel-en-million-arter-kan-bli-utryddet/1329241
8. "Committing to conservation", The World Zoo and Aquarium Conservation Strategy, WAZA (2015) https://www.waza.org/wp-content/uploads/2019/03/WAZA-Conservation-Strategy-2015_Portrait.pdf
9. “Zoos through the Lens of the IUCN Red List: A Global Metapopulation Approach to Support Conservation Breeding Programs”, Plos One, 11.12.13
10. ”Is it time to shut down the zoos?”, The Guardian, 02.02.20 https://www.theguardian.com/world/2020/feb/02/zoos-time-shut-down-conservation-education-wild-animals
11. ”Bevaring av dyr”, Kristiansand dyrepark, innhentet juni 2020, https://www.dyreparken.no/baerekraft/bevaring-av-dyr/; “Dyr i dyreparken”, Kristiansand dyrepark, innhentet juni 2020, https://www.dyreparken.no/dyr-i-dyreparken/dyr/
12. ”Visiting a zoo this week? Research sheds light on why you og and the impact on conservation in the wild”, WAZA, 07.02.20 https://www.waza.org/news/visiting-a-zoo-this-week-research-sheds-light-on-why-you-go-and-the-impact-on-conservation-in-the-wild/
13. “Zoos are outdated and cruel – it’s time to make them a thing of the past”, The Independent, 14.08.19 https://www.independent.co.uk/news/long_reads/zoos-cruel-wildlife-conservation-species-a9056701.html
14. ”Zoos are outdated and cruel – it’s time to make them a thing of the past”, Independent, 14.08.19 https://www.independent.co.uk/news/long_reads/zoos-cruel-wildlife-conservation-species-a9056701.html
15. ”Wild Mammals in Captivity: Principles and Techniques for Zoo Management”, Devra G. Kleiman, Katerina V. Thompson, Charlotte Kirk Baer, The University of Chicago Press, 2. edition (2010) https://books.google.no/books?id=a1vev5hf7o8C&pg=PA283&lpg=PA283&dq=zoo+conservation+insurance&source=bl&ots=OAgg4fhBWT&sig=ACfU3U2LI82QQJi5-bVFmv1wSQc4-1ikWA&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjU6Z6glozqAhXHR5oKHfkgCScQ6AEwC3oECAwQAQ#v=onepage&q=reintroduction&f=false
16. “Critics Question Zoos' Commitment to Conservation”, National Geographic,13.11.03 https://www.nationalgeographic.com/animals/2003/11/news-zoo-commitment-conservation-critic/
17. “Limitations of Captive Breeding in Endangered Species Recovery”, Snyder et al., Conservation Biology, Vol. 10, No. 2, April 1996
18. "Zooland - The Institution of Captivity", Irus Braverman, Stanford University Press (2013) https://books.google.se/books?id=Nnuq-mvalD8C&pg=PA25&hl=no&source=gbs_toc_r&cad=3#v=onepage&q&f=false
19. “Death and Dying at the Zoo”, S. Mary P. Benbow, 29.01.04, https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.0022-3840.2004.00074.x
20. Sitert I “Who Cares for Planet Earth”, Dr. B. Jordan, Alpha Press (2001);”Zoos are outdated and cruel – it’s time to make them a thing of the past”, Independent, 14.08.19 https://www.independent.co.uk/news/long_reads/zoos-cruel-wildlife-conservation-species-a9056701.html
21. ”Is it time to shut down the zoos”, The Guardian, 02.02.20, https://www.theguardian.com/world/2020/feb/02/zoos-time-shut-down-conservation-education-wild-animals, “Audio: Damian Aspinall on why he’s calling for zoos to be phased out within the next three decades”, Pocdcast-episode av Mongabay Newscast,13.11.19 https://news.mongabay.com/2019/11/audio-damian-aspinall-on-why-hes-calling-for-zoos-to-be-phased-out-within-the-next-three-decades/
22. ”Zoo and aquarium statistics https://www.aza.org/zoo-and-aquarium-statistics
23. “Critics Question Zoos' Commitment to Conservation”, National Geographic,13.11.03 https://www.nationalgeographic.com/animals/2003/11/news-zoo-commitment-conservation-critic/
24. "Amurleopard", Bjørneparken i Flå, https://bjorneparken.no/amurleopard/
25. "Sibirsk tiger", Dyreparken i Kristiansand, https://www.dyreparken.no/dyr-i-dyreparken/dyr/sibirsk-tiger/; "Gepard", Dyreparken i Kristiansand, https://www.dyreparken.no/dyr-i-dyreparken/dyr/gepard/
26. "Amur Leopard Reintroduction", Conserve Wild Cats, https://conservewildcats.org/resources/amur-leopard-facts/amur-leopard-reintroduction/
27. "Breeding Far Eastern Leopards for Reintroduction: The Zoo Programme Perspective", Sarah Christie, ResearchGate, Mai, 2009  https://www.researchgate.net/publication/229802486_Breeding_Far_Eastern_Leopards_for_Reintroduction_The_Zoo_Programme_Perspective
28. "Progress towards Amur leopard Reintroduction", Wildlife Vets International, 12.03.17 https://www.wildlifevetsinternational.org/news/progress-towards-amur-leopard-reintroduction
29. "Om dyreparken", Kristiansand Dyreparks nettsider, innhentet august 2020, https://www.dyreparken.no/om-dyreparken/
30. "Damfrosk", Kristiansand Dyreparks nettsider, innhentet august 2020, https://www.dyreparken.no/dyr-i-dyreparken/dyr/damfrosk/
31. "Handlingsplan for Damfrosk", Miljødirektoratet (2019) https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1300/m1300.pdf
32. ”Vil legge ned dyreparkene”, Dagens Næringsliv, 09.09.16, https://www.dn.no/magasinet/miljo/dyreparken-i-kristiansand/europeiske-dyrehagers-forening/bjorneparken/vil-legge-ned-dyreparkene/1-1-5724961
33. “Death and Dying at the Zoo”, S. Mary P. Benbow, 29 January 2004, https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.0022-3840.2004.00074.x
34. "Etiske grenseoppganger for hold av dyr i dyrepark", Rådet for dyreetikk (2021)
35. Miljødirektoratet, høringsnotat om viltforsrkift (2019)
36. “A Review of Management Problems Arising From Reintroductions of Large Carnivores”, Journal of Young Investigators, 26.03.17 https://www.jyi.org/2014-september/2017/3/26/a-review-of-management-problems-arising-from-reintroductions-of-large-carnivores
37. “Assessing the Risks of Infectious Diseases in Captive Breeding and Reintroduction Programs”, Journal of Zoo and Wildlife Medicine, Vol. 24, No. 3 (Sep, 1993), American Association of Zoo Veterinarians https://www.jstor.org/stable/20095285?seq=1#metadata_info_tab_contents
38. ”Wild Mammals in Captivity: Principles and Techniques for Zoo Management”, Devra G. Kleiman, Katerina V. Thompson, Charlotte Kirk Baer, The University of Chicago Press, 2. edition (2010) https://books.google.no/books?id=a1vev5hf7o8C&pg=PA283&lpg=PA283&dq=zoo+conservation+insurance&source=bl&ots=OAgg4fhBWT&sig=ACfU3U2LI82QQJi5-bVFmv1wSQc4-1ikWA&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjU6Z6glozqAhXHR5oKHfkgCScQ6AEwC3oECAwQAQ#v=onepage&q=reintroduction&f=false
39. "Captive breeding reduces brain volume in waterfoul (anseriformes)", Andrew N. Iwaniuk, The Condor, April 2008  https://www.researchgate.net/profile/Andrew_Iwaniuk/publication/230734056_CAPTIVE_BREEDING_REDUCES_BRAIN_VOLUME_ IN_W A TERFOWL_ANSERIFORMES/links/0912f503aec3b63fcc000000.pdf
40. "On the evolutionary significance of encephalization in some eutherian mammals: effects of adaptive radiation, domestication, and feralization, Kruska, D. C. T, 65:73–108, Brain, Behaviour and Evolution (2005); Richter (1949); Desforges and Wood-Gush (1975); Clayton (1984); Stahnke (1987); Fleming and Gross (1993); Ebinger (1995)
41. “Conservation Releases of captive-reared Grouse in Europe What do we know and what do we need?”, Christiane Seiler et al., Cahiers d’Ethologie (2000)
42. "Experts: Captive breeding of sage grouse won’t work", High Country News, 14.06.17 https://www.hcn.org/articles/captive-breeding-sage-grouse-wont-work
43. "Most Captive-Born Predators Die If Released", National Geographic, 23.01.08 https://www.nationalgeographic.com/animals/2008/01/predators-captivity-habitat-animals/
44. "Cheetah", HESC
    https://hesc.co.za/species-hesc/cheetah/
45. "A Reassessment of Homozygosity and the Case for Inbreeding Depression in the Cheetah, Acinonyx jubatus: Implications for Conservation", Conservation Biology (1994),  https://conbio.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1046/j.1523-1739.1994.08040961.x
46. “A Review of Management Problems Arising From Reintroductions of Large Carnivores”, Journal of Young Investigators, 26.03.17 https://www.jyi.org/2014-september/2017/3/26/a-review-of-management-problems-arising-from-reintroductions-of-large-carnivores
47. “Wide roaming animals fare worst in zoo enclosures”, The Guardian, 02.10.03 https://www.theguardian.com/uk/2003/oct/02/environment.science; G Mason & R Clubb, Guest Editorial, International Zoo News, Vol 51, No 1 (2004)
48. “Evaluation of enclosure design, with focus on wild predators in Swedish zoos”, Utvärdering av hägn, med fokus på vilda rovdjur i svenska djurparker, Isabella Grötting (2017) https://stud.epsilon.slu.se/10299/1/Grotting_I_170511.pdf
49. Sanctuaries or showbiz – zoos struggle to balance conservation and entertaintment”, The Guardian, 23.03.16 https://www.theguardian.com/world/2016/mar/23/sanctuaries-or-showbiz-zoos-struggle-to-balance-conservation-and-entertainment
50. ”Is it time to shut down the zoos”, The Guardian, 02.02.20, https://www.theguardian.com/world/2020/feb/02/zoos-time-shut-down-conservation-education-wild-animals, “Audio: Damian Aspinall on why he’s calling for zoos to be phased out within the next three decades”, Pocdcast-episode av Mongabay Newscast,13.11.19 https://news.mongabay.com/2019/11/audio-damian-aspinall-on-why-hes-calling-for-zoos-to-be-phased-out-within-the-next-three-decades/
51. "Santino förvånar forskare", Arbetarbladet, 11.05.12 https://www.arbetarbladet.se/artikel/santino-forvanar-forskare
52. "Schimpansernas "mamma" Ing-Marie Persson rasar mot Furuviksparkens planerade flytt av apor: `Rent djurplågeri, de tänker bara på pengar`", Arbetarbladet, 17.11.16 https://www.arbetarbladet.se/artikel/schimpansernas-mamma-ing-marie-persson-rasar-mot-furuviksparkens-planerade-flytt-av-apor-rent-djurplageri-de-tanker-bara-pa-pengar
53. "Is Breeding Pandas in Captivity Worth It?", National Geographic, 28.08.13 https://www.nationalgeographic.com/news/2013/8/130827-giant-panda-national-zoo-baby-breeding-animals-science/
54. "Reintroduction Program", Pandas International https://www.pandasinternational.org/program-areas-2/reintroduction-program/
55. "China Focus: Panda's death renews debate over reintroduction program", Xinhua, 31.03.17 http://www.xinhuanet.com//english/2017-03/31/c_136175296.htm
56. IUCNs rødliste over utrydningstruede arter, innhentet august 2020 https://www.iucnredlist.org/species/712/121745669#population
57. "Reintroduction Program (2019)", Pandas International https://www.pandasinternational.org/program-areas-2/reintroduction-program/reintroduction-program-2019/
58. "Cubs bred for profit, torn from their mothers - and sent to die in the wild: The cruel truth of China's panda factories", Daily Mail, 21.10.12 https://www.dailymail.co.uk/news/article-2220591/The-cruel-truth-Chinas-panda-factories.html
59. "Reintegrating ‘spoiled’ giant pandas into natural habitat remains tough challenge", Global Times, 22.02.18 https://www.globaltimes.cn/content/1090216.shtml
60. "From 8 to 600: A long journey of breeding giant pandas", CGTN, 20.06.20 https://news.cgtn.com/news/2020-06-20/From-8-to-600-A-long-journey-of-breeding-giant-pandas-Rtu94bF1Bu/index.html
61. "Reintegrating ‘spoiled’ giant pandas into natural habitat remains tough challenge", Global Times, 22.02.18 https://www.globaltimes.cn/content/1090216.shtml
62. "Is Breeding Pandas in Captivity Worth It?", National Geographic, 28.08.13 https://www.nationalgeographic.com/news/2013/8/130827-giant-panda-national-zoo-baby-breeding-animals-science/
63. "Is Breeding Pandas in Captivity Worth It?", National Geographic, 28.08.13 https://www.nationalgeographic.com/news/2013/8/130827-giant-panda-national-zoo-baby-breeding-animals-science/
64. "Cubs bred for profit, torn from their mothers - and sent to die in the wild: The cruel truth of China's panda factories", Daily Mail, 21.10.12 https://www.dailymail.co.uk/news/article-2220591/The-cruel-truth-Chinas-panda-factories.html
65. "New Video Shows Returning Pandas to the Wild Actually Works", National Geographic, 19.04.17 https://www.nationalgeographic.com/news/2017/04/giant-pandas-china-video-reintroduction/
66. "Reintegrating ‘spoiled’ giant pandas into natural habitat remains tough challenge", Global Times, 22.02.18 https://www.globaltimes.cn/content/1090216.shtml
67. "New Video Shows Returning Pandas to the Wild Actually Works", National Geographic, 19.04.17 https://www.nationalgeographic.com/news/2017/04/giant-pandas-china-video-reintroduction/
68. "Reintroduction Programs", AZAs nettsider, innhentet august 2020 https://www.aza.org/reintroduction-programs
69. "Reintroduction Programs", AZAs nettsider, innhentet august 2020 https://www.aza.org/reintroduction-programs
70. "Black-Footed Ferret Restoration; History, Challenges and Current Status",  Randy Matchett, Intermountain Journal of Sciences, 31.12.16 https://arc.lib.montana.edu/ojs/index.php/IJS/article/view/682
71. "Reintroduction", Black Footet Ferret Connections, innhentet august 2020 http://blackfootedferret.org/reintroduction/
72. http://blackfootedferret.org/reintroduction/
73. "What threatens the black-footed ferret?", High Country News, 10.01.20 https://www.hcn.org/articles/endangered-species-what-threatens-the-black-footed-ferret
74. "What threatens the black-footed ferret?", High Country News, 10.01.20 https://www.hcn.org/articles/endangered-species-what-threatens-the-black-footed-ferret
75. "Black-Footed Ferret Restoration; History, Challenges and Current Status",  Randy Matchett, Intermountain Journal of Sciences, 31.12.16 https://arc.lib.montana.edu/ojs/index.php/IJS/article/view/682
76. "Using hamsters to save ferrets: The need for compassionate conservation", Marc Bekoff, Psychology Today, 30.04.10 https://www.psychologytoday.com/intl/blog/animal-emotions/201004/using-hamsters-save-ferrets-the-need-compassionate-conservation
77. "Using hamsters to save ferrets: The need for compassionate conservation", Marc Bekoff, Psychology Today, 30.04.10 https://www.psychologytoday.com/intl/blog/animal-emotions/201004/using-hamsters-save-ferrets-the-need-compassionate-conservation
78. "The Red Wolf", Wolf Haven International, innhentet august 2020
    https://wolfhaven.org/conservation/species-survival-plans/the-red-wolf-canis-rufus/
79. "Reintroduction Programs", AZAs nettsider, innhentet august 2020 https://www.aza.org/reintroduction-programs
80. "The Red Wolf", Wolf Haven International, innhentet august 2020
    https://wolfhaven.org/conservation/species-survival-plans/the-red-wolf-canis-rufus/
81. "'They absolutely invented a species and called it endangered': Debate rages as 'red' wolf is taken off endangered list", Daily Mail, 23.09.16 https://www.dailymail.co.uk/news/article-3803220/They-absolutely-invented-species-called-endangered-Debate-rages-red-wolf-unique-species-hybrid.html
82. "The effort to save red wolves in the wild is failing, a five-year review says", Washington Post, 25.04.18, https://www.washingtonpost.com/gdpr-consent/?next_url=https%3a%2f%2fwww.washingtonpost.com%2fnews%2fanimalia%2fwp%2f2018%2f04%2f25%2fthe-effort-to-save-red-wolves-in-the-wild-is-failing-a-five-year-review-says%2f
83. "A genome-wide perspective on the evolutionary history of enigmatic wolf-like canids", Bridgett M. vonHoldt, John P. Pollinger, Dent A. Earl, et al., Genome Res, 05.05.11
84. "Red wolf recovery program review", US Fish and Wilflife Service, 19.09.18 https://www.fws.gov/southeast/faq/red-wolf-recovery-program-review/
85. "Report: 20,000 Square Miles of Red Wolf Habitat Is Open for Urgently Needed Reintroductions", Center for Biological Diversity, 29.10.29 https://biologicaldiversity.org/w/news/press-releases/report-20000-square-miles-red-wolf-habitat-open-urgently-needed-reintroductions-2019-10-29/
86. "Red Wolf", Wolf Conservation Center, innhentet august 2020 https://nywolf.org/learn/red-wolf/
87. "Reintroduction Programs", AZAs nettsider, innhentet august 2020 https://www.aza.org/reintroduction-programs
88. "Golden lion Tamarin", Bagheera, innhentet august 2020 https://www.bagheera.com/golden-lion-tamarin/
89. "Golden lion tamarin makes a comeback", IUCN, https://www.iucn.nl/en/projects/golden-lion-tamarin-makes-a-comeback
90. Save The Golden Tamarins nettsider, innhentet august 2020 https://www.savetheliontamarin.org/
91. "Golden lion Tamarin", Bagheera, innhentet august 2020 https://www.bagheera.com/golden-lion-tamarin/
92. “A Review of Management Problems Arising From Reintroductions of Large Carnivores”, Journal of Young Investigators, 26.03.17 https://www.jyi.org/2014-september/2017/3/26/a-review-of-management-problems-arising-from-reintroductions-of-large-carnivores
93. "The golden lion tamarin (Leontopithecus rosalia):
    a flagship species for the Atlantic Forest of Brazil", Rowan Stolwijk Master Thesis, Universiteit Utrecht
    Juni 2013, https://pedlowski.files.wordpress.com/2019/05/master-thesis-final.pdf
94. "Going Wild", Krista McKinsey, Scientific American, 20.04.98 https://www.scientificamerican.com/article/going-wild/
95. "The golden lion tamarin (Leontopithecus rosalia):
    a flagship species for the Atlantic Forest of Brazil", Rowan Stolwijk Master Thesis, Universiteit Utrecht
    Juni 2013, https://pedlowski.files.wordpress.com/2019/05/master-thesis-final.pdf
96. "The golden lion tamarin (Leontopithecus rosalia):
    a flagship species for the Atlantic Forest of Brazil", Rowan Stolwijk Master Thesis, Universiteit Utrecht
    Juni 2013, https://pedlowski.files.wordpress.com/2019/05/master-thesis-final.pdf
97. "Going Wild", Krista McKinsey, Scientific American, 20.04.98 https://www.scientificamerican.com/article/going-wild/
98. "The golden lion tamarin (Leontopithecus rosalia):
    a flagship species for the Atlantic Forest of Brazil", Rowan Stolwijk Master Thesis, Universiteit Utrecht
    Juni 2013, https://pedlowski.files.wordpress.com/2019/05/master-thesis-final.pdf
99. "The golden lion tamarin (Leontopithecus rosalia):
    a flagship species for the Atlantic Forest of Brazil", Rowan Stolwijk Master Thesis, Universiteit Utrecht
    Juni 2013, https://pedlowski.files.wordpress.com/2019/05/master-thesis-final.pdf
100. "Reintroduction Plans", AZAs nettsider, innhentet august 2020
101. "Condor Breeding", The Peregrine Fund, innhentet august 2020 https://peregrinefund.org/projects/conservation-breeding-condor
102. "Condors may soar over the Pacific Northwest again by 2019", Birdwatching Daily, 02.10.18 https://www.birdwatchingdaily.com/news/conservation/condors-may-soar-pacific-northwest/
103. "Reintroduction Plans", AZAs nettsider, innhentet august 2020 https://www.aza.org/reintroduction-programs
104. "Keauhou Bird Conservation Center Discovery Forest", Mahalo Aina, innhentet august 2020 http://www.mahaloaina.org/homepage/projects/keauhou-bird-conservation-center-discovery-forest/
105. "Palila Restoration", Prosjekt fra 1996-2006, Paul Banko, Ph.D., Pacific Island Ecosystems Research Center, USGS https://www.usgs.gov/centers/pierc/science/palila-restoration?qt-science_center_objects=0#qt-science_center_objects
106. "San Diego Zoo Releases Group of Critically Endangered Birds in Hawaii", Mapp, Lauren J., Times of San Diego, innhentet august 2020
107. "Six captive bred native hawaiian palila birds released into the wild", Star Advertiser, 21.05.19 https://www.staradvertiser.com/2019/05/21/hawaii-news/newswatch/six-captive-bred-native-hawaiian-palila-birds-released-into-wild/
108. "Palila Restoration", Prosjekt fra 1996-2006, Paul Banko, Ph.D., Pacific Island Ecosystems Research Center, USGS https://www.usgs.gov/centers/pierc/science/palila-restoration?qt-science_center_objects=0#qt-science_center_objects
109. "Fact Sheet", Datazone Birdlife, innhentet august 2020 http://datazone.birdlife.org/species/factsheet/22720742
110. "Palila Restoration", Prosjekt fra 1996-2006, Paul Banko, Ph.D., Pacific Island Ecosystems Research Center, USGS https://www.usgs.gov/centers/pierc/science/palila-restoration?qt-science_center_objects=0#qt-science_center_objects
111. "Evaluating the Long-Term Management of Introduced Ungulates to Protect the Palila, an Endangered Bird, and Its Critical Habitat in Subalpine Forest of Mauna Kea, Hawai‘i", Paul C. Banko et. al., Taylor & Francis Online, 16.01.18 https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1657/1938-4246-46.4.871
112. "Palila", Mauna Kea Forest Restoration Project (MKFRP), innhentet august 2020 https://dlnr.hawaii.gov/restoremaunakea/palila/
113. ”Se den dramatiske forskjellen – hver dag hogger vi ned klimaløsningen”, Dagbladet, 23.10.18 https://www.dagbladet.no/nyheter/se-den-dramatiske-forskjellen--hver-dag-hogger-vi-ned-klimalosningen/70326160
114. “Understanding Wildlife Corridors“, Nature Conservation Foundation, 29.04.19, https://www.youtube.com/watch?v=ttiI1dGxbxM
115. ”Are corridors good for tigers but bad for people?”, Per Wegge, Shailendra Kumar Yadav, Babu Ram Lamichhane, Cambridge Core (2016) https://www.cambridge.org/core/journals/oryx/article/are-corridors-good-for-tigers-panthera-tigris-but-bad-for-people-an-assessment-of-the-khata-corridor-in-lowland-nepal/2BB478F06226B1F030AA0DBD973B9C41/core-reader
116. “Understanding Wildlife Corridors“, Nature Conservation Foundation, 29.04.19, https://www.youtube.com/watch?v=ttiI1dGxbxM
117. “Critically endangered species should be left to breed in the wild”, Science Daily, 04.06.15 https://www.sciencedaily.com/releases/2015/06/150604203450.htm
118. “Ark or park: the need to predict relative effectiveness of ex situ and in situ conservation before attempting captive breeding”, 05.06.15 https://besjournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/1365-2664.12449
119. ”Wild Mammals in Captivity: Principles and Techniques for Zoo Management”, Devra G. Kleiman, Katerina V. Thompson, Charlotte Kirk Baer, The University of Chicago Press, 2. edition (2010) https://books.google.no/books?id=a1vev5hf7o8C&pg=PA283&lpg=PA283&dq=zoo+conservation+insurance&source=bl&ots=OAgg4fhBWT&sig=ACfU3U2LI82QQJi5-bVFmv1wSQc4-1ikWA&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjU6Z6glozqAhXHR5oKHfkgCScQ6AEwC3oECAwQAQ#v=onepage&q=reintroduction&f=false
120. ”Is it time to shut down the zoos”, The Guardian, 02.02.20, https://www.theguardian.com/world/2020/feb/02/zoos-time-shut-down-conservation-education-wild-animals; “Audio: Damian Aspinall on why he’s calling for zoos to be phased out within the next three decades”, Pocdcast-episode av Mongabay Newscast,13.11.19 https://news.mongabay.com/2019/11/audio-damian-aspinall-on-why-hes-calling-for-zoos-to-be-phased-out-within-the-next-three-decades/
121. “Letter: Zoos are human-centric — their role in conserving species is not significant” , Financial Times, 10.12.19 https://www.ft.com/content/5c989076-1a99-11ea-9186-7348c2f183af
122. ”Zoos are outdated and cruel – it’s time to make them a thing of the past”, Independent, 14.08.19 https://www.independent.co.uk/news/long_reads/zoos-cruel-wildlife-conservation-species-a9056701.html
123. ”Is it time to shut down the zoos”, The Guardian, 02.02.20, https://www.theguardian.com/world/2020/feb/02/zoos-time-shut-down-conservation-education-wild-animals,“Audio: Damian Aspinall on why he’s calling for zoos to be phased out within the next three decades”, Pocdcast-episode av Mongabay Newscast,13.11.19 https://news.mongabay.com/2019/11/audio-damian-aspinall-on-why-hes-calling-for-zoos-to-be-phased-out-within-the-next-three-decades/
124. "Fjellrev", Om dyrene våre, Langedrags nettsider, innhentet august 2020 http://www.langedrag.no/dyrene/om-dyrene-vaare/41/fjellrev
125. "Prosjkt Fjellreven", Langedrags nettsider, innhentet august 2020 http://www.langedrag.no/dyrene/prosjekt-fjellreven
126. "Avlsprogrammet for fjellrev", Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) https://www.nina.no/Forskning/Fjellrev/Avlsprogrammet-for-fjellrev
127. "Avlsprogrammet for fjellrev", Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) https://www.nina.no/Forskning/Fjellrev/Avlsprogrammet-for-fjellrev
128. "Dyrevernere kritiserer fjellrevprosjektet", NRK, 14.01.11 https://www.nrk.no/innlandet/fjellrevprosjektet-far-kritikk-1.7463889
129. "Følg fjellreven live fra Sæterfjellet Avlsstasjon", Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), 06.02.18 https://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4428/Folg-fjellreven-live-fra-Saeterfjellet-Avlsstasjon
130. "Suksess for avlsprogrammet for fjellrev", Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), 26.02.16 https://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4000/Suksess-for-avlsprogrammet-for-fjellrev
131. "Fjellreven - en truet art i de skandinaviske fjellene", Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) https://www.nina.no/Portals/0/Innholdssider/Fjellrev/Fjellreven.pdf
132. "Fjellrev", Rovdyrsenteret https://rovdyrsenter.no/fakta-om-rovdyr/om-hundefamilien/fjellrev/
133. "Going Wild", Krista McKinsey, Scientific American, 20.04.98 https://www.scientificamerican.com/article/going-wild/
134. “Greenest Zoo in America LEEDing the Way in Sustainable Habitat Design”, Cincinnati zoo 27.11.18 http://cincinnatizoo.org/news-category/exhibits/
135. ”Do Zoos and Aquariums Promote Attitude Change in Visitors? A Critical Evaluation of the American Zoo and Aquarium Study.”, L Morino et al., Society and Animals, 18 (2010)
136. ”Do Zoos and Aquariums Promote Attitude Change in Visitors? A Critical Evaluation of the American Zoo and Aquarium Study.”, L Morino et al., Society and Animals, 18 (2010)
137. ”Do Zoos and Aquariums Promote Attitude Change in Visitors? A Critical Evaluation of the American Zoo and Aquarium Study.”, L Morino et al., Society and Animals, 18 (2010) https://www.researchgate.net/publication/228495012_Do_Zoos_and_Aquariums_Promote_Attitude_Change_in_Visitors_A_Critical_Evaluation_of_the_American_Zoo_and_Aquarium_Study; “Captive-Bred Wildlife Regulation”, 58 Fed. Reg. 68323, 68324, 27.12.93
138. "Visitors' Perceptions of the Conservation Education Role of Zoos and Aquariums: Implications for the Provision of Learning Experiences", Roy Ballantyne & Jan Packer Visitor Studies (2016)
139. ”Is it time to shut down the zoos?”, The Guardian, 02.02.20 https://www.theguardian.com/world/2020/feb/02/zoos-time-shut-down-conservation-education-wild-animals
140. "Borneoorangutang", Dyreparken i Kristiansands nettsider, https://www.dyreparken.no/opplevelser/borneoorangutang/
141. "Sjimpanse", Kristiansand Dyreparks nettsider, innhentet august 2020 https://www.dyreparken.no/dyr-i-dyreparken/dyr/sjimpanse/
142. "List of animals that have passed the mirror-test", Animal Cognition, 15.04.15  http://www.animalcognition.org/2015/04/15/list-of-animals-that-have-passed-the-mirror-test/
143. "Jerv", Kristiansand Dyreparks nettsider, innhentet august 2020 https://www.dyreparken.no/opplevelser/jerv/
144. "Zoo culture", Robert Mullan, Garry Marvin, University of Illinois Press (1998)
145. ”Vil legge ned dyreparkene”, Dagens Næringsliv, 09.09.16 https://www.dn.no/magasinet/miljo/dyreparken-i-kristiansand/europeiske-dyrehagers-forening/bjorneparken/vil-legge-ned-dyreparkene/1-1-5724961
146. "Zooland - The Institution of Captivity", Irus Braverman, Stanford University Press (2013) https://books.google.se/books?id=Nnuq-mvalD8C&pg=PA25&hl=no&source=gbs_toc_r&cad=3#v=onepage&q&f=false
147. «The School and the Animal Other: An ethnography if human-animal relations in education», Helena Pedersen, Acta Univesitatis Gothoburgensis (2007)