Trafficking av dyr

Oppdatert 18.04.2024

Gjennom historien har anskaffelse av ville dyr vært et statussymbol og en måte å vise «dominans» over naturen. Dyrehagene står sentralt i den internasjonale handelen med ville dyr.

Mennesker de fleste steder i verden har tidlig fanget ville dyr og drevet handel med dem. Vikingene handlet over landegrensene med blant levende rovfugler som falker og hauker. I tidlig moderne tid (1450-1750) økte handelen med dyr kraftig, da dyr ble fraktet døde og levende fra Afrikanske kolonier for å vises frem i menangerier og dyrehager i Europa.¹ Dyrehageindsutrien har stått helt sentralt i handelen med ville dyr, og vært en pådriver for innfanging. Alt fra små, private dyrehager for dyresamlere til store dyrehager for publikum har en sentral rolle i både den illegale og legale handelen i dag.

En billionindustri

I dag er både illegal handel (trafficking/smugling) og legal handel med ville dyr og produkter fra dyr, en multibillionindustri, og en av de største årsakene til masseutryddelsen av arter. Det er anslått at millioner individer, og rundt 7000 arter påvirkes av trafficking.² Trafficking ødelegger økosystemer og påfører enkeltindivider av ulike dyr enorme lidelser og død. Miljøkriminalitet utgjør i dag det fjerde største, svarte markedet i verden etter narkotika, forfalskninger og menneskehandel.³

Smugling av dyr kan skje i forbindelse med kjæledyrindustrien, forskning, dyrehager, som “bushmeat” (eksotisk kjøtt), som trofèer eller kroppsdeler som ingredienser i tradisjonell folkemedisin, pynteprodukter og suvenirer. Absurde produkter med deler fra ville dyr er gjerne det som kommer i media og gjør folk kjent med trafficking-problemet: Den utrydningstruede pangolinen er verdens mest traffickerte dyr,⁴ på grunn av pangolinskjellet den er alene om å ha, og som brukes i tradisjonell kinesisk folkemedisin. På samme vis brukes også horn fra nesehorn, tigerbein og haifinner i produkter uten noen bevist medisinsk effekt.⁵ Antallet tigre har falt med 96% det siste århundret, og jakt på nesehorn i Sør Afrika økte med 9000% prosent fra 2007 til 2014.⁶ Også afrikansk elefant står i fare for utryddelse, og flere blir i dag tatt livet av for elfenben, enn det fødes nye elefanter.⁷ Elfenben ble som kjent brukt til en rekke pyntegjenstander, og er fortsatt ettertraktet for de som handler med ville dyr. Horn fra nesehorn selges for ca 400 000 kroner, en høyere kilopris enn gull, og elfenben og tigerbein går for flere tusen kroner kiloen på det svarte markedet. Krypskyttere er ofte bevæpnet, eller med sterk tilknytning til kriminelle grupper, og i nyere tid har minst 1000 viltvoktere blitt drept for å beskytte dyr mot krypskytting i verden over en periode på ti år.⁸

"Miljøkriminalitet utgjør i dag det fjerde største, svarte markedet i verden etter narkotika, forfalskninger og menneskehandel."

Midt i denne kampen på liv og død for å bevare et enkelt nesehorn, går trofèjegere inn og skyter de samme artene lovlig, og tar med seg trofèene hjem over landegrensene. Den lovlige handelen med trofèer er med på å legitimere trofèjakten, akkurat som den også er med å legitimere trafficking. Ragnhild Sollund, professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo, som har forsket på miljøkriminalitet i over ti år, uttaler: “Lov og straff er normdannende instrumenter vi har i samfunnet, som forteller borgerne hva som er rett og galt. Når handelen er regulert, ikke kriminalisert, sender det et sterkt signal om at denne virksomheten er legitim og moralsk forsvarlig.” Sollund mener den ulovlige handelen med ville dyr lettere kan stoppes eller reduseres ved kriminalisering enn i dagens situasjon: “Menneskehandel pågår i stort omfang, til tross for kriminalisering. At det foregår under jorden, gjør ikke at vi resignerer og sier at menneskehandel heller skal reguleres enn forbys”.⁹

Handelen med ville dyr kom ekstra i søkelyset i forbindelse med koronapandemier 2020. En rekke fagfolk tok til orde for å forby både all global handel med ville dyr.¹⁰ Den massive handelen - lovlig og ulovlig - med ville dyr, anses som en betydelig risiko for pandemier. Jakt av ville dyr ute i naturen, til både levendesalg og slakt, gir en høy risiko for smitteoverføring.¹¹ Forskere mener at jegere jevnlig får virus overført fra ville dyr, og kaller denne kontinuerlige blandingen av smittestoff for «viral chatter». Desto mer intens jakten på ville dyr er, desto mer blanding av smittestoff får man, og man øker sannsynligheten for at nye farlige virus oppstår.¹² FNs Food and Agricultural Organization skriver i sine oppdaterte råd at «folk bør ikke håndtere, slakte, flå, selge, tilberede eller konsumere kjøtt som kommer fra ville dyr».¹³ Ragnhild Sollund uttaler: «Så lenge handelen med ville dyr er tillatt og fortsetter i dagens omfang, vil vi se nye zoonoser.»¹⁴

“Lov og straff er normdannende instrumenter vi har i samfunnet, som forteller borgerne hva som er rett og galt. Når handelen er regulert, ikke kriminalisert, sender det et sterkt signal om at denne virksomheten er legitim og moralsk forsvarlig.”
-Ragnhild Sollund, professor i kriminologi

Hva har så handelen med ville dyr for ulike produkter, med dyrehager å gjøre? Dyrehager produserer ville dyr i fangenskap. De produserer også flere enn de kan huse. Dette skaper ville dyr som «varer» man ønsker avsetning av – og dette «behovet» for dyrehagen møter «behovet» til markedet for produkter fra ville dyr. Hva som kommer fra et oppavlet dyr eller et vilt dyr er ofte særdeles vanskelig å finne ut av. Noen dyrehager har endog avlen av ville dyr for å selge kroppsdeler eller selge dyrene til troféjakt som en av sine hovedformål – for eksempel de notoriske løveparkene i Sør-Afrika. Dyrehager som er avhengig av publikums gunst vil ikke assosieres med slik dyrehandel for produkter, men det viser seg at dyrehageindustrien og den globale dyrehandelen er nært knyttet til hverandre.

Dyreparker normaliserer handel med ville dyr

Lovlig handel med dyr mellom dyrehager skjer daglig. European Association of Zoos and Aquaria (EAZA) er en av verdens største dyreparkforeninger, med 410 medlemmer fra 47 land.¹⁵ EAZAs bevaringsprogram “European Endangered Species Program” (EEP), har en koordinator for hver art som avgjør hvilke dyr som skal avles med hvilke, på tvers av landegrensene. Koordinator for løver kan for eksempel si at løven i Kristiansand dyrepark må avles med løvinnen i København Zoo, og med noen pennestrøk bryte opp etablerte flokker eller familiegrupper, og flytte dyr frem og tilbake på tvers av landegrenser. Les mer om hvorvidt dyrehagene virkelig bidrar til bevaring her. Koordinatorer kan også bestemme at et dyr ikke er genetisk viktig, og ikke bør «ta opp plass». Det var nettopp dette som skjedde med sjiraffen Marius som vakte store reaksjoner over hele verden da han ble tatt livet av i København Zoo.¹⁶ Disse dyrene kalles «overskuddsdyr» - de er mange og de står sentralt i sammenhengen mellom dyrehager og dyrehandel. Les mer om overskuddsdyr.

"Koordinator for løver kan for eksempel si at løven i Kristiansand dyrepark må avles med løvinnen i København Zoo, og med noen pennestrøk bryte opp etablerte flokker eller familiegrupper, og flytte dyr frem og tilbake på tvers av landegrenser."

Dyrehager avler opp mange dyrearter som egentlig er underlagt strenge importrestriksjoner og forbud. Men på tross av disse forbudene flytter årlig EAZA ca. 25 000 individer i transaksjoner.¹⁷ Også norske dyreparker importerer og eksporterer dyr i stor skala, Kristiansand Dyrepark har gjort dette siden åpningen på 1960-tallet. Historiske notater viser hvordan dyrehagen var delaktig i import av viltfangede eksotiske dyr: "Har en bavian og en sjimpanseliknende apekatt fra Guinea, Afrika. Tilbys dyrehaven som en gave fra skipet, og kan sendes Dem fra Kiel ca 20.10. Begge friske. Svar utbes snarest. Vennligst mannskapet fra "Herborg" (Vaboens rederi)." Etter hvert ble det flere transaksjoner dyrehagene imellom. Kristiansand Dyrepark har blant annet hentet marekatter fra Sentral-Afrika, kameler fra England, sjimpanser fra Tyskland og Danmark, ulver fra Sverige, vaskebjørner fra Sverige og Danmark, tiger fra Sibir, løvetamariner fra Danmark og England, panda fra Spania, orangutang fra Tyskland og løver fra Danmark. De har også eksportert flere titalls kameler, noen til en canadisk dyrehandler, og andre til USA – dyreparken ble kjent som verdens største eksportør av kameler. Mange strutser og pandaer er også blitt eksportert. Sjøløver ble sendt til Skottland, for å gjøre plass til løver, og orangutangen Sol må flytte fra sin make i Kristiansand, for å avles på i Østerrike, etter ønske fra det europeiske bevaringsprogrammet for orangutanger.¹⁸ Sjimpansen Julius´ mindre kjente bror, Ola, ble som barn solgt til en svensk dyrehage som siden solgte ham videre til en thailandsk dyrehage, hvor han i mange år levde i et trangt bur. NOAH forsøkte å spore ham opp, men lykkes ikke, og ingen av dyrehagene kan nå svare på om han fortsatt lever eller hvilken skjebne han har fått. Les mer om Ola.

I “bevaringens navn” hender det også dyreparker får tillatelse til å fange inn utrydningstruede dyr fra det fri, og transportere dem fra frihet til et liv som utstillingsdyr. Det er for eksempel tidligere anslått at 70% av elefanter i dyrehager er viltfanget, og bevaringsprogrammer for utrydningstruede arter trenger «nye gener» for å kunne holde dyreparkenes små populasjoner genetisk friske.¹⁹

Dyrenes opplevelser

I antikkens Roma ble rundt en million dyr drept i kamper på Colloseum,²⁰ mange av disse var eksotiske dyr fra andre kontinenter, som bjørner, pantere, leoparder, løver og elefanter. Elefanter ble fanget ved at ridende menn jaget elefantene ned i dype groper, hvor de ble stående uten mat og vann til de var fysisk nedkjørt nok til å bli transportert uten protester. Bjørner ble fanget ved å skremme dem ut fra hiene, og mens de ennå var desorienterte fange dem i nett, for deretter å binde den til treplanker og sette den i et bur.²¹

Selv om transportmidler og fangstmetoder har modernisert seg, er innfanging og transport av ville dyr en enorm påkjenning for dyrene – som fortsatt kan koste dem livet. Hvordan elefanter fanges i det fri i moderne tid er skremmende likt metodene fra antikkens Roma: Elefantmødre drepes, mens elefantunger bindes fast og brytes ned uten mat og vann, for å gjøre dem resignerte.²² Når dyr i dag fraktes mellom dyrehager i spesialtilpassede bokser, står de ofte i timesvis på fly, båt eller veitransport. I tillegg til stresset dette utvilsomt påfører dyrene, er det heller ikke ufarlig. Dyr har dødd under slik transport, og Roger Watkins fra Miami Zoo, uttaler at dersom dyret begynner å bli stresset under transport “øker kroppstemperaturen og setter dyret i fare”.²³ Studier av tigre under transport viser at nivået av stresshormonet kortisol kunne være opptil 500% høyere under transport, og forbli forhøyet i 9-12 dager etter transporten.²⁴

Dyrehagenes avlsprogrammer, slik som EAZAs EEP-program, har databaser som ser systematisk etter individers genetikk, og tar lite hensyn til hvordan de reagerer på å flyttes fra sin familie eller flokk. For mange dyr adskillelse fra flokken en traumatisk opplevelse – dyr som gorillaer eller elefanter opplever dette som noe av det verste som kan skje dem. Når et dyr kommer frem til den nye dyreparken eller annet destinasjonsted, må det i tillegg ofte rett i isolasjon og karantene, mens det opplever forvirring, redsel og savn etter flokken. Det finnes mange eksempler på dyr som har fått mentale helseproblemer etter å ha blitt flyttet, les mer om zoochosis her.

"Studier av tigre under transport viser at nivået av stresshormonet kortisol kunne være opptil 500% høyere under transport, og forbli forhøyet i 9-12 dager etter transporten."

Ulovlig trafficking av dyr innebærer en enda større risiko for dyrene under transport, og 50-80% er estimert å dø underveis.²⁵ De kan være gjemt for tollvesenet, og skades eller miste livet på grunn av måten de blir gjemt på, eller de kan være utsatt for mishandling for å få dem til å være stille eller «usynlige», samtidig som dyrene er stresset og redde. Det er dokumentert at tukaner har fått nebbene tapet igjen, papegøyer er blitt presset inn i strømpebukser og fugler er blitt dopet eller fått øynene skadet så de ikke skal lage lyd når de ser sollys.²⁶ Studier viser at tre av fire smuglede jacopapegøyer dør under transport.²⁷

Dyr som blir konfiskert på grensen til Norge når ulovlig import oppdages, blir ofte stående i Mattilsynets varetekt på flyplassen i lang tid. Veterinærer som jobber på Gardermoen har vitnet om hvordan viltfangede papegøyer har stått i bur på flyplassen i månedsvis og skreket, for så å bli avlivet.²⁸ Avliving blir ofte skjebnen til dyrene, dersom en dyrepark ikke vil ha dem. Et eksempel fra 2014 omhandler en mann som hadde med seg 44 papegøyer på fergen fra Danmark til Kristiansand, men bare hadde tillatelse til 36. De siste 8 papegøyene ble tilbudt Kristiansand Dyrepark som takket nei, og dyrene ble avlivet.²⁹

Ved første øyekast kan det synes som om dyrehagene her spiller en rolle i å «redde» dyr som er endt opp i trafficking-industrien. Men bildet er mer flertydig: Dyrehagen tar sjelden imot dyr for dyrets skyld, og dyr det er mange av blir rutinemessig avlivet. Stort sett tar dyrehagene kun imot dyr dersom de er sjeldne eller med andre ord verdifulle. På denne måten kan noen dyreparker tjene indirekte på trafficking. En kilde fra Miljødirektoratet har forklart til norske forskere hvordan systemet med å omplassere konfiskerte dyr til dyrehager, er blitt utnyttet av traffickere: “Det er eksempler på personer i Norge, innen dyrehageindustrien, som er venner, og som blir enige om at en spør Mattilsynet om han eller hun kan ta over dyrene som er konfiskert.” Dette skal ha pågått i årevis, og ble oppdaget ved en tilfeldighet.³⁰

Problemene med lovlig handel med dyr

Lovverket som regulerer handel av eksotiske dyr, kan være ulikt fra land til land, men 183 land har sluttet seg til Washingtonkonvensjonen, også kalt CITES (The Convention of International Trade in Endangered Species of Wild Flora and Fauna). CITES-regelverket berører i praksis alle land i verden.³¹ Lover for import og eksport av utrydningstruede dyr i disse landene, forplikter seg til å være på nivå med, eller strengere enn CITES-regelverket. I Norge har vi for eksempel CITES-forskriften, som regulerer handel med eksotiske dyr, og som setter noen flere krav enn CITES.³²

Men CITES har imidlertid ikke som mål å stoppe handelen med ville dyr, heller ikke stoppe handel med truede dyr. Hensikten er å sørge for at handelen ikke resulterer i total utrydding. Dyr kategoriseres i tre ulike appendiks, som følger ulike krav for import og eksport. Appendiks I inkluderer dyr som er truet av utryddelse, og handel med disse er kun lovlig i spesielle tilfeller, blant annet til forskning og dyrehager. Appendiks II inneholder arter som ikke er truet i dag, men som står i fare for å bli det, men handelen krever ikke importtillatelse av CITES så lenge det sørges for at handelen «ikke bidrar til å true bestanden». De ulike lands egne lovverk kan allikevel kreve importtillatelse, slik som Norge.³³ Appendiks III inneholder arter der et eller flere CITES-land allerede regulerer handel av en art, og trenger hjelp av CITES til å samarbeide med andre land for å unngå ulovlig handel.

"Det vil si at med en gang en ny art blir oppført på CITES-listen, blir denne ettertraktet og mer verdifull – alle vil ha sine eksemplarer av artene som forsvinner."

En slik kategorisering har paradoksalt nok ført til større jakttrykk med en gang en art anses som truet av CITES. Trofèsamlere bruker CITES-listen for verdsetting av trofèer til sine samlinger. Det vil si at med en gang en ny art blir oppført på CITES-listen, blir denne ettertraktet og mer verdifull – alle vil ha sine eksemplarer av artene som forsvinner. Dette kan igjen føre til økt trafficking, fordi dyrene plutselig er mer verdifulle.³⁴ Forsker Ragnhild Sollund påpeker at et av problemet med CITES, er at avtalen sender blandede signaler. På den ene siden skal den regulere en handel som man ønsker skal fortsette fordi dyrene sees som ressurser, på den annen side skal den beskytte arter mot utryddelse.³⁵

Parallelle legale og illegale markeder

Handel med eksotiske dyr er uregulert i noen tilfeller, regulert i andre og forbudt i atter andre, og artenes status kan skifte fra en periode til en annen og avhenge av opprinnelsesland og andre faktorer. Dette gjør det vanskelig for tollvesenet å avdekke og håndheve trafficking. For å gjøre det enda vanskeligere, kan noen CITES-arter være lovlig å importere dersom de er avlet i fangenskap, men ikke hvis dyret er viltfanget. I andre tilfeller kan CITES gi tillatelse, men importen er forbudt etter nasjonalt lovverk. De artene som er ulovlig å importere, kan se identiske ut med de lovlige. Undersøkelser viser at «hvitevaskingforbrytelser», som å selge reptiler som oppavlede når de egentlig er viltfangede, foregår i stor grad. Interpol har også bekreftet at CITES-listede dyr og dyreprodukter traffickeres gjennom Europa.³⁶

I USA var det i løpet av en femårsperiode 2963 dokumenterte lovbrudd relatert til import av trofèer, som for eksempel dyreskinn fra ulovlige arter rullet inn i andre lovlige dyreskinn. Den største andelen av lovbrudd (54%) var brudd på lovverk som beskytter truede arter. Det er dokumentert en rekke måter å omgå systemet på, som å farge papegøyers fjær, forfalske dokumentene som skal følge dyret og si man har færre dyr enn man har – sistnevnte brukes gjerne for akvariefisk som sendes verden rundt i store antall.³⁷

"Undersøkelser viser at «hvitevaskingforbrytelser», som å selge reptiler som oppavlede når de egentlig er viltfangede, foregår i stor grad."

I boken “The Crimes of Wildlife Trafficking” (2019) av Ragnhild Sollund forteller kilder fra blant annet tollvesenet, hvordan noen traffickere bruker falske CITES-serfikater eller kopier. Særlig trofèjegere ønsker i økende grad å beholde CITES-serfikater som et ”diplom på veggen”, og tollmyndighetene ender opp med kopien, selv om de egentlig skal ha originaldokumentene. Deretter brukes dokumentene til å importere flere dyr ulovlig.³⁸

Dyrehager vil naturligvis ikke forbindes med trafficking. Likevel finnes det mange eksempler på dyrehagers involvering i trafficking. Noen ganger oppgis det at et dyr som importeres skal til en dyrehage som er involvert i prosessen, men så er sannheten at de skal selges til andre kunder:

I England ble en dyrehandler-sak rullet opp i 2004, som involverte tre dokumenterte dyrehager. “Overskuddsdyr” i hundretall ble solgt til en Belgisk trafficker (Chris Bienvenue), som hvitevasket handelen gjennom et firma kalt “Herne Breeding Centre”. Undercover-journalister fra The Observer, kjøpte to ringhalelemurer for å avdekke den illegale handelen. Avisen hadde også beviser på at Hamerton Zoo hadde solgt fire hvitfjessilkeaper til den belgiske traffickeren, som senere var til salgs i en dyrebutikk i Brussel. EU-regler sier at dyrehager kun kan utveksle dyr med andre godkjente dyrehager, uten penger involvert. Men The Observer hadde sett dokumentasjon på at tre dyrehager hadde solgt til dyrehandleren, som selv sier til Observers skjulte kamera, at han selger til hvem som helst og bryr seg ikke om dyrene ender opp døde.³⁹

I Indonesia i 2009 fant skogbruksdepartementet at tre dyrehager var involvert i trafficking med sumatratigre, orangutanger, tapirer, malayabjørner, leoparder, paradisfugler og kuskus, som alle var linket til korrupte dyrehageoffiserer. Tre av disse dyreparkene hevdet at de beskyttet utrydningstruede arter, mens de i virkeligheten var med på å utarme bestandene.⁴⁰

I 2020 rapporterte den britiske avisen The Independent at Sør-Afrika og Zimbabwe eksporterer et stort antall dyrearter til kinesiske dyrehandlere og dyrehager – og at legal og illegal eksport flyter i hverandre. Over 100 giraffer ble eksportert fra Sør-Afrika til dyrehager i Kina. Mange av dyrene var viltfangede, og så godt som alle sjimpanser som var blitt trenet for show i Kina var viltfangede fra Afrika. Rapportørene uttalte: “Den legale og den illegale handelen er så sammenblandet at de er funksjonelt umulige å separere.”⁴¹

Dyrehagene driver som sagt lovlig salg av levende ville dyr som tangerer det illegale markedet: I eksempelet med den «norske» sjimpansen Ola ser man hvordan et dyr selges fra en dyrehage til en annen til en tredje for så å «forsvinne» fra radaren og ingen kan lenger redegjøre for hvor dyret ender. Men også døde dyr og dyredeler selges lovlig fra dyrehagene – og bidrar til å komplisere kampen mot illegal handel med produkter fra ville dyr. Siden det er lovlig kalles det ikke trafficking, men tilbudet henvender seg de samme kunder som også er ute etter dyrene som selges via trafficking; de som vil ha ville dyr og deres kroppsdeler for produkter eller pynt. Slik sett er lovlig salg av ville dyr som produkter med på å legitimere folks ønske om å bruke ville dyr på denne måten, og opprettholde den globale handelen med ville dyr. Man skal huske på at handelen med ville dyr på asiatiske dyremarkeder heller ikke er ulovlig; ofte er handelen lovlig – men iblandet illegale produkter nettopp fordi man ikke kan se forskjell på disse.

"I eksempelet med den «norske» sjimpansen Ola ser man hvordan et dyr selges fra en dyrehage til en annen til en tredje for så å «forsvinne» fra radaren og ingen kan lenger redegjøre for hvor dyret ender."

Eksempel på at dyrehager selger døde ville dyr er København Zoo som avler snøugler, kongeørn og vandrefalk for å tas livet av og selge kroppen, blant annet til Norge - som kjøper dem lovlig, med CITES tillatelse, stopper dem ut og selger dem for ti ganger prisen som pyntegjenstander.⁴²

I 2007 avslørte avisen The Times i UK at en belgisk dyrehandler (Jean-Pierre Gerard) drev storstilt handel med døde dyr og dyredeler, som han fikk eller kjøpte fra et utstrakt nettverk av europeiske dyrehager. En kilde betegnet det som en «stadig strøm av døde dyr fra dyrehagene». Dyrehandleren uttalte selv til undercover-reportere: «Først prøver de å gi overskuddsdyrene til en annen dyrehage. Om det ikke går, må man drepe dem.» Dyrehandleren samarbeider også med et stort nettverk av andre dyrehandlere, som henvender seg til rike kunder som er ute etter utrydningstruede dyr. Undercoverjournalister fra The Sunday Times fikk vite at “for den rette prisen kan du få hvilket som helst dyr» og «ingen dyr er «off limits»». Det ble avdekket utstrakt handel med skinn og kroppsdeler fra store kattedyr fra dyrehager som et «smutthull» i forhold til forbud mot handel med disse dyrene.⁴³

De parallelle illegale og legale (herunder «smutthull» i lovverket) handelsveiene med levende og døde ville dyr er kompliserte og vanskelige å trenge inn i. De roterer imidlertid rundt samme «behov» for kunden; ville dyr som utstillingsobjekter og statussymbol. Og det er samme motivasjon for selgeren; å skape profitt ved å bruke ville dyr som handelsvare. Dyrehagene fremstår som en sentral del av å opprettholde både markedet og aksepten for ville dyr som utstillingsobjekter – enten de er levende eller døde.

NOAH har også avdekket ulovlig handel – trafficking - av dyr til dyrehage i Norge, da akvariet i Bergen hadde importert silkeaper uten tillatelse. Innførselsdokumenter som manglet var blant annet helseattest, attest på at apene kom fra et sted som hadde lov til å ha dem, samt attest på at Akvariet i Bergen var godkjent for apehold – noe de ikke var. Etter avsløringen hevdet direktøren at silkeapene ble sendt tilbake, men NOAH fikk filmet apene bak papir som dekket monteren i kjelleren til akvariet. Saken endte med at direktøren gikk av og Akvariet mistet sitt medlemskap i EAZA på grunn av dyresmugling. Men NOAHs anmeldelse ble ikke fulgt opp av politiet, og Mattilsynet (den gang Dyrehelsetilsynet) lot silkeapene bli i akvariet – noe som førte til at de alle døde av ulike skader på grunn av fangenskapet.⁴⁴

1. ”The crimes of wildlife trafficking”, Ragnhild Sollund, Routeledge (2019)
2. “World Wildlife Crime Report”, United Nations, Office of drugs and crimes (2020) https://www.unodc.org/unodc/en/data-and-analysis/wildlife.html
3. ”Økt straff for handel med truede arter”, Regjeringen, 15.06.18 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/okt-straff-for-handel-med-truede-arter/id2604621/
4. ”Pangolins”, National Geographic https://www.nationalgeographic.com/animals/mammals/group/pangolins/
5. “China's medicinal tiger bones and rhino horns: tradition or travesty?”, Taiwan News, 08.11.18 https://www.taiwannews.com.tw/en/news/3570349
6. ”The strange figures behind a secret trade”, BBC,  https://www.bbc.co.uk/news/resources/idt-sh/rhino_poaching
7. ”African elephants 'killed faster than they are being born'”, The Guardian, 03.03.16 https://www.theguardian.com/environment/2016/mar/03/african-elephants-killed-faster-than-they-are-being-born
8. ”The crimes of wildlife trafficking”, Ragnhild Sollund, Routeledge (2019)
9. ”Forby all handel med ville dyr”, NRK, 15.04.20 https://www.nrk.no/ytring/forby-all-handel-med-ville-dyr-1.14981596
10. “To prevent the next corona virus, stop the global wildlife trade, experts say”. New York Times, 19.02.20
11. " The impact of climate change and other factors on zoonotic diseases", Preneshni R. Naicker,
    Division of Medical Microbiology, Department of Pathology, Stellenbosch University, South Africa, https://www.acmicrob.com/microbiology/the-impact-of-climate-change-and-other-factors-on-zoonotic-diseases.php?aid=220
12. "Bushmeat hunting, deforestation, and prediction of zoonoses emergence", Wolfe ND, Daszak P, Kilpatrick AM, Burke DS. Emerg Infect Dis. 2005;11(12):1822-1827, https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3367616/
13. " Novel Coronavirus (COVID-19)", FAO, 2020, http://www.fao.org/2019-ncov/en/
14. Klassekampen, 29.2.20
15. «EAZA Position Statement on Council Regulation 1/2005: Protection of Animals during Transport» (2012) https://www.eaza.net/assets/Uploads/Position-statements/2010-12-EAZA-Position-Paper-on-Animal-Transport-final.pdf
16. ”The killing of Marius the giraffe opens an important debate about genetics, animal rights and zoo inbreeding”, Independent, 10.02.14 https://www.independent.co.uk/news/world/europe/the-killing-of-marius-the-giraffe-opens-an-important-debate-about-genetics-animal-rights-and-zoo-9120219.html
17. “EAZA Position Statement on Protection of Animals during Transport”, EAZA (2010) https://www.eaza.net/assets/Up;‘A Review of the Welfare of Zoo Elephants in Europe’, R Clubb and G Mason (2002)
18. ”Historie”, Dyreparken i Kristiansand, https://www.dyreparken.no/historie/
19. ‘A Review of the Welfare of Zoo Elephants in Europe’, R. Clubb and G Mason (2002)
20. " How many people and animals died in the Colosseum?", Rome.us, https://rome.us/ask-us/how-many-people-and-animals-died-in-the-colosseum.html
21. The Exotic Animal Traffickers of Ancient Rome, The Atlantic, 30.03.16 https://www.theatlantic.com/science/archive/2016/03/exotic-animals-ancient-rome/475704/
22. ”Baby elephants captured, mistreated, to supply Thailand's tourism industry”, The Sydney Morning Herald, 09.07.14 https://www.smh.com.au/environment/conservation/baby-elephants-captured-mistreated-to-supply-thailands-tourism-industry-20140709-zt0xw.html
23. ”From A to Z; how animals get to aquariums and zoos and everywhere in between”, American Shipper, 20.08.19 https://www.freightwaves.com/news/from-a-to-z-how-animals-get-to-aquariums-and-zoos-and-everywhere-in-between
24. “The Effects of Transport Stress on Tiger Physiology and Behavior”, Daniel P. Dembiec et. Al. 29.10.03 https://onlinelibrary.wiley.com/doi/pdf/10.1002/zoo.20012
25. “Animal Geographies: Place, Politics, and Identity in the Nature-culture Borderlands”, Jennifer Wolch og Jody Emel,Verso (1998) https://books.google.no/books?id=-AWag5IvaHkC&pg=PA6&lpg=PA6&dq=millions+animals+die+transportation+illegal+wildlife+trade&source=bl&ots=dEPKwiKxFb&sig=ACfU3U3WTfSTN0aYeAXGYptnhMrhXZK87w&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiWk9bem6jqAhU9wcQBHTmDDsIQ6AEwEXoECAwQAQ#v=onepage&q=millions%20animals%20die%20transportation%20illegal%20wildlife%20trade&f=false
26. “Crimes Against Nature: Illegal Industries and the Global Environment”, Donald R. Liddich, Greenwood (2011) https://books.google.no/books?id=iS9tbC7mLIUC&pg=PA42&lpg=PA42&dq=animals+die+transportation+illegal&source=bl&ots=m9QFiwRXir&sig=ACfU3U2i2m0MLlFSVFsM5zHSaRH8epMr6Q&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwj8hYDvl6jqAhXLwqYKHf-jBWQQ6AEwF3oECAgQAQ#v=onepage&q=animals%20die%20transportation%20illegal&f=false
27. ”The crimes of wildlife trafficking”, Ragnhild Sollund, Routeledge (2019)
28. ”The crimes of wildlife trafficking”, Ragnhild Sollund, Routeledge (2019)
29. ”The crimes of wildlife trafficking”, Ragnhild Sollund, Routeledge (2019)
30. ”The crimes of wildlife trafficking”, Ragnhild Sollund, Routeledge (2019)
31. ”Parties”, CITES, https://www.cites.org/eng/disc/parties/index.php
32. “Forskrift om innførsel, utførsel, besittelse mv. av truede arter av vill fauna og flora (CITES-forskriften)”, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-06-15-889
33. “Forskrift om innførsel, utførsel, besittelse mv. av truede arter av vill fauna og flora (CITES-forskriften)”, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-06-15-889
34. ”The crimes of wildlife trafficking”, Ragnhild Sollund, Routeledge (2019)
35. ”The crimes of wildlife trafficking”, Ragnhild Sollund, Routeledge (2019)
36. ”The crimes of wildlife trafficking”, Ragnhild Sollund, Routeledge (2019)
37. ”Forby all handel med ville dyr”, NRK, 15.04.20 https://www.nrk.no/ytring/forby-all-handel-med-ville-dyr-1.14981596
38. ”The crimes of wildlife trafficking”, Ragnhild Sollund, Routeledge (2019)
39. “Revealed: UK zoos caught in rare wildlife trade with dealer”, The Guardian, 28.03.04 https://www.theguardian.com/environment/2004/mar/28/animalrights.conservationandendangeredspecies
40. ”The crimes of wildlife trafficking”, Ragnhild Sollund, Routeledge (2019)
41. "South Africa traffics thousands of endangered wild animals to China in ‘corrupt and growing’ trade, investigation finds", 17.05.2020, The Independent, https://www.independent.co.uk/news/world/africa/china-wildlife-trade-coronavirus-south-africa-illegal-rhino-lion-bat-ems-a9513226.html
42. ”The crimes of wildlife trafficking”, Ragnhild Sollund, Routeledge (2019)
43. " For a price I can get you any animal", The Times, 22.7. 2007, https://www.thetimes.co.uk/article/for-a-price-i-can-get-you-any-animal-xczhqgwcznd
44. ”Vil kaste ut akvariet”,Bergens Tidende 19.04.02 https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/zOmKv/vil-kaste-ut-akvariet