Trening

Når man omgås potensielt farlige dyr som man skal ha under total kontroll og i tillegg kreve unaturlige prestasjoner av, kommer man vanskelig bort fra å bruke fysiske maktmidler. Treningen i sirkus er imidlertid omspunnet av myter og illusjoner som står i sterk kontrast til de funnene avsløringer og undersøkelser viser.

Trening av nye sirkusnumre gjøres ikke åpenlyst – de fleste dyr trenes intenst på sine numre før de begynner å opptre. “Treninger” gjennom sesongen er kun repetisjoner:1 Hvis et dyr er trenet til å løfte foten ved at en krok stikkes under fotbladet eller i knefolden, kan treneren bare gjøre en liten bevegelse med en pinne som ligner kroken for at dyret skal huske tidligere erfaringer og smerte, og adlyde. For mange dyr, blant annet viltfangede dyr, utføres treningen og temmingen på egne treningsanlegg, og den som presenterer dyret i et sirkus behøver ikke å ha hatt noe med selve treningen å gjøre.2 Dyr selges også ferdigtrente fra anlegget, videre til sirkus og dyrehager.3Arild Arnardo sier:“De dyrene som brukes i et cirkus har gjennomgått hard trening og opplæring før de så og si slippes løs i cirkusmanesjen.”4

Skjulte tvangsmidler

Store dyr som elefanter kan være et farlig dyr. Er man åpenlyst ondskapsfull mot dem over lengre tid, risikerer man angrep. Det finnes imidlertid mer sofistikerte måter å kontrollere og undertrykke et slikt dyr.

"Elefantkroken blir betegnet som et uunnværlig instrument i temmingen av en elefant (...) og kamufleres gjerne i en dusk, eller den byttes etterhvert ut med en pisk."

Smerte- og ubehagstimuli, som ikke elefanten – og langt mindre publikum – direkte forbinder med treneren, finner svært ofte sted. Elefantkroken blir betegnet som et uunnværlig instrument i temmingen av en elefant.5 Den utsetter følsomme punkter på dyrets kropp for stikk. I sirkus kamufleres gjerne elefantkroken i en dusk, eller den byttes etterhvert ut med en pisk. Et fotografi av Arild Arnardo som ung i opptreden med elefanten Sandra, viser en typisk bruk av slik krok: I en hånden har Arnardo en pisk, og i den andre hånden og en elefantkrok-lignende stokk med dusk i enden som stikkes inn i elefantens venstre forknefold for å løfte benet:6 “Elefantkroken er et uunnværlig redskap når man arbeider med elefanter (…) Dens fremste formål er å utøve trykk på følsomme steder på kroppen, for å få elefanten til å bevege seg bort i fra trykkkilden.”7 Mer tradisjonell vold brukes også på store dyr, illustrert av en dyrepasser i Merano på spørsmål fra en journalist: “Straffer du dem? Slår dem? Jeg ville lyve hvis jeg sa jeg ikke gjorde det. Som et barn trenger elefanten å vite det hvis den gjør noe galt.”8

Undersøkelser viser at kameler, hester, lamaer og alle typer større dyr blir utsatt for vold.9 Innenfor hestedressur er tvangsmidlene som brukes mer dramatiske desto større krav som settes til dyrene. For at hester skal hoppe høyt over hindre er det for eksempel dokumentert bruk av strøm-hinder,10 eller, som i Norge, slag over beina til hesten ved hopp og bruk av sviende salve på hinderet.11

“Straffer du dem? Slår dem? Jeg ville lyve hvis jeg sa jeg ikke gjorde det. Som et barn trenger elefanten å vite det hvis den gjør noe galt.”
- Quaiser, tidligere elefanttrener for Merano12

Nedbinding av hestens hode for å få den under større kontroll under øvelser som kan gjøre den redd, er ren rutine. Det samme er bruk av diverse dressurbitt, som påfører hesten fysisk smerte, og beskrives i Stortingsmeldingen om dyrevern som “rent torturredsskap”.13

Øvelsen i seg selv

Mange av øvelsene dyrene tvinges til å utføre i sirkus er fysisk belastende og lidelsesfulle i seg selv. For et dyr som elefant, som ikke kan ligge mer enn et par timer på en side før organene tar skade,14 kan det være svært skadelig å bli tvunget til unormale fysiske utfordringer: Det å stå på hodet, forbeina eller balansere oppå hverandre kan være direkte smertefullt.

"Innenfor hestedressur er tvangsmidlene som brukes mer dramatiske desto større krav som settes til dyrene. For at hester skal hoppe høyt over hindre er det for eksempel dokumentert bruk av strøm-hinder"

Det samme gjelder mange av de ekstreme øvelsene hester, hunder og andre dyr utsettes for. Hvordan har man for eksempel fått en hund til å balansere på forhjulet til en sykkel? Øvelsen er i seg selv ubehagelig, og gir en utrygghetsfølelse fordi dyret balanserer på et tynt hjul samtidig som det beveger seg i stor fart baklengs. Hvor mange ganger har dyret falt av, og hva er det som får hunden til å utholde et ubehag på denne måten? Sannsynligheten er stor for at motivasjonen er å unngå ubehag forbundet med å ikke utføre øvelsene, på samme måte som hester ikke løper unna en skremmende situasjon fordi smerten i bittet blir for stor hvis de prøver.

Hva avsløringer kan vise

Sirkusfamilien Chipperfield i England var velansett i sirkusmiljøet, de har temmet og solgt over 1000 tigre og løver i tillegg til elefanter og isbjørner, til sirkus og dyretrenere i England, Tyskland, Frankrike og USA.15 I 1998 avslørte Animal Defenders International sjokkerende dyremishandling i familiens treningsanlegg, og flere andre sirkus i Storbritannia i perioden september 1996 til januar 1998. 7 000 timer med observasjoner og over 800 timer med videofilm avslører grov dyremishandling.16 Tre av Chipperfields mest sentrale personer, inkludert Englands “sirkusdronning” Mary Chipperfield, ble dømt for dyremishandling på bakgrunn av dokumentasjonen.

"Før avsløringene var det ingen kritikk av Chipperfield fra sirkusmiljøet selv, til tross for at alle de som har kjøpt dyr fra dem nødvendigvis måtte kunne se at dyrene hadde vært mishandlet."

Elefanter ble rutinemessig slått med jernstenger, en babysjimpanse ble sparket, og om natten ble hun sperret inne i et bur hvor hun ikke kunne reise seg.17 Kameler ble pisket og slått med kosteskaft.18 Tigre, løver og bjørner ble slått med metallstenger.19 Før avsløringene var det imidlertid ingen kritikk av Chipperfield fra sirkusmiljøet selv, til tross for at alle de som har kjøpt dyr fra dem nødvendigvis måtte kunne se at dyrene hadde vært mishandlet. Tvert imot har en av de dømte fått arbeid ved et fransk sirkus med trening av løver og tigre, og i løpet av 2003 har Chipperfields fortsatt å selge elefanter over hele verden.20

Andre avsløringer har også ført til at flere sirkus er blitt ført for retten, som for eksempel daværende verdens største sirkus Ringling Bros. and Barnum & Bailey Circus, som i 2011 ble anklaget for dyremishandling. Saken endte med et forlik på 270 000 dollar, og krav om at sirkuset måtte innføre nye treningsmetoder.21

Akseptert voldsomhet

Mye tyder på at de metodene som sjokkerer den uinnvidde, er ren rutine innenfor dyretemmermiljøet – og internasjonalt akseptert. En dansk sirkusviter sier følgende: ”Elefanter er ikke bare et stille, godmodig og rolig dyr som bare vokser opp uten problemer. Den skal oppdras og til tider også temmelig kontant. Hvis ikke treneren er leder av flokken og setter seg i respekt ville det være umulig å ha elefanter i sirkus (…) En veldressert elefant lystrer det minste vink fra sin ´herre` (…) Jeg er helt klar over, at noen dyr krever en noe barsk behandling.”22

Samme mentalitet finner man hos en svensk “elefantrådgiver” som trener dyr i sirkus og dyrehager i hele verden etter å ha vært ansatt 30 år i dyrehagen Skansen i Sverige: “Elefanter er ikke så medgjørlige og vennlige skapninger som folk tror (…) Regel nummer en er å ha full dominans på samme måte som elefanter blir dominert av flokklederen (…) Uten respekt, og total generell lydighet, kan elefanten en dag ikke følge ordren din(…) Å opptre foran publikum med en elefant som ikke er under kontroll, er å med vilje risikere andres liv og helse (…) Å trene voksne hanner er alltid som å balansere på et barberblad, men det kan av og til fungere.”23

 “Jeg har ofte hørt at disiplin er naturlig for elefanter. Jeg aner ikke hvordan denne myten har oppstått, men jeg har aldri sett en kalv `disiplineres´. Beskyttet, trøstet og reddet – ja, men straffet – nei."
-Elefantforsker Joyce Poole

Heller ikke Arnardo eller andre norske sirkusdirektører benekter bruk av tvangsmidler som for eksempel elefantkrok, tvert imot prøver man å fremstille underkuingen som positivt: “ (…) dessuten forteller psykologien oss at såvel dyr som mennesker inntil et visst punkt liker å bli kontrollert, opplært og hersket over (…) det de aller fleste barn roper etter når de gjør ugang, er oppmerksomhet og grenser. Det får dyrene i cirkus.”24

Den tidligere dyretreneren fra Hollywood, Pat Derby, oppsummerer situasjonen i verdens sirkuser på følgende måte: “Etter 25 år hvor jeg har sett og observert ulike sirkuser, vet jeg at det ikke finnes snille dyretemmere.”25

Er disiplin “naturlig” for dyr?

Sirkusene hevder at dyr “liker” eller finner det naturlig å bli disiplinert. Men adferdseksperter og forskere som har studert de samme dyrene under naturlige forhold, støtter ikke opp om dette synet. Tvert imot virker det som om dominansen i seg selv også oppleves som svært negativ og unaturlig for dyrene. Elefantforsker Joyce Pool sier: “Jeg har ofte hørt at disiplin er naturlig for elefanter. Jeg aner ikke hvordan denne myten har oppstått, men jeg har aldri sett en kalv `disiplineres´. Beskyttet, trøstet og reddet – ja, men straffet – nei.”26

“Etter 25 år hvor jeg har sett og observert ulike sirkuser, vet jeg at det ikke finnes snille dyretemmere.”
-Tidligere dyretrener Pat Derby

Om hunder sier adferdsekspert Turid Rugaas: Hunder er konfliktløsende flokkdyr (…) Det hunder finner truende hos oss mennesker er blant annet sinne og aggresjon, at vi går rett mot dem, bøyer oss over dem, holder dem fast og lignende. Hvorfor i alle dager skal vi opptre truende overfor en hund? Det finnes ingen grunn til det og ingen unnskyldning heller.”27

Kilder

  1. I livets manesje – en reise med cirkus Arnardo i går, i dag og i morgen.”, Finn Jor & Jørn-Kr. Jørgensen, Grøndahl Dreyer, 1998
  2. The ugliest show on earth – the use of animals in circuses”, rapport fra Animal Defenders International 1998; “The land of sawdust and spangles – a world in miniatyre”, Francis Beverly Kelley, National Geographic, no. 4, oktober 1931
  3. “The land of sawdust and spangles – a world in miniatyre”, Francis Beverly Kelley, National Geographic, no. 4, 10.1931; Animal Defenders International, beretning om filmavsløringer mot Chipperfield på www.ad-international.org
  4. “I livets manesje – en reise med cirkus Arnardo i går, i dag og i morgen.”, Finn Jor & Jørn-Kr. Jørgensen, Grøndahl Dreyer (1998)
  5. «Restraint and Handling of Wild and Domestic Animals», Fowler Murray, Iowa State University Press (1995)
  6. “I livets manesje – en reise med cirkus Arnardo i går, i dag og i morgen.”, Finn Jor & Jørn-Kr. Jørgensen, Grøndahl Dreyer (1998)
  7. «Restraint and Handling of Wild and Domestic Animals», Fowler Murray, Iowa State University Press, 1995
  8. Meranos elefanttrener Quaiser i Dagbladet 15.09.96
  9. “The ugliest show on earth – the use of animals in circuses”, rapport fra Animal Defenders International 1998
  10. Stortingsmelding nr. 12 om dyrehold og dyrevelferd 2002-2003
  11. Stortingsmelding nr. 12 om dyrehold og dyrevelferd 2002-2003
  12. Meranos elefanttrener Quaiser i Dagbladet 15.09.96
  13. Stortingsmelding nr. 12 om dyrehold og dyrevelferd 2002-2003
  14. “The trials of life”, David Attenborough, Collins (1990); “Se på Dyrene”, Desmond Morris, Gyldendal (1990)
  15. Animal Defenders International, beretning om filmavsløringer mot Chipperfield på www.ad-international.org
  16. The ugliest show on earth – the use of animals in circuses”, rapport fra Animal Defenders International 1998
  17. The ugliest show on earth – the use of animals in circuses”, rapport fra Animal Defenders International 1998
  18. The ugliest show on earth – the use of animals in circuses”, rapport fra Animal Defenders International 1998
  19. The ugliest show on earth – the use of animals in circuses”, rapport fra Animal Defenders International 1998
  20. Animal Defenders International, beretning om filmavsløringer mot Chipperfield på www.ad-international.org
  21. CNN,"USDA fines Ringling Bros. Circus over treatment of animals", 29.11.11 https://edition.cnn.com/2011/11/29/us/ringling-bros-fine/index.html
  22. Nettside som presenterer skandinaviske sirkus og tilknyttede artister, www.cirkusskandinavia.dk
  23. Elefantkonsulent Dan Köhl, www.elephant.se
  24. “I livets manesje – en reise med cirkus Arnardo i går, i dag og i morgen.”, Finn Jor & Jørn-Kr. Jørgensen, Grøndahl Dreyer (1998)
  25. Pat Derby, sitert på nettsidene til Compassion over Killing, http://www.cok.net/lit/circus.php
  26. Joyce Poole, Keynote Address to the 22nd Annual Elephant Managers Workshop, Disney’s Animal Kingdom, November 9 – 12, 2001
  27. “På talefot med hunden”, Turid Rugaas, Canis Forlag, 2000.
Hovedfoto: Peta

Fakta

  • For mange dyr utføres treningen og temmingen på egne treningsanlegg som deretter selger dyrene videre.
  • En elefantkrok er et redskap som utsetter følsomme punkter på dyrets kropp for stikk, og er hyppig brukt under trening av elefanter.
  • Mange av øvelsene dyrene tvinges til å gjøre er smertefulle, som f. eks. å stå på hodet, forbeina eller balansere oppå hverandre.
  • Hestens hode blir rutinemessig bundet ned for større kontroll under øvelser, og det brukes ofte svært skarpe dressurbitt.
  • For å få hester i sirkus til å hoppe høyere er bruken av strøm-hinder blitt dokumentert.