Oppdatert 18.04.2024
Dyreparkene utgir seg for å lære mennesker om dyrs naturlige adferd og liv. Men de holder dyr i betongceller og kunstige landskaper innestengt bak gitter, hvor lite er igjen av dyrenes natur.
Ca. 700 millioner mennesker besøker dyreparker verden over årlig,1 og dyreparker representerer dermed kanskje den formen for bruk av dyr i underholdning som fremstår som mest «tilforlatelig». Kanskje spiller tradisjonen inn, og foreldre tar med barn i dyrehage fordi de selv var der som barn - nesten 70% av besøkende er der med ett eller flere barn.2
Det er likevel stadig mer synlig også for publikum i dyreparker, at dyrene lider av fangenskapet. I en undersøkelse om besøkendes tillit til dyreparker, svarte flertallet at de ikke hadde tillit til at dyrene fikk utløp for sine behov.3
Dyreparker – laget for mennesker
Dyreparker er bygget for mennesker – ikke dyr. Det er menneskenes ønske om å se dyrene og bli underholdt som står sentralt i utforming av parkene. Dyrenes behov for plass, skjul og naturlig habitat kommer i andre rekke – eller ignoreres. Bernhard Blaskiewitz, direktør for dyrehagene i Berlin, uttalte til Aftenposten i 2011: «Ofte later man som om dyret er det viktigste, men det stemmer ikke.»4 De senere årene har dyrehageindustrien fremmet myten om at dyrene må være i fangenskap for «bevaringens skyld», selv om de kanskje ikke har det optimalt - publikum innbildes at dyrene er «reddet» fra utrydning ved fangenskapet eller at fangenskapet bidrar til at flere dyr settes ut i naturen igjen. Heller ikke dette stemmer, les mer om bevaring og dyrehager.
Dyreparkenes bur og innhegninger er i beste fall en dårlig etterligning av deres naturlige habitater. Plassen de har til disposisjon er ikke i nærheten av størrelsen på deres revirområder i det fri. For eksempel har tigre og løver 18 000 ganger mindre plass enn sine naturlige revirer; isbjørner har 1 000 000, marekatter 333 000, geparder 63 000, gauper 21 000 og svartbjørn 25 000 ganger mindre plass enn det som er naturlig for dem.5 To av verdens største dyreparker, er “The Bronx Zoo” i New York, med 6000 dyr og 700 arter fordelt på 1,07 km2,6 og “The San Diego Zoo”, med over 4000 dyr fra 800 arter, fordelt på 0,4 km2.7 Til sammenligning er reviret til en enkelt løveflokk ca. 100 km2.8
"Vi har ingen moralsk rett som art, å la dyr lide bare fordi vi er nysgjerrige på dem."
-Damian Aspinall, dyrehageeier
Kristiansand Dyrepark har et areal på 0,66 km2 – men dette inkluderer 6 hoteller, Badeland, Fornøyelsesparken og en rekke scener og attraksjoner som «Kaptein Sabeltanns land» og «Kardemommeby», for ikke å snakke om 1200 ansatte i sesongen.9 Hvor stort areal som er til overs for dyrene er ikke oppgitt, men 650 individer fordelt på 127 dyrearter lever i parken.10 Tidligere hadde Mattilsynet en veileder med arealforslag for ulike dyrearter i dyreparker i Norge. Disse var begrenset, men er nå erstattet av en veileder uten noen arealanbefalinger.11 Det er derfor ingen konkrete krav til hvor store leveområdene til ulike dyrearter i dyrehager kan være. Rådet for dyreetikk (2021) sier: "Muligheten for å utøve naturlig atferd avhenger for mange dyr av at dyret har tilstrekkelig med plass. I dyrepark holdes store pattedyr, som i vill tilstand ofte beveger seg over lengre avstander, typisk i innhegninger som er drastisk mindre enn deres naturlige leveområder. (...) For alle store pattedyr som naturlig beveger seg over store avstander innebærer et liv i dyrepark klare begrensninger for bevegelser, i et begrenset område som gitt størrelsen også får en begrenset kompleksitet. I denne sammenhengen er det ellers verd å merke seg at noen dyr trenger større plass, f .eks. på en slette, for å kunne akselerere til og løpe en stund i maks hastighet. Gitt vanlig størrelse på innhegning i dyrepark blir det lett til at store kattedyr ikke løper i dyreparker overhodet."12
Ofte er innhegningene til dyr i dyrepark stimulifattige og åpenbart trange med synlige gjerder rundt det hele, slik at publikums utsyn er prioritert over dyrenes habitatbehov – slik som giraff- og antilopeinnhegningen i Kristiansand Dyrepark,13 eller innhegningene for neshorn i København Zoo.14 Andre ganger prøver dyrehager å «pynte» på utseendet til de trangeste innhegningene, slik at de gir inntrykk av å være naturskjønne - som løveinnhegningen med savanner malt i duse farger på murveggene i en av New Yorks dyreparker,15 eller den 38° varme betonginnhegningen, hvitmalt som «snø» i et mislykket forsøk på å skjule hvor malplasserte isbjørner egentlig er midt i sommersola i Beijing.16
Selv de «beste» dyrehager er fortsatt bare et «utstillingsvindu» sett opp mot de habitatene dyrene er skapt for. Som Jon Coe, en kjent dyrehagedesigner, har uttalt: “Selv de beste dyrehager i dag er basert på fangenskap og tvang. For meg er det det som er fundementalt feil”.17 Også tidligere dyrehagedirektør, David Hancock, innrømmer at dyrehager er mest interessert i illusjonen av at dyrene er godt ivaretatt: «De gir illusjonen av at de gjør fremskritt, men jeg tror at for dyrets ståsted, er det ingen forskjell.” Landskapsdetaljene er kunstige og kunstig gress kan til og med være strømførende og fungere som elektriske gjerder.18 Damian Aspinall, en profilert dyrehageeier som er i ferd med å legge ned side egne dyrehager i England, sier: “Det finnes ingen unnskyldninger for at dyrehager fortsatt finnes i dag. Fordi foreldre tar med seg barna sine til dyrehager mens de er små, så vokser de opp til å tro at dyrehager er bra.”19 Aspinall uttaler videre: “Vi har ingen moralsk rett som art, å la dyr lide bare fordi vi er nysgjerrige på dem.»20
Frarøves friheten
Dyr i dyrehager er berøvet sin frihet hele livet. Dyrenes helt grunnleggende adferd, som å løpe, fly, klatre, vandre, velge partner eller flokk eller utføre naturlig matsøkingsadferd, er sterkt begrenset eller noen steder fullstendig forhindret. Rob Laidlaw, biolog som har startet organisasjonen ZooCheck mot ville dyr i fangenskap, uttaler: “Dyrehager holder dyrene i live, men de kan ikke vedlikeholde alle adferdsbehov og sosiale behov (…).”21 Dyrehagene bestemmer habitatets grenser, hva og når de skal spise, hvem de skal dele livet og få barn med, og når de skal tas fra barna eller flyttes ut av flokken, de bestemmer også når det er på tide å dø – for dyr i skandinaviske dyrehager er det gjerne mens de ennå er unge. Les mer om såkalte «overskuddsdyr». Alle disse valgene tas med publikum som førsteprioritet.
"Om vinteren har flere av de eksotiske dyrene i dyreparker knapt større plass enn dyr i transportkontainere på sirkus, der de står i staller og binger."
Også hvilke dyrearter som skal fremvises, bestemmes av hensyn til hva som trekker publikum, til tross for at mange av disse også er de som egner seg dårligst i fangenskap i henhold til adferdsforskning: Elefanter, sjimpanser, pandaer, tigre, isbjørn, ulver, hvaler, orangutanger, geparder og løver er blant dyrene som trekker mest publikum og som oftest kan finnes i dyrehager. Det er også disse dyrene som er blant dem som takler fangenskap aller dårligst, og som viser mest stereotyp adferd i dyreparker, og har størst dødelighet blant avkom.22 Rådet for dyreetikk (2021) sier: "Hold av dyr uten et leveområde i dyrepark med klimatiske forhold osv. som ligner deres naturlige miljø bør unngås" og at "Spennet fra tropiske til arktiske dyr viser tydelig at hold av dyr i norske dyreparker ikke i praksis har vært begrenset til dyr som er godt tilpasset det norske fastlandsmiljøet og klimaet. (...) Dagens regelverk er lite spesifikt når det gjelder krav til leveområdene til dyr i dyrepark, og er av en generisk natur som gjennomgående gjelder ethvert dyreslag, til tross for de store biologiske forskjellene mellom ulike arter som holdes i norske dyreparker. Per i dag er i prinsippet så å si alle dyrearter tillatt holdt i norske dyreparker, med eller uten søknad. (...) Dette er tilfelle til tross for at forskriftsfestede krav til dyrehold ikke realistisk kan oppnås for alle dyrearter."23
Rolf-Arne Ølberg, dyreansvarlig i Kristiansand dyrepark, innrømmet i 2016 at: “Det er sikkert noen arter som har vanskeligere for å trives i dyreparker, og da bør man selvfølgelig være kritisk til å ha de der,” og at det er ”gunstig å velge dyr som takler klimaet vårt godt”24 Men dyreparken har selv både løver, sjimpanser, orangutanger, ulver, bjørner og geparder, som nettopp er blant de dyrene som har flest adferdsproblemer i dyreparker. Slett ikke alle disse artene tåler kulde, og orangutanger står inne hele vinteren i Kristiansand Dyrepark.25 Sjiraffene er ute noen vinterdager, i noen timer, men ikke når det er glatt og ikke så lenge om gangen. Det meste av døgnet oppholder de seg i en stall.26 Det er åpenbart at det å sperre eksotiske dyr med stort plassbehov inne i en liten stall store deler av året går ut over deres velferd. Eksotiske dyr i sirkus er nå forbudt i Norge og mange andre land, blant annet på grunn av den manglende bevegelsesfriheten. Les mer om NOAHs gjennomslag mot dyr i sirkus. Om vinteren har flere av de eksotiske dyrene i dyreparker knapt større plass enn dyr i transportkontainere på sirkus, der de står i staller og binger.
"En stadig strøm av besøkende kan utløse både akutt og kronisk stress hos dyr i dyrehager. Dette er et alvorlig velfersproblem som ofte blir fremstilt bagatelliserende i offentligheten."
Frihet for dyr handler ikke kun om frihet til å bevege seg, men ikke minst frihet til å være i fred. I dyrehager er hele konseptet at dyr skal bli «beglodd» av mennesker. Det virker kanskje tilforlatelig å se på dyr, men dyr kan bli svært stresset av intens stirring – noe de blir utsatt for av store mengder mennesker en betydelig del av tiden i dyrehage. Rådet for dyreetikk (2021) uttaler: "Det er ikke alltid mulig å kombinere synlighet for publikum med dyrs behov for skjulesteder og tilgang til et område som er stort nok til at dyret kan utfolde seg i samsvar med artstypisk atferd. Synlighet for publikum er fra dyreparkens ståsted en nødvendig betingelse for driften da dyreparkene jo nettopp er basert på betalende publikum som ønsker å se dyrene. I tillegg kan tilstedeværelsen av mennesker i seg selv kan være en stressfaktor for sky, ikke-sosialiserte dyr som opplever mennesker som en mulig trussel. Gitt at mennesket av forskere har blitt betegnet som en «super-predator» med global tilstedeværelse og betydelig høyere «kill rates» enn andre predatorer (Darimont et al. 2015), gjelder dette svært mange dyrearter."27
En studie fra 2015 viste at capuchin-aper viste stress, som førte til aggressivitet mellom apene og unnvikelsesadferd, når apene ble iakttatt av besøkere. Forskerne konkluderer med at «resultatene viser dilemmaet for dyreparkindustrien mellom høyere dyrevelferd for primater og tilrettelegging for besøkendes opplevelse.»28 Dyr i dyrehager kan reagere ulikt på mennesker, avhengig av art og miljø, men en samlestudie fra 2019 fant at «hoveddelen av studier konkluderte at effekten av besøkende på dyrenes adferd og velferd kan tolkes som negativ».29 Høye lyder og plutselige bevegelser, som ikke er uvanlig for mennesker i dyrehager, kan utløse frykt hos mange dyr. Dyr reagerer på stress ved å trekke seg unna, vise passivitet, bli mer aggressive mot hverandre eller vise økt varhet. Deres normale adferd reduseres også: Studier viser at sjimpanser brukte mindre tid på å spise, leke eller stelle hverandre ved høyere antall besøkende; meksikanske ulver spiste og hvilte mindre enn normalt; noen pingvinarter svømte mindre og pumaer viste mer inaktivitet. En stadig strøm av besøkende kan utløse både akutt og kronisk stress hos dyr i dyrehager.30 Dette er et alvorlig velferdsproblem som ofte blir fremstilt bagatelliserende i offentligheten, som da VG beskrev gaupene i Bjørneparken i Flå: «Av gaupeparet ser du antagelig bare hannen, for hunnen gjemmer seg nokså konsekvent for folk i parkens åpningstid. Høyst forståelig, men kjedelig for oss betalende gjester. Dyreparkens etiske dilemma, dette.»31
Akvariet i Bergen innrømmet i 2018, nesten 60 år etter de fikk seler, at bassenget der de
holdt selene var for lite, og at selene var «nervøse» dyr og at det «ikke har vært bra» at
«publikum har kunnet «henge» over dem». Akvariet skulle da fly selene til Tyrkia, til Sealanya Seapark, som driver show med ulike sjøpattedyr og hvor publikumspresset er vel så stort. Akvariet satt deretter otere i samme dammen, og uttalte at Akvariet oterne «ikke ville bry seg like mye» og «kommer til å få det kjempefint» med publikum som «henger over».32 33 Det var for øvrig Akvariet i Bergen som i 1999 smuglet inn silkeaper, til tross for at forholdene var så dårlige at de ikke fikk tillatelse til å holde aper. NOAH avslørte at Akvariet fortsatte å holde apene uten lov, men saken endte med at apene døde i Akvariet før det var mulig å redde dem.
Fysiske problemer
Både aktivitetsnivå, underlag, ernæring, luftfuktighet og klima i dyrehager kan være svært annerledes enn det dyrene er skapt for, og en påkjenning flere arter ikke tåler uten at det gir seg utslag i sykdom. Ifølge veterinærrapporter er vanlige lidelser for dyr i dyrehager mage og tarm-innflammasjoner, traumeskader (fra bitt, stanging, kutt, brudd, vridninger), problemer ved graviditet og fødsel og haltheter. Tuberkolose oppstår også noen ganger i dyrehager.34 De negative effektene av fangenskap inkluderer også forandringer i immunsystemet, hjernemorfologi, reproduktiv adferd og døgnrytmeforstyrrelser.35 Flere arter får artstypiske sykdommer i fangenskap, særlig hvis de er viltfangede: Noen typer meisefugler får redusert kapasitet i hjerneområdene som affiserer hukommelse etter uker eller måneder i fangenskap; noen dverglemurarter får dødelige nyreskader; spurver kan få økt DNA-skade i cellene etter å blitt satt i fangenskap.36
"Forskning viser at dyr med lang naturlig livslengde og som ikke er så utsatt for predatorer, ofte viser kortere livslengde i dyrehager. Dette bekrefter at fangenskapet i seg selv påvirker helsen og livslengden."
Dyrehager hevder gjerne at dyr lever lenger i fangenskap, og bruker dette som argument for fangenskapet. Slik bør man imidlertid ikke tolke det, i følge forskere som har studert livslengde hos dyr i dyrehager. For mange mindre arter som har høy dødelighet til predatorer i det fri, og som generelt lever korte liv, vil bortfall av predatorer bety økt livslengde i dyrepark. Men det kan på ingen måte knyttes til trivsel.37 Forfatter av boken «Animal Madness: How Anxious Dogs, Compulsive Parrots, and Elephants in Recovery Help Us Understand Ourselves»,
Laurel Braitman, skriver: “Antall år levd (…) kan ikke telle som livskvalitet eller gleden av å kunne ta egne beslutninger.”38 Videre viser forskningen at dyr med lang naturlig livslengde og som ikke er så utsatt for predatorer, tvert imot ofte viser kortere livslengde i dyrehager. Dette bekrefter at fangenskapet i seg selv påvirker helsen og livslengden.39
Afrikanske elefanter i det fri lever eksempelvis mer enn tre ganger så lenge som elefanter i dyrehager, og asiatiske elefanter mer enn dobbelt så lenge. Til og med asiatiske elefanter som jobber i tømmerleirer, lever lengre enn dyrehageelefantene.40 Dødsfallene er knyttet til overvekt på grunn av for lite bevegelse og høye stressnivåer - som er høyest for elefantene når de forflyttes mellom dyrehager eller når de blir skilt fra moren eller andre individer de er knyttet til. En rapport fra Miljødepartementet i Storbritannia, viste at dyrene brukte 83% av tiden sin innendørs og at 71 av 77 elefanter var overvektige. Forskere melder også at elefanter har stor risiko for dødfødsler, tuberkolose, herpes og haltheter i dyreparker.41 Studier har vist at av elefantene i dyrehager i Storbritannia hadde kun 16% av dyrene normal gange.42 Elephant endotheliotropic herpesvirus infection (EEHV) er en av de største sykdomstruslene for elefanter i fangenskap, med en dødelighet på 85%.43
"65% av ungene til isbjørner i fangenskap er dødfødte."
For geparder i fangenskap er det dokumentert et stort antall sykdommer som ikke vises i det fri. De er også blant dyrene som er «nototisk vanskelige å avle i fangenskap», i følge et Sør-Afrikansk senter for nettopp avl av geparder. De innrømmer at mange unger «må» flaskes opp av mennesker, og at dette igjen er svært komplisert og lett fører til at dyrene ofte utvikler enkle eller komplekse tilstander av feilernæring.44
Det er ikke uvanlig at dyreunger dør i dyrehager. 40% av løveunger i dyrehager dør før de fyller en måned. I det fri skjer dette med 30%, men minst en tredjedel av disse dødsfallene er knyttet til faktorer som ikke er tilstede i dyrehager, slik som at de tas av andre rovdyr.45 Gepardunger har som nevnt over svært lav overlevelse i fangenskap, inkludert hvis de flaskes opp.46 65% av ungene til isbjørner i fangenskap er dødfødte.47 Og det rapporteres ikke sjelden at unge isbjørner i dyreparker dør av ulike helseproblemer; den kjente isbjørnen Knut døde 4 år gammel i Berlin Zoo i 2011 av en autoimmun sykdom som tidligere var ukjent hos andre enn mennesker;48 fire måneder gamle Fritz døde av leversvikt i Berlin Zoo i 2017;49 i 2018 døde en unge født av samme mor i Berlin Zoo 26 dager etter fødsel av «uforklarlige» grunner;50 en unge i Detroit Zoo døde samme år to dager gammel fordi den «stoppet å die»; i 2018 døde en 2,5 år gammel isbjørn i Assiniboine Park Zoo og i 2019 døde en 5 år gammel isbjørn i samme park, som hadde blitt flyttet dit rett etter fødsel fra en annen dyrehage fordi den var «avvist av moren»;51 i 2019 døde en av to isbjørnunger snarlig etter fødsel i Hannover Adventure Zoo, og dyrehagen uttalte til media at de vet at «unger ofte dør de ti første dagene etter fødsel»;52 i juli 2020 døde en av to isbjørnunger i nederlandske Ouwehands Zoo og i følge dyrehagen var årsaken «røff lek» med en annen isbjørnunge kombinert med luftsveisinfeksjon.53 I det siste tilfellet påstod dyreparken at «naturen gikk sin gang». For primater som sjimpanser og gorillaer var det lenge vanlig at man tok ungene fra mor enten rutinemessig eller ved minste mistanke om problemer, for å «sikre» overlevelse, fordi det er så vanlig at primatene – som i det fri er svært dedikerte mødre – hare store problemer med å ta vare på ungene sine i fangenskap.54 Selv om det ikke lenger er rutine å ta primatbabyer fra moren automatisk, vedvarer de underliggende problemene for primater i fangenskap.
Dyreunger dør også i naturen, men dette er særlig relatert til naturlig predasjon – som tross alt er grunnlag for at andre arter skal overleve – og matmangel (som kan være en menneskepåført hindring når menneskelig aktivitet som habitatødeleggelse, jakt og forurensing bidrar til generell utarming av naturen). I dyrehager finnes ikke disse to faktorene; dyreungene dør som følge av at miljøet og situasjonen moren er i, er skadelig i seg selv.
“Avvist av mor”
Dyrehagedyrenes problemer med å ta vare på ungene sine er velkjent. Alle har sett overskriftene om dyreunger i dyrehager som blir «reddet» etter å ha blitt «avvist av mor». Pressemeldingene fra dyrehagene om «redningsaksjoner» for ulike dyreunger tjener to formål; de gir inntrykk av at dyrehager er et sted hvor dyr «reddes fra døden» av omsorgsfulle mennesker og det gir samtidig inntrykk av at dyremødrene representerer den følelsesløse, brutale naturen hvor selv mødre lar ungene sine dø.
Men mødre i det fri kjemper hardt for ungene sine. Mødre av både pattedyr og de fleste fugler former sterke bånd til sine barn raskt etter fødsel; de forsvarer dem fryktløst, sliter for å skaffe mat og holde dem i live og gjør alt for å gjemme dem fra fiender. Mange dyremødre risikerer egne liv for barna i en angrepssituasjon, og dokumentasjon fra en rekke ulike arter viser at tap av ungene utløser klare tegn på sorg og fortvilelse.55 Dyremødre kan drives vekk fra ungene av predatorer – men ikke uten motstand. Dersom moren må gi opp, betyr det på ingen måte at hun ikke er fortvilet over situasjonen eller har «gitt opp» ungene. Jervemødres reaksjon ved «hijuttak» i Norge viser dette: Jervemødre forsvarer ungene sine, men når mange mennesker med hund er motstanden, har hun ingen sjanse til å gå rett i angrep. Likevel gjør hun fåfengte forsøk på å beskytte ungene ved å holde seg i nærheten og gjøre utfall på avstand. NRK dokumenterte en jervemor som fortvilet løp rundt et stykke unna hiet mens Statens Naturoppsyn gravde etter valpene hennes. Selv med en slik massiv motstand, og selv om hun måtte være livredd, ble hun ved stedet istedenfor å rømme - og ble skutt.56 En annen grunn til at dyreforeldre i naturen «forlater» ungene er rett og slett matmangel. Men «forlate» er ikke rette ord når foreldre jobber seg selv nesten til døde for å skaffe ungene mat, og så må gi opp og erkjenne at ungene sulter i hjel når det rett og slett ikke finnes mat der de er. Da står valget mellom å legge seg ned og dø sammen med ungene eller gjøre et siste forsøk på å overleve selv. Men selv i en slik håpløs situasjon, vil flere dyremødre fortsatt gjøre alt de kan for ungene sine – eksempelvis er utmagrede isbjørnmødre med utmagrede unger observert, hvor mødrene fortsatt forsvarer ungene selv om de knapt har krefter igjen.57
"Ved disse anledningene bringer media også gjerne påstander fra dyrehagene om at det er isbjørners «naturlige adferd» å «avvise» eller «spise opp» ungene sine om de er «svake» - som stadfester bildet av den hensynsløse naturen kontra den omsorgsfulle dyrehagen."
Nettopp isbjørner er blant dyrene i dyrehager som ofte «avviser» eller «forlater» ungene sine – avl av isbjørner i fangenskap er anerkjent for å være «ekstremt vanskelig».58 Media flommer over av historier om isbjørnunger som er «forlatt av moren» og «reddes av dyrehageansatte», slik tilfellet var for Knut i Berlin Zoo. Ved disse anledningene bringer media også gjerne påstander fra dyrehagene om at det er isbjørners «naturlige adferd» å «avvise» eller «spise opp» ungene sine om de er «svake» - som stadfester bildet av den hensynsløse naturen kontra den omsorgsfulle dyrehagen.59 Media stiller sjelden spørsmål om hvorfor mødre så ofte fremstår ute av stand til å ta seg av ungene sine, eller hvorfor unger så ofte er svakelige, døde eller døende i dyreparker – hvor faren for predasjon og sult faktisk er eliminert. Og langt mindre stilles det spørsmål ved om den manglende tilknytningen mellom mor og unger slett ikke er «naturlig», men tvert imot et utslag av stress og mental forstyrrelse hos dyrene i fangenskap.
Det er overraskende at det kritiske fokuset uteblir fra offentligheten, for innenfor dyrehageindustrien selv er det et kjent faktum at fangenskapet i seg selv gjør det ekstremt vanskelig å avle ville dyr. Som nevnt over var det ren rutine å ta ungene fra moren rett etter fødselen. Fra og med 1950-årene hadde dyrehager «oppflaskingsavdelinger» hvor dyreunger ble oppfostret for hånd av mennesker fordi man anså muligheten for at mødrene selv skulle klare å fostre opp ungene som ekstremt lav. Man lot ikke mødre bli kjent med ungene sine, men tok dem fra henne med en gang eller ved minste usikkerhet. Særlig gjaldt dette primater, men også flere andre arter.60 Selv om dyr i mindre grad tas automatisk fra moren, er det ofte mye forstyrrelser rundt nyfødte, da de utsettes for helsesjekker og «oppfølging». Dette fremstilles gjerne som hjelp – og man får assosiasjoner til sykehus hvor leger og sykepleiere hjelper mor og barn. Men oppleves det slik for dyr i dyrehager? Er det en fordel for ville dyremødre å være omringet av en annen art? Hvordan påvirker det mødre å være ute av stand til selv å bestemme hvor de skal føde eller bevege seg ute av syne for mennesker, og vite at de og ungene ikke har mulighet til å unnslippe innhegningen?
For primater har det vist seg å ha store konsekvenser for unger å tas fra moren. Gorillaer viser mer aggressivitet mot artsfeller og har mer problemer med å kommunisere med dem, dersom de er oppforet av mennesker. Men også mindre aper får problemer: Tamariner som ble flasket opp hadde forhøyede kortisonnivåer, det vil si at de var utsatt for stress.61 Flere ape-arter får problemer med å ta vare på egne barn dersom de er fostret av mennesker.62 Sjimpanser dier moren mye lengre enn menneskebarn; i 3-5 år. De er sosialt helt avhengige av moren i mange år etter avvenning, helt til de blir selvstendige og kjønnsmodne ved 13-15 års alder. Sjimpansebarn i frihet er omtrent konstant sammen med moren i mange år etter avvenning.63
"I dyrehager blir sjimpanseunger «avvist» av moren i ca. 50% av fødslene, noe som gir opphav til utallige «redningshistorier» med dyrehagepersonell i «helterollen»."
Forskning viser at hannsjimpanser som mister moren tidlig – selv om det er etter avvenning – er mer utsatt for å dø yngre fordi de er avhengig av morens støtte både mentalt og fysisk. De unge sjimpansene er så knyttet til mødrene sine at de svekkes av tapet av henne, selv om de i teorien er i stand til å klare seg selv.64 Forsking viser også at hvis moren dør, tar eldre søsken vare på de yngste ungene og prøver å hjelpe dem så godt de kan; de forsvarer dem, passer på dem og trøster dem med hyppig kos. Sjimpanser generelt trøster også hverandre dersom de forstår at andre i flokken opplever noe vondt eller er skadet.65 Dersom en sjimpansemor mister ungen sin fordi den dør, trøster andre sjimpanser henne.66 Sjimpansemødre som mister barna sine er typisk fortvilte og kan stelle for og bære rundt på døde barn i uker og måneder. Båndet mellom mor og barn hos sjimpanser er svært sterkt.67 I naturen er det også dokumentert at mødre prøver alt de kan å ta vare på alvorlig handikappede barn.68
Men i dyrehager blir sjimpanseunger «avvist» av moren i ca. 50% av fødslene,69 noe som gir opphav til utallige «redningshistorier» med dyrehagepersonell i «helterollen»: I 2016 uttalte dyrehagerepresentanter for Taiyuan City Zoo i Kina at «vi visste vi måtte blande oss inn da vi så moren forlate ungen på bakken og behandle den som en fremmed».70 Samme år uttalte Kansas City Zoo at en sjimpansebaby var «avvist av moren, og tvang mennesker til å blande seg inn».71 I 2020 beskriver Detroit Zoo hvordan moren «ikke hadde noen interesse av å ta vare på» sin unge, som deretter har vært hyppig i media som «redningshistorie».72
Svært mange av sjimpansene i skandinaviske dyrehager er fostret opp av mennesker fordi mødrene deres ikke har maktet å ta vare på dem – og mediadekningen har fortalt samme historie. Den mest kjente sjimpansen i Norge, Julius, fra Kristiansand Dyrepark var et standard-eksempel. Moren Sanne fødte Julius i 1979, og «avviste» ham etter seks uker, og dyrehagen beskriver at de «kan ikke sitte og se på at Julius dør foran øyene på dem». Julius ble fostret opp som et menneskebarn, og brukt hardt i ulike kommersielle opplegg for parken, som tjente inn enorme summer. Dyreparken skriver at han ble fostret i to familier «for at ikke Julius skulle knytte seg for sterkt til en familie»,73 som om dette skulle være positivt for et sjimpansebarn som er helt avhengig av sterk tilknytning. Bare knapt to år gammel ble Julius «tilbakeført» til dyrehagen – noe som betød at han ble holdt timesvis i eget bur og overnatter der. En av barna han vokste opp med beskrev overgangen slik: «han gråt og skrek og vi gråt og skrek».74 Julius hadde store tilpasningsproblemer, og tilbrakte flere år i isolasjon, blant annet i bur – før han ble introdusert som leder av flokken i parken som 27-åring i 2005. Hans mor Sanne fikk imidlertid flere barn, Kristiansand dyrepark opplyser at Kjell, som det senere ikke er noe informasjon om, ble født i 1981 av Sanne.75 Men de gir ingen opplysninger om broren Ola som ble født i 1987, og blir solgt som nyfødt til Øland Dyrepark i Sverige, idet Sanne dør i forbindelse med fødselen. Ola ble også fostret opp som menneske og brukt til inntjening for det han var verdt, før han ble solgt til Safari World i Thailand hvor han ble holdt i et bur hvor han knapt kunne stå. Da NOAH rullet opp saken og konfronterte Kristiansand Dyrepark, uttalte de: «Vi føler vi ikke kan forbindes med dette».76 Ingen vet nå hvor den norskfødte sjimpansen har tatt veien eller hva som har skjedd med ham.
"Julius hadde store tilpasningsproblemer, og tilbrakte flere år i isolasjon, blant annet i bur."
Hvordan er det så med følelsene til de «avvisende» mødrene? Gorillaen Gana i Munster Zoo kan gi noen indikasjoner på det. Hun “avviste” et barn hun fødte 2007, som ble tatt fra henne. Dyrehagen og media beskrev at hun «vanskjøttet og ignorerte» ungen. Året etter fikk hun et nytt barn som døde «nesten sikkert på grunn av Ganas neglekt og vanskjøtsel av ungen» i følge dyrehagen.77 Denne gangen ble ungen ikke tatt fra henne, og gorillaen viste i ukene etter dødsfallet åpenbar sorg, bar rundt på ungen og nektet å gi slipp på den. Medienes omtale av hennes tidligere «avvisninger» av unger ble nå omtalt som et «mysterium».78
Giraffunger er også blant de som ofte «må reddes» av mennesker, og forårsaker «søte» reportasjer med unger som suger melk fra flaske. Janica i Paingnton Zoo har «avvist» to av sine fire kalver – herunder kalven hun fikk i 2016. The Daily Mail gikk rett på dyrehagens limpinne og rapporterte «hvem kan motstå skjønnheten til denne 3 uker gamle giraff-kalven? Ingen, virker det som, bortsett fra hans mor. Ingen mengde av varsom lokking klarte å få henne til å elske ham.». Dyrehagen bidro i reportasjen med «kunnskap» om at «giraffmødre er ustabile», og at «giraffmødre vil noen ganger avvise kalver i naturen om de er ikke er friske» - men legger til at kalven som ble «avvist» var frisk.79 Det kan virke som om dyrehagenes «kunnskap» kan ha bidratt til feiloppfatningen om at båndet mellom mor og barn hos giraffer var svakt også i naturen, siden dette var en utbredt oppfatning frem til 1970-80-tallet. Forskere tok etter hvert et oppgjør med dette, og rapporterte at dette båndet tvert imot er sterkt, som rimelig er, og at kalven går med moren helt frem til hun får neste kalv. Imidlertid gjemmer giraffmødre ungene sine de første ukene slik som rådyr gjør, og de oppfostres ofte i ungegrupper, hvor mødre kan bytte på å ta vare på flere kalver og hvor kalvene også kan ligge sammen og trykke.80 Siden kalvene gjemmes i det fri er de vanskelige å studere, men i 2010 rapporterte forskere en hendelse som indikerer at hele mødregruppen er svært engasjert i alle flokkens kalver: Man oppdaget at en giraff hadde fått en kalv som var handikappet med et deformert bein og hadde store problemer med å gå ved en måneds alder. Moren tok helhjertet hånd om kalven og “var alltid rett ved siden av kalven, sto sammen med den og var på vakt». Da kalven en morgen døde, trolig på grunn av medfødt sykdom, samlet 17 hunngiraffer seg rundt den sammen med moren, de var oppjagede og løp rundt. Senere på dagen var 23 hunngiraffer og fire unger samlet og flere voksne prøvde å dytte liv i ungen. 15 giraffer samlet seg tett rundt kalven på kvelden og ble der gjennom natten. Forskerne skriver: «Giraffer er høyt utviklede sosiale skapninger, men vi er bare i starten i forhold til å forstå de komplekse sosiale systemene og familiene deres. Denne hendelsen gir en unik innsikt i et aspekt av giraffadferd som vi sjelden får et innblikk i – familiebåndene og effekten på flokken når et flokkmedlem dør.»81
"Gorillaen (Gana) viste i ukene etter dødsfallet åpenbar sorg, bar rundt på ungen og nektet å gi slipp på den. Medienes omtale av hennes tidligere «avvisninger» av unger ble nå omtalt som et «mysterium»."
Pandaen finnes det ca. 1800 av i det fri i Kina,82 og ca. 300 i fangenskap.83 I en slik situasjon høres dyrehagenes påstander om avl for bevaring rimelig ut – men kun to pandaer er satt ut i naturen fra dyreparker over alle år hvor pandaer har blitt avlet i fangenskap, og kun én av dem overlevde utsettingen.84 Les mer om hvorvidt dyrehager bidrar til bevaring her. Pandaer har ekstreme vanskeligheter med både å pare seg og stelle ungene sine i fangenskap – de blir nå kunstig inseminert under bedøvelse for å bli gravide.85 Det er vanlig at mødrene blir redde for ungene sine i fangenskap, de plukker dem ikke opp, klarer ikke holde dem riktig eller ser ikke ut til å vite hvordan de skal stelle dem. Dyrehagepersonell er ofte raske med å ta ungene fra moren.86 Det hører med til historien at pandaer har svært spesiell biologi, da ungene deres er underutviklet ved fødsel og som 28-ukers menneskefostre å regne. Svært få dyr har en slik biologi, og kenguruer som også har det, løser situasjonen ved å ha en pose på magen hvor fostrene holdes trygge. Pandaen derimot må holde baby-fostrene tett inntil kroppen for at de ikke skal tape kroppstemperatur, og de nyfødte er avhengig av nitid stell fra moren.87 I fangenskap får pandaer ofte tvillinger. Dette gjør det ikke lettere for moren – og om og om igjen hører man fra avlssentre og dyreparker at det er «naturlig» for pandaer å «rett og slett la den ene ungen ligge igjen for å dø».88 Forskere utfordret denne påstanden i 2018, siden studier har vist at pandamødre først forsøker å ta vare på begge ungene sine, men gir opp og ikke klarer oppgaven. Forskerne mente at erfaringene fra dyrehager hadde ledet til feilaktig påstand om at pandamødre automatisk forlater en av ungene. De påpekte at det var evolusjonsmessig absurd at 50% av pandamødre får tvillinger, hvis de ikke skulle være i stand til å ta vare på dem. Forskerne satt opp en case-studie av det som skulle bli det eneste kjente tilfellet hvor en panda uten menneskelig innblanding klarte å stelle begge ungene sine i fangenskap. De konkluderte med at flere viktige faktorer som vanligvis ikke er til stede i dyrehager, må på plass: «For det første mener vi at nøye beskyttelse av moren fra alle stressorer den første tiden etter fødsel er essensielt. Et miljø hvor sterk mor-unge kontakt er mulig er ekstremt viktig for å sikre konstant stell fra moren. Den første måneden er moren nesten konstant i full kroppskontakt med ungene (…) hiet må være beskyttet fra innsyn (…) ikke til utstilling (…) et beskyttet habitat.» Forskerne påpeker at «avvisning» fra moren i andre bjørnearter også har sammenheng med forstyrrelse fra mennesker, og at «design av dyreparkinnhegning og rutinemessig forstyrrelse sannsynlig har negativ effekt på morsadferd» hos pandaer.89 Men dette gir naturlig nok mindre positiv medieomtale for dyrehagene enn «intens, døgnet rundt, innsats for å holde dem i live» som dyrehagene gjerne påberoper seg. Beskrivelsen av Mei Xiangs opplevelse i National Washington Zoo viser hva en pandamor vanligvis møter: «dyreparkansatte begynte umiddelbart å observere bjørnemoren (…) annenhver time begynte ansatte og veterinærer å plassere en av ungene nær Mei Xiang, som da ville slippe ungen hun hadde for å strekke seg etter den gråtende ungen. Ansatte plukket den da opp og evaluerte den.» Og igjen presenteres dyrehagens oppfatning som «kunnskap»: «Hvis Mei Xiang skulle oppdra tvillinger i det fri, ville det ikke være i hennes interesse å holde begge i live (…) vi kan ikke si at hun favoriserer - det er bare instinkt».90
"Forskerne påpeker at «avvisning» fra moren i andre bjørnearter også har sammenheng med forstyrrelse fra mennesker, og at «design av dyreparkinnhegning og rutinemessig forstyrrelse sannsynlig har negativ effekt på morsadferd» hos pandaer."
National Washington Zoo leverte i samme åndedrag sin “innsikt” i et annet dyr som dyrehagene avler i stor skala i fangenskap, med lignende problemer; geparden: «Hunngeparder avviser ofte ungen hvis hun bare føder en, fordi det er bedre å bruke energi på å få et helt kull».91 Men i langtidsstudier på geparder i det fri, nevnes ikke dette. Den eneste grunn som nevnes til at mor kan forlate ungene er hvis byttedyr befinner seg for langt unna hiet der de hjelpeløse ungene ligger.92 Hunngeparder oppdrar ungene alene, og må forlate dem for å jakte, av og til så lenge som 48 timer.93 Men hva vet man egentlig om moren bestemmer seg for å forlate ungene i denne situasjonen, eller rett og slett fortsetter prøve å finne mat, helt til hun innser at ungene trolig er tapt? Det man vet er at gepardmødre sliter hardt for ungene sine i naturen, hvor bare 5% overlever og flertallet blir spist av løver. Man vet også at geparder oftere overlever dersom de har minst ett søsken – dette fordi søsknene danner en liten flokk og hjelper hverandre når de blir unge voksne. Videre er det ikke uvanlig at gepardmødre adopterer foreldreløse unger.94 Og geparder som bare har en unge igjen av et større kull, kjemper hardt for denne.95 I naturen får geparder generelt 2-6 unger. Er enebarn-fødslene i fangenskap kanskje bare ett av flere symptomer på at gepardene lider av stress – og «avvisningen» av ungen et utslag av dette stresset, og slett ikke knyttet til antall unger? Det anses som en sannhet at geparder generelt lider av innavl og derfor har svekket immunforsvar, men forskere fremholder at de kliniske tegnene på innavl – slik som sterilitet, reduserte kullstørrelse, økt følsomhet for infeksjon – normalt bare finnes i geparder i fangenskap. Forskere uttaler: «Dette fenomenet kan forklares som en fysiologisk eller adferdsmessig artefakt av fangenskapet, ofte som følge av utilfredsstillende ernæring eller utsatthet for stress». Forskerne konkluderer med at de mange problemene som er knyttet til avl av geparder i fangenskap, tyder på at «bevaringstiltak kan være mer effektive hvis de rettes mot den reelle, umiddelbare trusselen for gepardens fremtid: tap av deres naturlige habitat.»96 Også et senter som beskriver seg som «avls- og forskningssenter» for geparder innrømmer at det er «notorisk vanskelig å avle geparder i fangenskap, og overlevelsen for unger i fangenskap er generelt dårlig. Kunstig oppforing av unger er likeledes vanskelig (…) uten å risikere ernæringsmessige mangler».97
Mentale problemer – «zoochosis»
Dyremødres stress i fangenskap og påfølgende patologiske reaksjoner overfor sine unger, er likevel bare ett synlig symptom av mange på hvordan dyreparker påvirker dyrenes mentale helse. Å bli fratatt alt som gir dyrene meningsfulle liv, gjør mange dyr frustrerte og mentalt syke – de kommer i en psykosetilstand ofte omtalt som “zoochosis”. Zoochosis vises i form av stereotyp adferd, som å svømme eller vandre frem og tilbake i sirkler eller i 8-tall, plukke/bite av seg fjær eller pels (trichotillomania), tvangsmessig overstell av pels eller sår slik at det blir bare flekker eller dypere sår, bite seg selv til blods, kaste opp mat (og spise oppkastet og repetere denne handlingen), anoreksi, bite på burmateriell og annen innredning, luftsluking, vugge frem og tilbake eller annen unormal og gjentakende adferd. Slik repeterende adferd ses ikke hos dyr i det fri. I tillegg til fangenskap er andre negative opplevelser ofte utløsende for mentale lidelser hos dyrene – særlig det å bryte opp dyrenes familiebånd.98
Stortingsmelding om dyrevelferd (2002/2003) beskrev nettopp stereotyp adferd som et problem med dyrehagene: «Unormal atferd i form av stereotypier som løping i sikler, vandring fram og tilbake langs gjerdet eller veving (vugging fra side til side) er ikke uvanlig. (…)»99
"Fangenskap, isolasjon fra artsfrender og mangel på følelsesmessig støtte er årsaker til at også mennesker blir mentalt ustabile. Hvorfor skal vi tro at dyr er immune mot dette?"
-Philip Ohare, professor og forfatter
Adferdsbiologene Ros Clubb og Georgia Mason fant at isbjørner vandret frem og tilbake en fjerdedel av døgnet. Løvene viste stereotyp adferd omtrent halvparten av tiden de var aktive.100 En annen studie på dyrehager i Storbritannia, viste at 54% av elefantene viste stereotyp adferd,101 mens en undersøkelse på tigre og leoparder i dyrehager i India, viste at 83% av tigrene og 62% av leopardene utførte stereotyp adferd.102 En studie på ulike grupper sjimpanser i dyreparker fant at alle studerte individer viste abnorm adferd, uavhengig av alder, gruppesammensetning, miljø etc. Det var stor variasjon i mengde unormal adferd, men det var likevel tilstede hos alle. De påpeker at studier på ville sjimpanser viste enten ingen eller svært få av de unormale adferdsmønstrene, og konkluderer med at «abnorm adferd er endemisk i fangenskap». Forskernes konklusjon er: «Mange sjimpanser i fangenskap viser en serie av alvorlige adferdsforstyrrelser, hvorav noen er ansett som mulige tegn på kompromittert mental helse (…) Selv de beste dyreparkmiljøer (som inkluderer alle dyreparker i denne studien) er begrensede i hva de kan tilby. Fra perspektivet til menneskelig psykologi, vil noen av adferdsforstyrrelsene demonstrert av sjimpanser bli sett på som symptomer på kompromittert mental helse, altså mental sykdom, hvis de ble observert i menneskelige primater. Som mennesker, er sjimpansene selvbevisste, følsomme, emosjonelle skapninger som kan lide.»103
Professor, forfatter og The Guardian-skribent Philip Ohare har uttalt: «Jeg mener det er åpenlyst av noen dyreparkdyrs stereotypier og tvangsadferd - som når spekkhuggere tygger på betongen i bassengveggene eller store kattedyr går rundt i sirkler - at de lider av mentale helseproblemer. Fangenskap, isolasjon fra artsfrender og mangel på følelsesmessig støtte er årsaker til at også mennesker blir mentalt ustabile. Hvorfor skal vi tro at dyr er immune mot dette (…)?”104
“I alle dyrehagene jeg var hvor jeg snakket med noen, hadde en eller annen psykofarmaka blitt forsøkt (…) Det er veldig mye billigere enn å omgjøre en 20 millioners innhegning.”
-Lauren Braitman, forfatter
Dersom dyr utfører stereotyp adferd i dyreparken, har det vist seg å påvirke besøkende negativt.105 Flere dyrehager velger en rask løsning for å fjerne symptomene på dyrenes mistrivsel. Medisinering med psykofarmaka er en velkjent metode for å fjerne stereotyp adferd hos dyrehagedyr.106
Mange dyrehager gir beroligende eller antipsykotiske medikamenter til flere arter. Lauren Braitman, forfatter av boken «Animal Madness: How Anxious Dogs, Compulsive Parrots, and Elephants in Recovery Help Us Understand Ourselves», skriver: “I alle dyrehagene jeg var hvor jeg snakket med noen, hadde en eller annen psykofarmaka blitt forsøkt (…) Det er veldig mye billigere enn å omgjøre en 20 millioners innhegning.” Braitman mente også at dyrehagene hysjet det ned: “Å finne ut at gorillaene, grevlingene, sjiraffene, hvithvalene eller vallabyene på andre siden av glassveggen tar medisiner for å takle livene som utstillingsdyr, er ikke akkurat hjertevarmende nyheter”.107 Utstillingskurator i Toledo Zoo, Randi Meyerson, var allikevel ikke redd for å kalle det et ”fantastisk verktøy”, og oppgav i et intervju at de hadde gorillaer på antidepressiva, zebraer, gnuer og fugler på antipsykotiske midler, som også tidligere hadde vært prøvd på aper og strutser i parken. Medikamenter ble gitt på fast basis til noen dyr, for å ”takle” fangenskapet. Flere dyr ble gitt medikamenter som er kjent for mange alvorlige bivirkninger.108 Delfiner, hvaler, sjøløver, hvalrosser og andre sjøpattedyr i dyreparker som SeaWorld, har også blitt gitt psykofarmaka for depresjoner, angst og stereotyp adferd.109 Andre dyrehager medisinerer dyrene bare for at besøkende kan ta bilder med dem inne i deres bur eller innhegninger.110 Les mer om “selfie”-utnytting.
Dyr rives bort fra familie og flokk
Å bryte opp flokker og familiebånd er en stor stressfaktor for dyr i dyreparker, og spesielt traumatisk for alle dyr som former livslange vennskap og familiebånd. Brytingen av slike bånd er den viktigste årsaken til stereotyp adferd og mentale problemer hos dyr i dyrepark.111 Både dyrene som flyttes, og dyrene som blir igjen etter at et flokkmedlem er flyttet eller avlivet, påføres sorg. Det er nå ingen vitenskapelig tvil om at dyr føler sorg, og dette er godt dokumentert i mange arter.112 Mange observasjoner av dyrs sorg er gjort nettopp på dyr i dyrehager, hvor dyr har vist fortvilelse over venners død,113 eller til og med dødd av sorg.114 Sorg og død er en naturlig del av dyrs liv, men i dyrehager blir dyr tatt livet av eller skilt fra gruppen sin av profitthensyn – og dyr påføres dermed lidelse og traumer unødig.
Det første traumet for mange dyr i dyreparker er øyeblikket når de fanges inn fra det fri. Ny forskning viser at mange viltfangede dyr ikke justerer seg til fangenskapet slik dyrehagene hevder; «mange arter får varige fysiologiske endringer» som problemer med å få eller ta seg av unger, samt forhøyede stressnivåer.115 Dyrehager har langt historie med å ta dyr fra det fri, og sette dem i fangenskap. Gitt de store problemene med å avle ville dyr i fangenskap, har viltfanging vært en bærebjelke for dyrehageindustrien. Dyr ble ofte fanget som unger ved å drepe mødrene, dette var vanlig blant annet for orangutanger på 1960-tallet og elefanter helt frem til moderne tid.116 Også mange spekkhoggere og delfiner er blitt fanget fra det fri, den mest kjente er kanskje spekkhoggeren Tillikum. Dokumentaren “Blackfish” forteller historien om hvordan Tillikum ble fanget i det fri, flyttet fra dyrehage til dyrehage, og levde et liv som showdyr, noe som var umulig å takle for ham. Han endte, som mange andre dyr, opp med “zoochosis”, og var blant annet involvert i at tre mennesker mistet livet.117 Så sent som i 2016 ble 18 elefanter fanget i det fri i Swaziland for å selges som avlsdyr og til utstilling i tre amerikanske dyrehager.118 I 2019 ble det innført internasjonalt forbud mot nesten all salg av viltfangede babyelefanter for dyrehager.119 En måned før forbudet trådte i kraft, eksporterte Zimbabwe 30 viltfangede baby-elefanter til kinesiske dyrehager.120 Det finnes imidlertid ikke forbud mot viltfaning av mange andre arter, og dette praktiseres fortsatt. Viltforskriften i Norge åpner for viltfanging av dyr fra norsk natur til dyrehager. Les mer om regelverk for ville dyr. Polar Zoo opplyser at deres ene gaupe "Josefine er født i 2004 og viltfanget av Universitetet i Oslo".121 NOAH har klart å hindre viltfanging av norske pingviner og spekkhoggere i Norge.
"Å bryte opp flokker og familiebånd er en stor stressfaktor for dyr i dyreparker, og spesielt traumatisk for alle dyr som former livslange vennskap og familiebånd."
De fleste europeiske dyrehager vil i dag si at dyrene deres er fra andre dyrehager, ikke fra naturen. Dette utelukker imidlertid ikke at viltfangede dyr ender opp der. Dyrehager mange steder i verden har for en stor del viltfangede dyr, og er likevel med i nettverket av dyrehager som samhandler med hverandre. Den britiske avisen The Independent rapporterte i mai 2020 at Sør-Afrika og Zimbabwe eksporterer et stort antall dyrearter til kinesiske dyrehandlere og dyrehager – og at legal og illegal eksport flyter i hverandre. Mange av dyrene er viltfangede, og så godt som alle sjimpanser som var blitt trenet for show i Kina var viltfangede fra Afrika.122 Dyrehager i Europa får også viltfangede dyr overført direkte, som en indirekte «fordel» av trafficking, når myndigheter rutinemessig ber dyrehager om «hjelp» til å plassere smuglede dyr. Dette er bevist å utnyttes av dyrehagene – også i Norge. Les mer om trafficking.
Det drives imidlertid også utstrakt flytting av dyrene fra dyrepark til dyrepark – fremst på grunn av dyreparkindustriens avlsprogrammer, men også fordi de har avlet for mange av en art og dyreparkene har dyr i “overskudd”. Les mer om overskuddsdyr her. Milwaukee Zoo skriver på sine hjemmesider at det å bytte dyr med andre dyrehager “hjelper å holde samlingen fersk og spennende”.123 Ulike avlsprogrammer i regi av dyrehageorganisasjonen EAZA flytter dyr rundt hele kloden, for å finne den genetisk «beste match». EAZA flytter hele 25 000 dyr i året, hvert av disse et individ som ofte skilles fra en familie eller flokk de er knyttet til.124 Steve Ross, leder av avlsprogrammet for sjimpanser uttaler eksempelvis: "Vi tar avgjørelser om hvilke sjimpanser som skal pare seg og få barn, såvel som avgjørelser om å flytte sjimpanser fra en dyrehage til en annen». Ross forteller videre at det er viktig for dyrehager å ha sjimpansegrupper med minst tre voksne hanner, fem voksne hunner og noen barn.125 Men at sjimpanser er svært komplekse sosiale dyr med livslange forhold til hverandre, er åpenbart ikke like viktig. Etologiprofessor Marc Bekoff er en sterk kritiker av dyrehagenes behandling av dyr: «Dyrehager er notoriske for å «shoppe og shippe» dyr rundt som om de var ting, med lite eller ingen omtanke for dyrene selv. De behandler dyr som om de var møbler: «Ville ikke en asiatisk elefant se bra ut her, eller en isbjørn der?» Dyreparkledelsen hevder ofte at de gjør dette av utdanningshensyn, bevaring eller «for artens beste», men de innrømmer selv at de ikke vet hva annet man vinner på disse forflytningene annet enn penger og prestisje. Sikkert er det at de involverte dyrene taper på det. Noen dør i transporten, andre klarer seg ikke i sine nye sosiale eller fysiske omgivelser.»126
Som Bekoff beskriver skjuler det seg en rekke tragiske enkeltskjebner bak praksisen med å flytte dyr rundt for avls- og utstilingshensyn. Mange når aldri offentligheten, men noen gjør det:
Elefanten Sissy var viltfanget som ettåring i 1969, og ble solgt fra dyrepark til dyrepark flere ganger. Etter å ha blitt utsatt for en nesten-drukningsulykke i 1981, fikk hun traumer og ble svært utrygg. I 1986 ble hun allikevel flyttet igjen, til Fort Worth Zoo for å avles på. Hun gikk ikke godt sammen med elefantene der, men ble likevel tvunget til avl. Etter fødselen ble hun sendt tilbake til Frank Buck Zoo uten barnet sitt, hvor hun var i ti år, frem til en dyrepasser ble funnet død i innhegningen hennes, trolig drept av Sissy. I 1998 ble hun flyttet til Houston Zoo, og videre til El Paso Zoo, hvor hun ble brutalt mishandlet av dyrepassere. I år 2000 ble hun endelig befridd fra dyreparkindustrien og flyttet til et sted hun skulle få være livet ut; Tennessee Elephant Sanctuary.127
«Dyrehager er notoriske for å «shoppe og shippe» dyr rundt som om de var ting, med lite eller ingen omtanke for dyrene selv. De behandler dyr som om de var møbler: «Ville ikke en asiatisk elefant se bra ut her, eller en isbjørn der?»
-Marc Bekoff, Etologiprofessor
De viltfangede elefantene Shaba og Connie i Reid Park Zoo hadde vært venner i 30 år – siden Shaba var to år gammel og Connie var 15. I 2011 skapte det internasjonale protester da dyrehagen ville skille dem for å flytte den ene.128 Dyrehagen bestemte seg i 2012 for isteden å flytte begge elefantene til San Diego Zoo. Kort tid etter overflyttingen døde Connie av sykdom.129
Giraffen Gigi på tre år, døde «uventet» to uker etter å ha blitt flyttet til Sydney Zoo i 2020. En veterinær uttalte at «temperaturforskjell» kunne være årsak til hennes død.130 Hun kom fra Australia Zoo der hun ble født i 2016, og dyrehagen beskrev at hun «leker med familien sin».131 Trolig var det også en påkjenning å bli revet bort fra den. Gigi skulle være “selskap” for Sydney Zoos ensomme giraff Eyelean.132 Eyelean var «avvist» av moren i Montaro Safari Park i 2018, men ble etter oppflasking gjenforent med flokken og «elsker å bli slikket av en annen giraff, Asali (…) som er som en søster for henne».133 Artskoordinatorene satte en stop for søsterskapet året etter, da det ble bestemt at Eyelean skulle til Sydney Zoo, hvor hun per 2020 fortsatt er alene. En annen ung giraff som opprinnelig skulle shippes til Sydney Zoo, kunne ikke trenes til å gå på traileren, og skal derfor trenes videre til hun til slutt skal transporteres til Eyeleans flokk i Montaro Safari Park...134
Gorillaen Tom ble flyttet til Cincinnati Zoo fordi dyreparken ville få ham til å pare seg med annen dyreparks gorilla. Men Tom ble ikke venner med den nye flokken, og mistet en tredjedel av vekten. Da en av de tidligere dyrepasserne kom for å se til ham, brast han ut i hulking.135 Kanskje fattet han et feilaktig håp om å komme tilbake til flokken sin?
Sjimpansen Bahati ble flyttet til Kansas City Zoo i 2017, etter å ha blitt født i Sedgwick County Zoo, og også tilbrakt deler av livet i Tampa Lowry Park Zoo. Få måneder etter flyttingen døde 31 år gamle Bahati av skader etter et angrep av flere av parkens øvrige sjimpanser. Dyrehagens kommentar er at «selvsagt skjer slikt i det fri».136 Men sjansene for at menneskets nærmeste slektning dreper hverandre er formodentlig langt større i en populasjon hvor mental sykdom er endemisk, og følelsesmessige bånd mellom individer som søker trøst og støtte hos hverandre rutinemessig brytes opp.
Skandinaviske dyrehager har tatt en svært aktiv del i den kontinuerlige oppbrytningen og flyttingen av sjimpanser i dyreparker: Sjimpansen Santino ble tatt fra sin flokk i en tysk dyrehage og flyttet til Furuvik Zoo i Sverige da han var fem år i 1983.137 Santino var flasket opp av mennesker.138 Sjimpanser som blir oppdradd av mennesker får samme følelser for adoptivforeldrene som de ville hatt for sin mor; men i motsetning til hva en sjimpansemor ville gjort, bryter menneskene båndet til ungen lenge før tiden – og Santino ble solgt. Da han kom til Sverige «gråt han hver kveld», i følge dyrepasseren som fikk i oppgave å ta seg av ham.139 Med økende alder ble Santino aggressiv, og drepte i 1995, som 17-åring, en hannsjimpanse som han var venn med og til og med reddet livet til fem år tidligere.140
"Gorillaen Tom ble flyttet til Cincinnati Zoo (...) Men Tom ble ikke venner med den nye flokken, og mistet en tredjedel av vekten. Da en av de tidligere dyrepasserne kom for å se til ham, brast han ut i hulking. Kanskje fattet han et feilaktig håp om å komme tilbake til flokken sin?"
Det var neppe stor fokus i media på hvordan fraværet av mor og flytting fra omsorgspersoner i en alder av fem år, hadde påvirket sjimpansens psyke. Det som derimot har fått medieoppmerksomhet er Santinos steinkasting på mennesker: Han samler steiner utenom åpningstider, for så å kaste dem på publikum i åpningstiden. Adferden har bidratt til at forskere erkjenner at sjimpanser kan planlegge lang tid i fremtiden og handle med klar intensjon. Men den har også forårsaket «humoristiske» medieoppslag. Faktum er at Santino er opprørt, og målbevisst jobber for å fjerne menneskene som stadig forstyrrer ham og flokken hans.141
Santinos flokk i Furuvik Zoo viser hvordan gruppene av dyr i dyrehager ikke er «naturlige» familiegrupper, men ofte består av dyr med traumatiske erfaringer satt sammen av hensyn utenfor dem selv: Linda er viltfanget og kom til Sverige som toåring, hun har fått ett barn som døde, og har blitt omsorgsperson for to sjimpansebarn fra Kolmården Dyrehage – Manda ble foreldreløs som ettåring da moren døde, og Selma ble «avvist av moren» i 2010. Begge ungene ble først flasket opp av mennesker. Penny er født i fangenskap og har hatt et barn som døde. Magda ble født i fangenskap i en annen dyrehage og overført til Furuvik som barn – igjen uten hensyn til hvordan sjimpansebarn tar skade av å miste omsorgspersoner.142
"Dette er rent dyreplageri, de tenker bare på penger.(...) Å komme drassende med at avlsarbeid i europeiske dyrehager skulle være viktig for bevaringen er latterlig."
-Ing-Marie Persson, tidligere dyrepasser i Furuviksparken
I 2015 ønsket parken «egne» sjimpanseunger, og introduserte den voksne hannen Tjobbe fra Ungern, siden Santino hadde blitt kastrert grunnet sin aggresjon mot mennesker. Tjobbes ankomst i flokken ble beskrevet som «en viktig puslespillbit i bevaringen av sjimapnser» - parken la til at «akkurat nå flyttes sjimpanser rundt over hele Europa».143 Ikke overraskende skapte dette uro i flokken. Tjobbe fant seg ikke til rette, og Santino ble stresset og dessuten skilt fra resten av flokken i lengre tid. Dyreparken uttalte at han «har en høyere stressnivå, men spiser og fungerer».144 Linda var tiltenkt å få barn med Tjobbe, men det fikk hun ikke. Dyreparken bestemte derfor i 2016 at den viltfangede og den gang 32 år gamle Linda skulle flyttes til en annen dyrepark for å inngå i avlsprosjekt der. Forslaget møtte stor offentlig motstand i Sverige, nettopp fordi allmenheten forstod at det ville være traumatisk for Linda å skilles fra individer hun hadde knyttet seg til, inkludert unger hun hadde tatt vare på.145 I 2019 gikk dyrehagen tilbake på planene, trolig på grunn av stor offentlig debatt – men begrunnet det i at Tjobbe er «blitt mindre underlegen».146 Dyrepasseren som i sin tid tok i mot Santino som femåring hadde i mellomtiden sluttet i dyrehagen. Før hun sluttet i 2012, uttalte hun – som dyreparkansatte flest – at «dyreparken fyller en kjempeviktig bevaringsfunksjon som genbank».147 I 2016 beskrev hun avlsplanene til sin tidligere arbeidsplass slik: «Dette er rent dyreplageri, de tenker bare på penger. Det er rent skitprat (at flyttingene er nødvendig for avl). Det finnes ingen mangel på sjimpanser. Tvert i mot! Vi har et overskudd av sjimpanser i Europas dyrehager. Og i Afrika finnes flere hundre vestafrikanske sjimpanser som behøver hjelp for å kunne tilbakeføres til frihet. Å komme drassende med at avlsarbeid i europeiske dyrehager skulle være viktig for bevaringen er latterlig.»148
Og nettopp den samme myten, fremmer Kristiansand Dyrepark i Norge på sin informasjonsside om Julius.149 En rekke hunnsjimpanser har blitt tatt fra sine respektive flokker rundt i Europa for å bli paret med Julius, og dyreparken har selv eksportert mange sjimpanser – herunder tidligere nevnte Ola, som sist ble registrert i bur i Safari World i Thailand. Da en av hunnene som Kristiansand hadde importert, ble flyttet ut igjen til en dyrepark i Nederland i 2013, ble de gjenværende to voksne hunnsjimpansene stressede og begynte å sloss med hverandre. Dyrehagen forklarte det med at de «kjempet om plassen som alfahunn». Men forskning viser at sjimpansehunner i det fri unngår konflikt med hverandre, og at konflikt fremst oppstår overfor nyinflyttede hunner i en gruppe.150 Ikke desto mindre planlegger Kristiansand Dyrepark å skape enda mer uro i flokken ved å «forhåpentligvis få styrket flokken med 1-2 vestafrikanske hunnsjimpanser» siden de hevder – slik Furuvik Zoo også hevder – at deres deltagelse er «verdifull i bevaringsprogrammet».151
Ulver i skandinaviske dyrehager har også vært offer for mange oppbrudd av flokker – på grunn av «overskuddsdyr» og «genetiske hensyn». Polar Zoo avlivet alle sine 14 ulver i 2001,152 da lederulven døde. De beholdt èn som start på en ny flokk, som ifølge parkledelsen “ulte noe forferdelig og lette etter de andre hele tiden”.153 I 2001 uttalte Langedrag Park «vi trenger en ny lederulv (…) vår nåværende lederulv Graabein er ni år gammel og har sett sine beste dager». (Ville ulver har for øvrig vært både lederhanner og fedre helt opp i 14-års alderen, slik som Slettås-paret i Norge som ble skutt i ulvesonen 2018.) Dette ble uttalt i sammenheng med at en vill hannulv var blitt sett utenfor gjerdet til parken. Langedrag søkte om å fange ulven, og parkens leder uttalte «hvis det går i orden vil jeg avlive Graabein rett før Graabein 2 blir satt sammen med flokken».154 Det ble imidlertid avslag på fanging av hannulven. Bare en knapp måned senere kom en ny ulv til området, en hunnulv, og hun var ikke enig i at Graabein hadde «sett sine beste dager», hun viste tydelig at hun var betatt av hannulven. Dermed var det tre andre hunnulver i flokken som måtte bøte med livet for Langedrags genetiske spill, for denne gangen fikk de tillatelse til å fange inn villulven.155 Den ville ulven, Vilde, fikk unger, Langedrag kunne dermed selge ulver til dyreparker rundt i Europa – de opplyser at de tidligere avlivet ulveungene pga «innavl».156 Men Vilde skulle snart miste maken som hun selv hadde valgt – Langedrag avlivet hannulven og innrømmet at Vilde fikk «kjærlighetssorg».157 Avlivingen ble gjort for å flytte inn en hannulv fra en svensk dyrehage – igjen av «genetiske» grunner. Parken forteller at de «hadde ventet lenge» på å kunne gjøre det. Den svenske ulven rømte fra parken få dager etter forflyttingen, og ble skutt.158 En uke etter rømte også Vilde – hun ble bedøvet, men dyreparken valgte å avlive henne.159
"Vilde skulle snart miste maken som hun selv hadde valgt – Langedrag avlivet hannulven og innrømmet at Vilde fikk «kjærlighetssorg». Avlivingen ble gjort for å flytte inn en hannulv fra en svensk dyrehage – igjen av «genetiske» grunner."
Vildes barn og barnebarn ble spredt rundt i dyrehager på grunn av sine gener, og det er lite informasjon om hvilke skjebner de har fått. En av hennes sønne-sønner, Vulko, nådde media, da han etter å ha blitt født i Skånes Djurpark i Sverige, ble flyttet til Kolmårdens Djurpark, og rømte derifra bare ti måneder gammel, sammen med en annen ulv. De ble begge skutt.160 I 2007 tok Langedrag også livet av den kjente «sosialiserte» ulven Embla, etter et utfall mot en dyrepasser. Ulven var da i følge dyrehagen selv, stresset fordi to nye hannulver hadde blitt flyttet inn til henne og broren.161 Rømming, og påfølgende skyting, etter flytting har rammet flere ulver fra dyreparker – så sent som i 2019 ble en ulv flyttet fra en annen svensk dyrehage til Orsa Djurpark, og rømte bare dager etterpå.162
Familiehistoriene til ulvene i skandinaviske dyrehager er dramatisk, tragisk og kompleks, men som alle vet har de stadige flyttingene og flokk-oppbruddene som er blitt gjort «for genetikkens skyld» absolutt ingen positivt innvirkning på den skandinaviske ulvestammens genetikk eller overlevelse. Det er helt andre politiske grep enn stadig avl av ulver i fangenskap som skal til for å redde ulven fra rødlista. Les mer om de store rovdyrene her.
Ulykker og mishandling i dyreparker
Dyr i fangenskap står også i fare for å bli direkte mishandlet av besøkende eller dyrepassere, eller utsatt for ulykker på grunn av farer de ikke kan forsvare seg mot eller løpe fra, slik de ville hatt en sjanse til i det fri.
Det er gjentatte eksempler på at dyreparkene ikke klarer å beskytte dyrene godt nok mot besøkende. Allerede da Kristiansand Dyrepark åpnet på midten av 1960-tallet var det et problem at besøkende fant sport i å trekke fjærene av påfuglene, og kaniner og marsvin måtte avlives fordi de hadde blitt kost og klemt for hardt av besøkende. På 1970-tallet døde en elgokse fordi besøkende hadde foret elgen med cola og popcorn. En jerv ble også kastet stein på, fordi besøkende ville se den bevege seg. I 1978 brant tropariet, og 500 padder og øgler, 14 slanger, åtte papegøyer og en sjimpanse brant inne.163 I 2004 døde en sjøløve i parken fordi den hadde spist 16 kilo stein164. I 2012 døde en av sønnene til Julius, Linus, etter å ha druknet i sjimpanseøyas vanngrav. I 2015 ble sjiraffen Melvin stanget i hjel av en antilope, etter å ha satt hodet fast i gjerdet,165 og i 2019 ble Julius forgiftet av amfetamin gitt av en besøkende.166 I 2015 brøt en gruppe russ seg inn til pingvinene i Atlanterhavsparken om natten, rotet i reirene deres og skremte dem – NOAH anmeldte denne saken.167
Over hele verden mislykkes dyreparker i å beskytte dyrene mot mennesker: I Thoiry Zoo i Frankrike i 2017 ble et nesehorn skutt og avsagd hornet.168 En utrydningstruet gorilla ble skutt av dyrepassere i Cincinnatti Zoo i 2016, etter at et barn hadde klatret og falt ned i gorillaenes innhegning.169
"Da Kristiansand Dyrepark åpnet på midten av 1960-tallet var det et problem at besøkende fant sport i å trekke fjærene av påfuglene, og kaniner og marsvin måtte avlives fordi de hadde blitt kost og klemt for hardt av besøkende."
Calgary Zoo drepte ved et uhell en oter ved å gi den bukser som leke, som den viklet seg inn i og druknet. En flodhest døde etter en nesten 30 timer lang transport fra Denver Zoo, fordi beina hadde sovnet så den ikke greide å reise seg.170 En bjørn sultet i hjel i Toledo Zoo etter å ha blitt låst inne for å gå i dvale, og dyrepasserne visste ikke at bjørnen var fra en bjørneart som ikke går i dvale. I Niabi Zoo i Illinois, ble en 3 måneder gammel løveunge avlivet etter ryggraden ble knust av en utstillingsdør. I South Lakes Safari Park in Cumbria døde 486 dyr i dyreparken fra desember 2013 til september 2016, av grunner som blant annet forgiftning, avmagring, hypotermi, traumer og slåssing på grunn av overfylte innhegninger.171 I Dublin Zoo døde over 100 dyr mellom 2014-2016.172 I 2018 døde en kenguru av steining i en dyrepark i Kina, fordi publikum har for vane å kaste stein på kenguruene for å få dem til å hoppe.173 Andre eksempler er dyr som har mistet livet av blant annet å ha spist mynter,174 plastposer,175 eller andre ting kastet inn i dyrenes bur, dyr har dødd av sult176, branner,177 er blitt drept eller stjålet av besøkende,178 men også flommer og branner utenfor dyrehagenes kontroll dreper dyrehagedyr fordi det ikke finnes noen måte å få reddet såpass mange dyr som befinner seg på ett sted.179
Avsløringer har også vist at hundrevis av dyrehager under WAZAs medlemsforeninger, som skal ha “høy standard”, har mishandlet dyr. Blant annet store katter som tvinges til gladiator-lignende forestillinger, elefanter som spiller basket og sjimpanser med bleier som kjører scooter. Trening for slike unaturlige fremvisninger innebærer lidelse for dyrene, og mange dyr tas også fra moren tidlig for å trenes, inkludert med voldelige og fryktbaserte treningsmetoder. 75% av WAZAs 1241 medlemmer tilbød ved en undersøkelse minst en interaksjon mellom dyr og besøkende, som klapping (ved 43% av dyrehagene), kyssing, kosing med blant annet store kattedyr, forestillinger der mennesker surfer på delfiner eller der elefanter maler bilder med snabelen og håndmating av dyr.180 Noen interaksjoner kan virke tilforlatelige, og det kan se ut som om det er på dyrenes premisser. Men sped-unger av eksotiske dyr som brukes til «kos» er eksempelvis svært stresset og redde når de er tatt fra moren. Les mer om dyr som utnyttes for fotografering her. Det er vanskelig å vite hva som ligger bak av trening eller truing selv for aktiviteter som kan fremstå som uskyldige.
Også i Norge utsettes dyrehagedyr for aktiviterer som påfører dem ekstra stress: Over flere år praktiserte Namskogan Familiepark og andre dyrehager eksempelvis jakthundtrening på bjørnene i fangenskap.181 Bjørnene ble utsatt for jagende og bjeffende hunder langs gjerdet, som trente på å jakte bjørn – på en måte som dessuten var ulovlig i Norge. NOAH klaget på dette, men Mattilsynet nektet å gripe inn fordi de mente aktiviteten «ikke var regulert», og dermed ikke kunne stoppes. I 2020 klarte NOAH endelig å få bukt med dette via gjennomslag for forbud mot all jakthundtrening på ville dyr i fangenskap via viltforskriften. Les mer om NOAHs arbeid mot jakttrening på ville dyr i fangenskap.
- “Committing to conservation”, The World Zoo and Aquarium conservation strategy, WAZA (2015)
- ”Visitor demographic”, Association of Zoos and Aquaria, innhentet juni 2020 https://www.aza.org/partnerships-visitor-demographics
- ”Understanding Organizational Trust of Zoos and Aquariums”, Iowa State University, 01.01.18 https://lib.dr.iastate.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1124&context=sciencecommunication
- ”En bjørnetjeneste”, A-Magasinet Aftenposten, 13.05.2011
- "Wide roaming animals fare worst in zoo enclosures», The Guardian, 02.10.03 https://www.theguardian.com/uk/2003/oct/02/environment.science
- ”About”, The Bronx Zoo, innhentet juli 2020 https://bronxzoo.com/about
- ”San Diego Zoo, Britannica, 27.05.18 https://www.britannica.com/place/San-Diego-Zoo
- ”Zoo”, National Geographic Encyclopedia, innhentet juni 2020, https://www.nationalgeographic.org/encyclopedia/zoo/
- "Om dyreparken", Kristiansand dyreparks nettside, innhentet juli 2020 https://www.dyreparken.no/om-dyreparken/
- "Dyr", Kristiansand dyreparks nettside, innhentet juli 2020, https://www.dyreparken.no/dyr-i-dyreparken/dyr/
- "Veileder om forskrift om dyrevelferd ved fremvisning av dyr", Mattilsynet (2017) https://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/gjeldende_regelverk/veiledere/veileder_til_forskrift_om_dyrevelferd_ved_fremvisning_av_dyr.25228/binary/Veileder%20til%20forskrift%20om%20dyrevelferd%20ved%20fremvisning%20av%20dyr
- "Etiske grenseoppganger for dyr i dyrepark", Rådet for dyreetikk uttalelse (2021)
- "Dyr", presentasjonsbilde fra Kristiansand dyrepark, innhentet juli 2020 https://www.dyreparken.no/dyr-i-dyreparken/dyr/
- "Sydligt bredsnudet næsehorn", presentasjonsbilde fra København Zoo, innhentet juli 2020 https://www.zoo.dk/dyr/dyrene-i-zoo/naesehorn; "Elefant", presentasjonsbilde fra København Zoo, innhentet juli 2020 https://www.zoo.dk/dyr/dyrene-i-zoo/elefant/
- «Welcome, M’Wasi!», reklamefilm fra Rosamond Gifford Zoo om den afrikanske løven M’Wasi fra Wildlife Conservation Society’s Bronx Zoo, 24.11.2015, https://www.youtube.com/watch?v=gDKKeqqwTJ8
- “The Sad, Unnatural Habitats of Polar Bears in Captivity”, Wired, 21.03.17 https://www.wired.com/2017/03/shen-wen-lo-white-bear/; Fotograf Shen Wen Los prosjekt «White Bear”, https://www.shengwenlo.com/whitebear
- ”The Future of Zoos, Time, 16.02.17 https://time.com/4672990/the-future-of-zoos/
- ”The Future of Zoos, Time, 16.02.17 https://time.com/4672990/the-future-of-zoos/
- “Dyrehagearving med klar beskjed til barnefamilier”, Børsen.no, 28.12.19 https://www.borsen.no/nyheter/dyrehage-arving-med-klar-beskjed-til-barnefamilier/71970470
- ”Vil legge ned dyreparkene”, Dagens Næringsliv, 09.09.16 https://www.dn.no/magasinet/miljo/dyreparken-i-kristiansand/europeiske-dyrehagers-forening/bjorneparken/vil-legge-ned-dyreparkene/1-1-5724961
- “Critics Question Zoos' Commitment to Conservation”, National Geographic, 13.11.03 https://www.nationalgeographic.com/animals/2003/11/news-zoo-commitment-conservation-critic/
- ”Visiting a zoo this week? Research sheds light on why you og and the impact on conservation in the wild”, WAZA, 07.02.20 https://www.waza.org/news/visiting-a-zoo-this-week-research-sheds-light-on-why-you-go-and-the-impact-on-conservation-in-the-wild/; ” A Postzoo Future: Why Welfare Fails Animals in Zoos”, Jessica Pierce og Marc Bekoff, Journal of Applied Animal Welfare Science, Volume 21 (2018) https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/10888705.2018.1513838; “Zoo Carnivores Need More Space, Science (AAAS), 01.10.03 https://www.sciencemag.org/news/2003/10/zoo-carnivores-need-more-space
- "Etiske grenseoppganger for dyr i dyrepark", Rådet for dyreetikk uttalelse (2021)
- ”Vil legge ned dyreparkene”, Dagens Næringsliv, 09.09.16 https://www.dn.no/magasinet/miljo/dyreparken-i-kristiansand/europeiske-dyrehagers-forening/bjorneparken/vil-legge-ned-dyreparkene/1-1-5724961
- ”Eksotisk vinter i dyreparken”, NRK, 05.11.04 https://www.nrk.no/kultur/eksotisk-vinter-i-dyreparken-1.905742
- ”Eksotisk vinter i dyreparken”, NRK, 05.11.04 https://www.nrk.no/kultur/eksotisk-vinter-i-dyreparken-1.905742
- "Etiske grenseoppganger for dyr i dyrepark", Rådet for dyreetikk uttalelse (2021)
- "Effects of visual contact with zoo visitors on black-capped capuchin welfare", Sally L. Sherwen et. al., Applied Animal Behaviour Science,
Volum 167, side 65-73, juni 2015 https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0168159115000908 - The Visitor Effect on Zoo Animals: Implications and Opportunities for Zoo Animal Welfare, Sally L. Sherwen et. al., US National Library of Medicine
National Institutes of Health, 17.0619 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6617010/ - "The Visitor Effect on Zoo Animals: Implications and Opportunities for Zoo Animal Welfare", Sally L. Sherwen et. al., US National Library of Medicine
National Institutes of Health, 17.0619 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6617010/ - "VG tester dyreparker i sommer: Tett på bamsefar", VG, 06.07.13 https://www.vg.no/forbruker/reise/i/6n4jOo/vg-tester-dyreparker-i-sommer-tett-paa-bamsefar
- "Oteren ble reddet av turgåere i Troms - nå har den fått et nytt hjem", Nordlys, 16.02.18, https://www.nordlys.no/bergen/nord-norge/oter/oteren-ble-reddet-av-turgaere-i-troms-na-har-den-fatt-et-nytt-hjem/s/5-34-792115
- "Selma og Vitulina må vike for otere", nordnesrepublikken.no, 17.02.18, https://nordnesrepublikken.no/2018/02/17/selma-og-vitulina-ma-vike-for-otere/
- “Common Disorders and Procedures of Zoo Animals“, Michael R. Loomis, DVM, Merck Veterinary Manual, mai 2015 https://www.merckvetmanual.com/exotic-and-laboratory-animals/zoo-animals/common-disorders-and-procedures-of-zoo-animals
- ” A Postzoo Future: Why Welfare Fails Animals in Zoos”, Jessica Pierce og Marc Bekoff, Journal of Applied Animal Welfare Science, Volume 21 (2018) https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/10888705.2018.1513838
- "Chronic captivity stress in wild animals is highly species-specific", Clare Parker Fischer og L Michael Romero, Oxford University Press, 04.12.19 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6892464/
- "Mammals may live longer in captivity", The Scientist, 07.11.16 https://www.the-scientist.com/the-nutshell/mammals-may-live-longer-in-captivity-32561
- ” Zoos Drive Animals Crazy”, Slate, 20.06.14, https://slate.com/technology/2014/06/animal-madness-zoochosis-stereotypic-behavior-and-problems-with-zoos.html
- "Most mammals live longer in zoos than in the wild", American Veterinarian, 16.11.16 https://www.americanveterinarian.com/news/most-mammals-live-longer-in-zoos-than-in-the-wild
- ”Compromised survivorship in zoo elephants”, R. Clubb et al., Science, Vol 322, 12.12.08 https://www.researchgate.net/publication/23655237_Compromised_Survivorship_in_Zoo_Elephants
- ” Stress and lack of exercise are killing elephants, zoos warned”, The Guardian, 12.12.08 https://www.theguardian.com/science/2008/dec/12/elephants-animal-welfare
- ”The welfare, housing and husbandry of elephants in UK zoos”, M Harris et al., University of Bristol (2008) http://www.zoocheck.com/wp-content/uploads/2015/04/2008-study-of-elephant-welfare-in-UK-zoos.pdf
- “Common Disorders and Procedures of Zoo Animals“, Michael R. Loomis, DVM, Merck Veterinary Manual, mai 2015 https://www.merckvetmanual.com/exotic-and-laboratory-animals/zoo-animals/common-disorders-and-procedures-of-zoo-animals
- "Cheetah", The Hoedspruit Endangered Species Centre (HESC), innhentet juli 2020 https://hesc.co.za/species-hesc/cheetah/
- "Guest Editorial", G Mason & R Clubb, International Zoo News, Vol 51, No 1 (2004) https://atrium.lib.uoguelph.ca/xmlui/bitstream/handle/10214/7255/Mason%20%26%20Clubb%202004.docx?sequence=1
- "Cheetah", The Hoedspruit Endangered Species Centre (HESC), innhentet juli 2020 https://hesc.co.za/species-hesc/cheetah/https://hesc.co.za/species-hesc/cheetah/
- “Wide roaming animals fare worst in zoo enclosures”, The Guardian, 02.10.03 https://www.theguardian.com/uk/2003/oct/02/environment.science; “Zoo Carnivores Need More Space, Science (AAAS), 01.10.03 https://www.sciencemag.org/news/2003/10/zoo-carnivores-need-more-space
- "Knut the Polar Bear’s Mysterious Death Finally Solved", Smithsonian Magazine, 27.08.15 https://www.smithsonianmag.com/science-nature/knut-polar-bears-mysterious-death-finally-solved-180956414/
- "Tragedy as tiny polar bear cub Fritz is found dead at Berlin zoo after winning hearts with adorable snaps", The Sun, 07.03.17 https://www.thesun.co.uk/news/3031494/polar-bear-cub-fritz-dead-berlin-zoo/
- "Polar bear cub whose birth was captured in rare footage at Berlin Zoo, dies just four weeks later", Daily Mail, 02.01.18 https://www.dailymail.co.uk/news/article-5229175/Polar-bear-cub-Berlin-Zoo-dies-just-four-weeks-later.html
- "Blizzard the polar bear dies at Winnipeg's Assiniboine Park Zoo", CBC, 29.01.19 https://www.cbc.ca/news/canada/manitoba/polar-bear-death-winnipeg-zoo-1.4997052; "Polar bear cub born two days ago dies at the Detroit Zoo", WXYZ, 30.11.18 https://www.wxyz.com/news/polar-bear-cub-born-two-days-ago-dies-at-the-detroit-zoo
- "Polar bear Milana gives birth to cubs in German zoo", DW, 25.11.19 https://www.dw.com/en/polar-bear-milana-gives-birth-to-cubs-in-german-zoo/a-51408378
- "Polar bear twin died from rough play with sibling at ouwehands zoo", NL Times, 22.07.20 https://nltimes.nl/2020/07/22/polar-bear-twin-died-rough-play-sibling-ouwehands-zoo
- "The Changing Role of Hand Rearing in Zoo-Based Primate Breeding Programs", Ingrid Porton og Kelli Niebruegge, Nursery Rearing of Nonhuman Primates in the 21st Century (2006) https://www.researchgate.net/publication/226023767_The_Changing_Role_of_Hand_Rearing_in_Zoo-Based_Primate_Breeding_Programs
- “Are we smart enough to know how smart animals are?”, Franz de Waal, Granta Books (2016); «How animals grieve», Barbara King, University of Chicago Press (2013); “The emotional lives of animals”, Marc Bekoff, New Word Library (2007)
- "Jerven og valpene skal avlives", NRK, 12.01.16 https://www.nrk.no/video/jerven-og-valpene-skal-avlives_246262
- "Starving Polar Bear Family", Natural Exposures, 03.12.10 https://naturalexposures.com/starving-polar-bear-family/
- "Zoo's abandoned polar bear cubs 'will be left to die", Nature, 09.01.08 https://www.nature.com/news/2008/080109/full/451121d.html
- "Two cubs die as mother polar bear turns on her three newborns", National Post, 13.10.11 https://nationalpost.com/news/canada/toronto-zoo-struggles-to-save-rejected-polar-bear-cubs
- The Changing Role of Hand Rearing in Zoo-Based Primate Breeding Programs, Ingrid Porton og Kelli Niebruegge, Nursery Rearing of Nonhuman Primates in the 21st Century (2006) https://www.researchgate.net/publication/226023767_The_Changing_Role_of_Hand_Rearing_in_Zoo-Based_Primate_Breeding_Programs
- ”Individual, social, and environmental factors affecting salivary and fecal cortisol levels in captive pied tamarins (Saguinus bicolor)”, Eluned Catrin Price et. Al., American Journal of Primatology, August 2019 https://www.researchgate.net/publication/334846008_Individual_social_and_environmental_factors_affecting_salivary_and_fecal_cortisol_levels_in_captive_pied_tamarins_Saguinus_bicolor
- The Changing Role of Hand Rearing in Zoo-Based Primate Breeding Programs, Ingrid Porton og Kelli Niebruegge, Nursery Rearing of Nonhuman Primates in the 21st Century (2006) https://www.researchgate.net/publication/226023767_The_Changing_Role_of_Hand_Rearing_in_Zoo-Based_Primate_Breeding_Programs
- "Mother-offspring relationships in chimpanzees after weaning", Anne E. Pusey, Animal Behaviour,
Volum 31, Issue 2, side 363-377, Mai 1983, https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0003347283800554 - "Brief Communication: Orphaned male Chimpanzees die young even after weaning", Michio Nakamura et. al., American Journal of physical anthropology, 01.11.13 http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/ajpa.22411/abstract?deniedAccessCustomisedMessage=&userIsAuthenticated=false
- "Death of mother prompts adolescent chimps to look after their siblings", New Scientist, 21.06.19 https://www.newscientist.com/article/2207312-death-of-mother-prompts-adolescent-chimps-to-look-after-their-siblings/#ixzz6TOXJTB00
- "Do chimpanzees (Pan troglodytes) console a bereaved mother?", Zoë Goldsborough et. al., Springer Link, 04.09.19 https://link.springer.com/article/10.1007/s10329-019-00752-x
- "Maternal cannibalism in two populations of wild chimpanzees", Pawel Fedurek et. al., Springer Link, 05.10.19 https://link.springer.com/article/10.1007/s10329-019-00765-6
- "The wild chimpanzee who cared for her child with disability", BBC Earth, 12.11.15 http://www.bbc.com/earth/story/20151112-a-wild-chimp-cares-for-her-disabled-child
- "Behavior of Infant Chimpanzees During the Night in the First 4 Months of Life: Smiling and Suckling in Relation to Behavioral State", Yuu Mizuno et. al., Wiley Online Library, 03.02.10 https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1207/s15327078in0902_7
- "Adorable baby chimpanzee abandoned by mum at birth adopted by four 'human foster dads`", Mirror, 02.11.16 https://www.mirror.co.uk/news/world-news/adorable-baby-chimpanzee-abandoned-mum-9181236
- "Mom rejects baby chimpanzee at the Kansas City Zoo", Kansas City, 10.04.16 https://www.kansascity.com/news/local/article71023447.html
- "Rejected by mom, 5-month-old chimpanzee finds new adoptive family at Detroit Zoo", Detroit Free Press, 25.06.20 https://eu.freep.com/story/news/local/michigan/oakland/2020/06/25/detroit-zoo-chimpanzee-adopt/3258962001/
- Historien om Julius, Kristiansand Dyreparks nettsted, innhentet juli 2020, https://www.dyreparken.no/juliushistorie/
- "Lillebror Julius", NRK, 26.12.19 https://www.nrk.no/sorlandet/xl/julius-i-dyreparken-har-bursdag-som-sjimpanse-1.14819805
- Historien om Julius, Kristiansand Dyreparks nettsted, innhentet juli 2020, https://www.dyreparken.no/juliushistorie/
- "Dette er Ola, Julius sin glemte bror", Aftenposten, 11.10.2007 https://www.aftenposten.no/norge/i/dlK4o/dette-er-ola-julius-sin-glemte-bror
- "Mourned after being rejected: baby gorilla at heart of zoo row", Independent, 19.08.08 https://www.independent.co.uk/news/world/europe/mourned-after-being-rejected-baby-gorilla-at-heart-of-zoo-row-901852.html
- "Learning from a mother's grief", Craig Redmond, The Guardian, 21.08.08 https://www.theguardian.com/commentisfree/2008/aug/21/animalbehaviour.animalwelfare
- "The cutest little reject: Baby giraffe abandoned by his mum is now being hand reared in Devon on 12 pints of gold top a day", Daily Mail, 10.06.16 https://www.dailymail.co.uk/news/article-3634394/Baby-giraffe-abandoned-mum-hand-reared-Devon.html
- "Cow‐calf Relationships in Giraffe (Giraffa camelopardalis giraffa)",Vaughan A Langman, Research Gate (2010) https://www.researchgate.net/publication/229870011_Cow-calf_Relationships_in_Giraffe_Giraffa_camelopardalis_giraffa
- "Giraffa: Tales from the Wild and Captive World!", Bi‐Annual Newsletter of the
International Giraffe Working Group (IGWG), Volume 4, Issue 1
Desember 2010 https://giraffeconservation.org/wp-content/uploads/2016/03/Giraffa-Vol-41-Dec-2010.pdf - "Giant Panda", IUCN Red List, innhentet juli 2020 https://www.iucnredlist.org/species/712/121745669#population
- "Captive Breeding Program", Pandas International, innhentet juli 2020 https://www.pandasinternational.org/program-areas-2/captive-breeding-program/
- "Is Breeding Pandas in Captivity Worth It?", National Geographic, 13.08.13 https://www.nationalgeographic.com/news/2013/8/130827-giant-panda-national-zoo-baby-breeding-animals-science/
- "Captive Breeding Program", Pandas International, innhentet juli 2020 https://www.pandasinternational.org/program-areas-2/captive-breeding-program/
- "Giant Panda Maternal Care: A Test of the Experience Constraint Hypothesis",
Rebecca J. Snyder, Scientific Reports, 07.06.16 https://www.nature.com/articles/srep27509 - "Giant Panda Babies Are Born 'Undercooked' and No One Knows Why", Live Science, 17.12.19 https://www.livescience.com/giant-panda-tiny-baby.html
- "Captive Breeding Program", Pandas International, innhentet juli 2020 https://www.pandasinternational.org/program-areas-2/captive-breeding-program/
- "Giant panda twin rearing without assistance requires more interactions and less rest of the mother—A case study at Vienna Zoo", Martina Heiderer et.al., Plos One, 28.11.18 https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0207433
- "Two Panda Cubs at the National Zoo Present Special Problems", NY Times, 25.08.15 https://www.nytimes.com/2015/08/25/science/two-panda-cubs-at-the-national-zoo-present-special-problems.html
- "Two Panda Cubs at the National Zoo Present Special Problems", NY Times, 25.08.15 https://www.nytimes.com/2015/08/25/science/two-panda-cubs-at-the-national-zoo-present-special-problems.html
- "Factors affecting life and death in Serengeti cheetahs: environment, age, and sociality", Sarah M. Durant et. al., Behavioral Ecology, Volume 15, Issue 1, Januar 2004, https://academic.oup.com/beheco/article/15/1/11/331082
- "Zoos: A Philosophical Tour", s. 54, Lee Keekok, Palgrave McMillian (2005) https://books.google.se/books?id=0Ch9DAAAQBAJ&pg=PA54&lpg=PA54&dq=cheetah+leave+cubs+for+48+hours&source=bl&ots=0OlLHUEbmF&sig=ACfU3U1Jb2sFrP_vKbBJJL0pDfMwu6C6zQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiAl-fn6u3qAhUK5aYKHdgNDJE4HhDoATADegQIChAB#v=onepage&q=cheetah%20leave%20cubs%20for%2048%20hours&f=false
- "Factors affecting life and death in Serengeti cheetahs: environment, age, and sociality", Sarah M. Durant et. al., Behavioral Ecology, Volume 15, Issue 1, Januar 2004, https://academic.oup.com/beheco/article/15/1/11/331082
- "Some cheetahs are terrible mothers, and that leads to exactly what you think", Quartz, 08.06.17 https://qz.com/1000583/some-cheetahs-are-terrible-mothers-and-that-leads-to-exactly-what-you-think/
- "A Reassessment of Homozygosity and the Case for Inbreeding Depression in the Cheetah, Acinonyx jubatus : Implications for Conservation", Michele Merola, Society for Conservation Biology, Desember 2004 https://conbio.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1046/j.1523-1739.1994.08040961.x
- "Cheetah", The Hoedspruit Endangered Species Centre (HESC), innhentet juli 2020 https://hesc.co.za/species-hesc/cheetah/
- ”What is zoochosis”, World Atlas, innhentet juni 2020 https://www.worldatlas.com/articles/what-is-zoochosis.html
- "Om dyrehold og dyrevelferd", St.meld. nr. 12 (2002-2003) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-12-2002-2003-/id196533/?ch=1
- “Wide roaming animals fare worst in zoo enclosures”, The Guardian, 02.10.03 https://www.theguardian.com/uk/2003/oct/02/environment.science; “Zoo Carnivores Need More Space, Science (AAAS), 01.10.03 https://www.sciencemag.org/news/2003/10/zoo-carnivores-need-more-space
- ”The welfare, housing and husbandry of elephants in UK zoos”, M Harris et al., University of Bristol (2008)
- “Prevalence and determinants of stereotypic behaviours and physiological stress among tigers and leopards in Indian zoos”, Janice Vaz et. Al., Plos One, 17.04.17, https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5393558/
- "How Abnormal Is the Behaviour of Captive, Zoo-Living Chimpanzees?", Lucy P. Birkett, Plos One, 16.06.11 https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0020101
- ”Vil legge ned dyreparkene”, Dagens Næringsliv, 09.09.16 https://www.dn.no/magasinet/miljo/dyreparken-i-kristiansand/europeiske-dyrehagers-forening/bjorneparken/vil-legge-ned-dyreparkene/1-1-5724961
- "What Is the Zoo Experience? How Zoos Impact a Visitor’s Behaviors, Perceptions, and Conservation Efforts" , Andrea M. Godinez og Eduardo J. Fernandez, Frontiers in Psychology, 30.07.19 https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2019.01746/full; “The Visitor Effect on Zoo Animals: Implications and Opportunities for Zoo Animal Welfare”, Sally L. Sherwen og Paul H. Hemsworth, 17.06.19 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6617010/
- ”What is zoochosis”, World Atlas, innhentet juni 2020 https://www.worldatlas.com/articles/what-is-zoochosis.html
- ” Zoos Drive Animals Crazy”, Slate, 20.06.14 https://slate.com/technology/2014/06/animal-madness-zoochosis-stereotypic-behavior-and-problems-with-zoos.html
- “Zoos using drugs to help manage anxious animals”, Toledo Blade, 12.09.05 https://www.toledoblade.com/frontpage/2005/09/12/Zoos-using-drugs-to-help-manage-anxious-animals.html
- “Even the Gorillas and Bears in Our Zoos Are Hooked”, Wired, 15.07.14 https://www.wired.com/2014/07/animal-madness-laurel-braitman/
- “Facing closure, the Argentine zoo that 'drugs its lions' so that visitors can pose for pictures INSIDE the cages”, Daily Mail, 17.12.14 https://www.dailymail.co.uk/news/article-2877978/Facing-closure-Argentine-zoo-drugs-lions-visitors-pose-pictures-INSIDE-cages.html
- ”What is zoochosis”, World Atlas, innhentet juni 2020 https://www.worldatlas.com/articles/what-is-zoochosis.html
- “Are we smart enough to know how smart animals are?”, Franz de Waal, Granta Books (2016)
- "How animals mourn their dead", NY Post, 28.04.13 https://nypost.com/2013/04/28/how-animals-mourn-their-dead/
- "World: South Asia Elephant dies of grief", BBC News, 06.05.99 http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/337356.stm
- "Chronic captivity stress in wild animals is highly species-specific", Clare Parker Fischer og L. Michael Romero, Conservation Physiology, 04.12.19 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6892464/
- “Zoos Look to the 21st Century”, Britannica, Lester E. Fisher, 06.08.99 https://www.britannica.com/topic/future-trends-657902
- ”Are zoo animals happy? There's a simple empathy test we can apply”, Salon, 16.04.17 https://www.salon.com/2017/04/16/are-zoo-animals-happy-theres-a-simple-empathy-test-we-can-apply/
- ” US zoos secretly fly 18 elephants out of Swaziland ahead of court challenge”, The Guardian, 09.03.16 https://www.theguardian.com/world/2016/mar/09/us-zoos-secretly-fly-elephants-swaziland-dallas-kansas-nebraska
- “Zoo trade in baby elephants banned internationally”, BBC, 27.08.19 https://www.bbc.com/news/world-africa-49481716
- "Zimbabwe sends 30 wild-caught baby elephants to Chinese zoos", The Animal Reader, 28.10.19 https://www.theanimalreader.com/2019/10/28/zimbabwe-sends-30-wild-caught-baby-elephants-to-chinese-zoos/
- https://polarpark.no/gaupe/
- "South Africa traffics thousands of endangered wild animals to China in ‘corrupt and growing’ trade, investigation finds", Independent, 17.05.20 https://www.independent.co.uk/news/world/africa/china-wildlife-trade-coronavirus-south-africa-illegal-rhino-lion-bat-ems-a9513226.html
- ” Zoos Drive Animals Crazy”, Slate, 20.06.14 https://slate.com/technology/2014/06/animal-madness-zoochosis-stereotypic-behavior-and-problems-with-zoos.html
- “EAZA Position Statement on Protection of Animals during Transport”, EAZA (2010) https://www.eaza.net/assets/Uploads/Position-statements/2010-12-EAZA-Position-Paper-on-Animal-Transport-final.pdf
- "I-TEAM: Officials say elderly chimps will stay at San Francisco Zoo", ABC7 News, 26.02.15 https://abc7news.com/san-francisco-zoo-i-team-dan-noyes-elderly-chimpanzees/536427/
- "Plans To Separate Elephant Friends of 30 Years", Marc Bekoff Ph. D., Psychology Today, 07.12.11 https://www.psychologytoday.com/au/blog/animal-emotions/201112/plans-separate-elephant-friends-30-years
- ”Sissy”, The Elephant Sanctuary in Tennessee, https://www.elephants.com/elephants/sissy
- "Plans To Separate Elephant Friends of 30 Years", Marc Bekoff Ph. D., Psychology Today, 07.12.11 https://www.psychologytoday.com/au/blog/animal-emotions/201112/plans-separate-elephant-friends-30-years
- "San Diego Zoo euthanizes 45-year-old Asian elephant Connie", LA Times, 21.07.12 https://latimesblogs.latimes.com/lanow/2012/07/asian-elephant-connie-euthanized-at-san-diego-zoo.html
- "Gigi the giraffe dies two weeks after arriving at Sydney Zoo, prompting investigation", News Australia, 23.06.20 https://www.news.com.au/technology/science/animals/gigi-the-giraffe-dies-two-weeks-after-arriving-at-sydney-zoo-prompting-investigation/news-story/3cb5a78b6bf95a7ca623e03f1c78b4b8
- Australia Zoos facebookside, 20.01.2017, https://www.facebook.com/AustraliaZoo/photos/a.190548387431/10154878562802432/?type=1&theater
- "Three-Year-Old Female Giraffe, Gigi, Dies Two Weeks After Settling Into Sydney Zoo, Inciting Investigation", Science Times, 23.06.20 https://www.sciencetimes.com/articles/26169/20200623/three-year-old-female-giraffe-gigi-dies-two-weeks-sydney-zoo.htm
- "Our hand-raised giraffe calf Eyelean turns one!", Monarto Safari, 31.01.19 https://www.monartosafari.com.au/monarto-zoo-hand-raised-giraffe-calf-eyelean-turns-one/
- "All change for timid Kimya and ever-so-confident Eyelean – our giraffes keep their keepers ‘on their hooves’", Adelaide Zoo, 19.11.20 https://www.adelaidezoo.com.au/giraffes_on_the_move/
- "Gorilla death at cincinnati zoo puts debate over captive creatures in stark relief", The Washington Post, 31.05.16 https://www.washingtonpost.com/news/morning-mix/wp/2016/05/31/gorilla-death-at-cincinnati-zoo-puts-debate-over-captive-creatures-in-stark-relief/
- "Shocking video shows the moment a male chimp was pummeled to death by SEVEN other primates in their enclosure after falling 40 feet from a tree while fighting", Daily Mail, 26.06.17 https://www.dailymail.co.uk/news/article-4640184/Chimp-beaten-death-primates-enclosure.html
- "Chimpanzee collects ammo for “premeditated” tourist-stoning" National Geographic, 09.03.09 https://www.nationalgeographic.com/science/phenomena/2009/03/09/chimpanzee-collects-ammo-for-premeditated-tourist-stoning/
- "The adoption process of a hand-reared
chimpanzee infant", Uppsala Universitetet (2010), https://pdfs.semanticscholar.org/5ac5/3deaef09669d0715d7df96ad5110e737caa2.pdf - "Jag bodde i en bur med en apa", Aftonbladet, 15.01.07 https://www.aftonbladet.se/nyheter/a/zLO0B9/jag-bodde-i-en-bur-med-en-apa
- "Planning of the Apes: Zoo Chimp Plots Rock Attacks on Visitors", Scientific American, 09.03.09 https://www.scientificamerican.com/article/chimpanzee-plans-throws-stones-zoo/
- "Chimpanzee collects ammo for “premeditated” tourist-stoning" National Geographic, 09.03.09 https://www.nationalgeographic.com/science/phenomena/2009/03/09/chimpanzee-collects-ammo-for-premeditated-tourist-stoning/
- "The adoption process of a hand-reared
chimpanzee infant", Uppsala Universitetet (2010), https://pdfs.semanticscholar.org/5ac5/3deaef09669d0715d7df96ad5110e737caa2.pdf - "Här är Furuviks nya schimpans", Sveriges Radio, 22.04.15 https://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=99&artikel=6147923
- "Furuviksparkens bild på Santino upprör Ing-Marie Persson:""Jag blir ledsen och förtvivlad"", Gefle Dagblad, 14.06.16 https://www.gd.se/artikel/furuviksparkens-bild-pa-santino-uppror-ing-marie-persson-jag-blir-ledsen-och-fortvivlad
- "Linda är värd att få bo med sina vänner i Furuvik", Gefle Dagblad, 23.11.16 https://www.gd.se/artikel/linda-ar-vard-att-fa-bo-med-sina-vanner-i-furuvik
- "Schimpanserna Linda och Manda får stanna i Furuviksparken" Sveriges Radio, 23.01.19 https://sverigesradio.se/artikel/7138393
- "Santino förvånar forskare", Arbetarbladet, 11.05.12 https://www.arbetarbladet.se/artikel/santino-forvanar-forskare
- "Schimpansernas "mamma" Ing-Marie Persson rasar mot Furuviksparkens planerade flytt av apor: "Rent djurplågeri, de tänker bara på pengar""Arbetarbladet, 17.11.16 https://www.arbetarbladet.se/artikel/schimpansernas-mamma-ing-marie-persson-rasar-mot-furuviksparkens-planerade-flytt-av-apor-rent-djurplageri-de-tanker-bara-pa-pengar
- Historien om Julius, Kristiansand Dyreparks nettsted, innhentet juli 2020, https://www.dyreparken.no/juliushistorie/
- "Female competition in chimpanzees",
Anne E. Pusey og Kara Schroepfer-Walker, The Royal Society Publishing, 05.12.13 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3826206/ - Historien om Julius, Kristiansand Dyreparks nettsted, innhentet juli 2020, https://www.dyreparken.no/juliushistorie/
- "Vil slakte ulveflokk", VG/NTB, 25.02.2003 https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/A2dzrx/vil-slakte-ulveflokk
- Dagbladet, 21.06.2002
- "Vil adoptere vill ulv", Drammens Tidende, 20.11.01 https://www.dt.no/nyheter/vil-adoptere-vill-ulv/s/2-2.1748-1.2906181
- "Noen som passer for meg", Aftenposten, 23.12.01 https://www.aftenposten.no/norge/i/0Vdm0/Noen-som-passer-for-meg
- "Vill tispe reddet ulv", Nationen, 14.03.06 https://www.nationen.no/article/vill-tispe-reddet-ulv/
- "Ulven Vilde avlives", NRK, 30.01.03 https://www.nrk.no/osloogviken/ulven-vilde-avlives-1.283231
- "Langedrag ulv skutt", VG, 25.02.03 https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/yv1W6a/langedrag-ulv-skutt
- "Rømte etter maken måtte bøte med livet", Laagendalsposten, 31.01.03 https://www.laagendalsposten.no/nyheter/romte-etter-maken-matte-bote-med-livet/s/2-2.1601-1.2397461
- "Blandade känslor på Kolmården sedan Vulko skjutits", Rovdjurcenteret, Rovdjurskolan, 19.04.07 http://www.rovdjursskolan.se/rovdjursnyheter/detalj/?Id=2625
- "Embla avlivet", Laagendalsposten, 26.06.07 https://www.laagendalsposten.no/nyheter/embla-avvlivet/s/2-2.1601-1.2440809
- "Varg rymde från park – hoppade över 4 meter högt stängsel", Aftonbladet, 07.12.19 https://www.aftonbladet.se/nyheter/a/Jowmoj/varg-rymde-fran-park--hoppade-over-4-meter-hogt-stangsel
- ”Historie”, Dyreparken i Kristiansand, innhentet juni 2020, https://www.dyreparken.no/historie/
- ”Veronica spiste 16 kilo stein, NRK, 29.01.04, https://www.nrk.no/sorlandet/veronica-spiste-16-kilo-stein-1.317452
- ”Antilope stanget i hjel sjiraffen Melvin i Kristiansand “, NRK, 06.04.15 https://www.nrk.no/sorlandet/antilope-stanget-i-hjel-sjiraffen-melvin-i-kristiansand-1.12296661
- ”Mann siktet for å ha forgiftet Julius”, VG, 15.03.19 https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/L08LxR/mann-siktet-for-aa-ha-forgiftet-julius
- "NOAH anmelder russen i pingvinsaken", Sunnmørsposten, 19.05.15 https://www.smp.no/nyheter/article10977934.ece
- “Rhino shot dead by poachers at French zoo“, The Guardian, 07.03.17 https://www.theguardian.com/world/2017/mar/07/rhino-shot-dead-by-poachers-at-french-zoo
- "Cincinnati zoo gorilla shot", CNN, 29.05.16 https://edition.cnn.com/2016/05/29/us/cincinnati-zoo-gorilla-shot/index.html
- “Sanctuaries or showbiz: what's the future of zoos?”, The Guardian, 23.03.16 https://www.theguardian.com/world/2016/mar/23/sanctuaries-or-showbiz-zoos-struggle-to-balance-conservation-and-entertainment; “Hippo in crate dies after trip to Calgary zoo”, The Star, 30.10.07 https://www.thestar.com/news/canada/2007/10/30/hippo_in_crate_dies_after_trip_to_calgary_zoo.html
- “Lion who died at safari park dubbed 'Britain's worst zoo' was POISONED amid calls for criminal investigation”, The Mirror, 03.02.18 https://www.mirror.co.uk/news/uk-news/lion-who-died-safari-park-11966316
- “Over 100 animals die in Dublin Zoo in two years (including some critically endangered ones)”, The Journal, 12.03.17 https://www.thejournal.ie/dublin-zoo-animal-deaths-3283532-Mar2017/
- "Kenguru i dyrepark steinet til døde fordi den ikke hoppet", ABC Nyheter, 23.04.18 https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2018/04/23/195390324/kenguru-i-dyrepark-steinet-til-dode-fordi-den-ikke-hoppet
- "More than 330 coins found in stomach of dead alligator at Nagoya zoo", Japan Times, 02.10.19 https://www.japantimes.co.jp/news/2019/10/02/national/330-coins-stomach-alligator-nagoya/
- “The zoo from hell: Giraffe dies after eating beachball-sized wad of plastic food wrappers at centre where animals devour rubbish just to survive”, Daily Mail, 13.03.12 https://www.dailymail.co.uk/news/article-2114298/Giraffe-beachball-sized-wad-plastic-food-wrappers-stomach-dies-nightmare-zoo-Indonesia-animals-kept-scandalous-conditions.html
- ”Lions are starving to death in a Sudan park. A worldwide campaign is underway to save them”, Washington Post, 21.01.20 https://www.washingtonpost.com/science/2020/01/21/sudan-starving-lions/
- “German zoo fire that killed 30 animals, including monkeys and gorillas, likely caused by illegal sky lanterns “, ABC News, 02.01.20 https://www.abc.net.au/news/2020-01-02/fire-apes-monkeys-among-30-animals-killed-in-german-zoo-blaze/11836856
- “A Kangaroo wouldn’t hop so zoo visitors stoned it to death”, Washington Post, 20.04.18 https://www.washingtonpost.com/news/animalia/wp/2018/04/20/a-kangaroo-wouldnt-hop-so-zoo-visitors-stoned-it-to-death/
- “Zoo Animals on the Loose After Deadly Flooding Hits Tbilisi, Georgia” NBC News, 15.06.15 https://www.nbcnews.com/news/world/lions-tigers-loose-tbilisi-georgia-after-flooding-destroys-zoo-enclosures-n375066
- ”Hundreds of zoos and aquariums accused of mistreating animals”, National Geographic, 15.08.19 https://www.nationalgeographic.com/animals/2019/08/waza-zoos-accused-of-mistreating-animals-wap-report/
- "Bruker bjørneparkene til jakttrening: – Bjørnene lider", TV2, 01.09.18 https://www.tv2.no/a/10051192/